Etter 10 år med norske engasjement i to ulike Kongobasseng-fond er situasjon for den omfattende regnskogen blitt verre. Tall fra Global Forest Watch for 2018 viser at avskoging i DR Kongo har stabilisert seg på et jevnt høyt nivå. Mens i de mindre landene i nord, Gabon og Republikken Kongo, er fortsatt avskogingen «stabilt lavt».
DR Kongo fikk en ny president i januar 2019, for første gang på 18 år, etter et omstridt valgresultat. Den nye regjeringen sier at en av femten innsatsområder er «kampen mot klimaendringer og tilrettelegging for bærekraftig utvikling».
Nye strategier
I en rapport skrevet av Norges spesialutsending for klima og skog i Kongo, heter det at der er «positivt å merke seg at president Tshisekedi allerede har deltatt aktivt på internasjonale møteplasser rundt klimaspørsmål». I diplomatspråket innrømmes det at samarbeidet med landets miljødepartementet har vært «utfordrende» og at «to programmer innenfor departementets ansvarsvarsområde foreløpig er satt på vent». Det dreier seg om kongolesiske miljøministere som har delt ut hogstkonsesjoner i strid med loven og avtaler.
Nå satses det på to nye strategier i DR Kongo, litt fjernt fra det som vanligvis forbindes med skogbevaring:
Stanse befolkningsvekst
DR Kongo er blant landene i verden med høyest befolkningsvekst. Det er et stort udekket behov for prevensjonsmidler i landet. Nå skal tilgangen til prevensjonsmidler økes. I forklaringen på hvorfor dette er noe fondet Central African Forest Initiative (CAFI) bør engasjere seg i heter det: «Å styrke bruken av moderne prevensjon er ansett som et viktig tiltak for at jenter og kvinner får kontroll over egen kropp, samt for å redusere mødredødelighet, bidra til økonomisk bærekraft og indirekte redusere presset på naturressursene og skogen».
Jordbruksutvikling i savanneområder
Småskala svedjejordbruk er hovedårsaken til avskoging i DR Kongo. Miljøvernere frykter likevel at mer industrielt jordbruk kan utvikle seg på sikt. Der har allerede Kina og Russland vist interesse. Kongos strategi er at jordbruksutviklingen i størst mulig grad skal orienteres mot savanne-områder og områder med degradert skog. CAFI skal derfor bidra med teknisk støtte til jordbruksutvikling i slike områder.
Skogprogrammet har ikke oppnådd mange av milepælene som er satt for perioden 2016 – 2020.
- Flere programmer har tatt lang tid å komme i gang
- Det har være omfattende utskiftninger på politiske nivå og liten stabilitet i administrasjonen
- Landets styresett er «utfordrende».
Utskiftninger skaper optimisme
Også Gabon har vært rammet av korrupsjonsskandaler. Men norske skogdiplomater er tydelig fornøyd med nye politiske omrokkeringer etter som nye store avtaler er gjort med landet og undertegnet av klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Både forrige miljøminister og visepresidenten i Gabon var innblandet i ulovlig eksport av tømmer. 392 kontainere med ulovlig hogst ble først beslaglagt og deretter forsvant fra havna. De ble sparket. I juni ble Lee White, en opprinnelig britisk biolog, utnevnt som miljøminister. Han hadde i ti år ledet det gabonske nasjonalparkbyrået som betraktes som veldrevet.
Gabon har forpliktet seg til å ta vare på 98,3 prosent av skogen (som dekker 88 prosent av landarealet) på permanent basis. Avtalen som Elvestuen undertegnet med White har en økonomisk ramme på nærmere 1,5 milliarder kroner over ti år. Det er den første resultatbaserte avtalen som inngås med et afrikansk land på nasjonalt nivå.
I september inngikk CAFI, med Frankrike i spissen, en intensjonsavtale med det Republikken Kongo, et land der det nå letes etter olje. Det er et land med viktige skog- og torvmyr-områder som myndighetene nå sier de skal beskytte.
Norge har lenge vært nærmest alene som storgiver til CAFI-fondet. Frankrike har også vært med, og øker nå innsatsen. Nå «etter lang innsats» har Tyskland, EU og Sør-Korea sagt at de vil bidra til fondet.
