På 27 år har gapet mellom menns og kvinners yrkesdeltagelse krympet med bare to prosentpoeng. I 2018 var 45 prosent av kvinner over 15 år i arbeid, mot 71 prosent av menn, ifølge en ny rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), som er FNs organisasjon for arbeidslivet.
Kjønnsgapet kommer på tross av at 70 prosent av kvinner i en spørreundersøkelse i utvalgte land verden over sier at de aller helst ville vært i lønnet arbeid. Også i regioner der kvinner har lav deltagelse i yrkeslivet, som i Nord-Afrika og Midtøsten, var det et flertall av kvinner som sa at de helst ville være i lønnet arbeid.
Det går derfor ikke an, heter det i ILO-rapporten, å hevde at forskjellen i kvinners og menns yrkesdeltagelse skyldes at kvinner ikke ønsker å arbeide utenfor hjemmet. I undersøkelsen ga også et flertall av menn uttrykk for at de støttet kvinners yrkesdeltagelse.
Afrika på topp – Asia på bunn
Globale tall dekker over store ulikheter mellom regioner. Den nye ILO-rapporten, som ble publisert onsdag, inneholder tall for perioden fra 1991 og fram til i fjor. I Latin-Amerika økte kvinners yrkesdeltagelse fram til 2012, men har deretter stagnert. I Afrika sør for Sahara har kvinners deltagelse i yrkeslivet økt til 59 prosent, og forskjellen i andelen yrkesaktive menn og kvinner er redusert.
I Asia har derimot kjønnsgapet i yrkesdeltagelse økt. Ifølge ILO-rapporten gjelder dette særlig i raskt voksende økonomier som India og Kina. Rapporten viser til den raske omstillingen fra en økonomi basert på landbruk til industri og servicenæringer som en årsak.
Men andre forhold spiller også inn, blant annet mangel på barnehager og andre tilbud som gjør det mulig for kvinner å kombinere arbeid og familie. Også sosiale oppfatninger om hvilke arbeidsoppgaver som anses som akseptable for kvinner har betydning.
Globalt lønnsgap: 20 prosent
Kvinner får fortsatt mindre enn menn i lønn, og globalt utgjør dette lønnsgapet i gjennomsnitt nærmere 20 prosent. Kvinner «straffes» for å bli mødre ved å tjene mindre gjennom hele arbeidslivet, mens fedre opplever det motsatte. Kvinner får mindre uttelling lønnsmessig av å ta utdanning.
ILO peker på skjevhet i omsorgsoppgaver som en viktig årsak til ulikhet i arbeidslivet. Kvinners og menns andel av husarbeid og omsorg for barn og andre familiemedlemmer har endret seg lite. Globalt står kvinner for 4 timer og 25 minutter ubetalt arbeid i hjemmet, mens menn står for 1 time og 23 minutter.
– På de siste tjue årene har tiden kvinner bruker på ubetalt omsorgsarbeid og husarbeid knapt gått ned, mens mennenes andel har økt med bare åtte minutter hver dag. I dette tempoet vil det ta mer enn 200 år å oppnå likhet i tiden som brukes på omsorg, sier Manuela Tomei, direktør for arbeidsvilkår og likestilling i ILO i en pressemelding.
Uformell sektor
I mange mellom- og lavinntektsland er kvinner oftere sysselsatt i uformelle jobber, uten formelle arbeidskontrakter og med svake rettigheter.
I Afrika sør for Sahara er dette baksida av medaljen: Kvinners deltagelse i yrkeslivet er høy, men det er flere kvinner enn menn som jobber i uformell sektor. Også i et flertall land i Sørøst-Asia og Latin-Amerika er kvinner i flertall i slike jobber.
Noen av disse kvinnene er entreprenører som har startet opp for seg selv, men et flertall er i mer tilfeldige jobber eller sysselsatt i familiebedrifter uten formelle kontrakter.
Rapporten tar også for seg kvinner i lederstillinger. I 2018 var andelen kvinner i lederstillinger 27,1 prosent. Det er en liten økning på to prosentpoeng siden 1991. Utviklingen har vært positiv i alle deler av verden, men Amerika (Nord-Amerika og Latin-Amerika kombinert) har kommet lengst med en andel kvinner i lederstillinger på 39 prosent.
