Les bakgrunn her: Wara ga Etiopia norsk gulrot i forkant av ny returavtale
Sivertsen mener at det overordnede målet med bistand skal være å bidra til fattigdomsreduksjon, noe også stortingsflertallet har understreket. Samtidig har hun merket seg debatten nylig om bistand og returavtaler, der Frp-politikere fremmet et annet syn enn KrFs nye utviklingsminister.
– Det er viktig at Ulstein står opp mot press fra andre i regjeringskollegiet som ønsker å bruke bistanden til å fremme norske interesser. Det gjelder uansett om det er innvandring, næringsinteresser eller sikkerhetspolitikk, sier hun.
Sivertsen mener at en sammenblanding av norske egeninteresser og bistand vil svekke både legitimiteten og effekten av bistanden.
– Behov, ikke norske interesser
– Den tidligere debatten om bistand og returavtaler har i hovedsak dreiet seg om å bruke bistand som et pressmiddel. I tilfellet Etiopia er det heller snakk om å bruke «gulrot» enn «pisk». Gjør ikke det saken annerledes?
– Migrasjons- og flyktningproblemer er høyrelevant for mange fattige land. Så jeg ser det kan være behov for å diskutere mulige løsninger på dette, for eksempel hvordan man skal håndtere store flyktningstrømmer. Men da bør man samtidig skille klart mellom norske egeninteresser og mottakerlandenes behov.
– Er det problematisk, slik du ser det, at Justisdepartementet forvalter en del av bistandsbudsjettet?
– Det er et tydelig eksempel på at norske egeninteresser har fått innpass i bistanden. Her må Ulstein passe på i tida framover.
Advarer mot strenge tolkninger
Flyktninghjelpen er uenig med Kirkens Nødhjelp om migrasjonsbistanden til Etiopia, og advarer mot firkantede tolkninger av hva som er norske egeninteresser.
– I utgangspunktet reagerer jeg ikke på denne saken, så lenge bistanden til migrasjonshåndtering skjer med rimelighet og i god dialog med mottakerlandet, sier Flyktninghjelpens seniorrådgiver Pål Nesse.
Han vektlegger at internasjonale avtaler forplikter land til å ta imot egne borgere, også når de er blitt utvist fra andre land.
– At Norge yter slik bistand via en FN-organisasjon til Etiopia vil jeg tro er bra både for å verne om asylinstituttet og å bidra til bedre etiopisk migrasjonshåndtering, sier han til Bistandsaktuelt.
Nesse er skeptisk til ulike former for europeisk migrasjonsbistand i Afrika, men synes at den norske «gulroten» til Etiopia virker rimelig som et virkemiddel for å styrke etiopiske systemer og samarbeid om returer.
– Det er måten dette blir gjort på som må være det avgjørende for om dette er legitim eller illegitim bruk av bistandspenger, sier han.
Euro-støttede sentere i Afrika?
Som et eksempel på «tvilsom» bruk av bistandsmidler nevner han europeiske lands stadig mer ivrige forsøk på å etablere egne mottakssentre for afrikanske migranter i Afrika.
– Jeg tror mange afrikanske land opplever europeiske lands håndtering av migrasjon og bistand nærmest som en gammel-kolonialistisk tilnærming. Europeiske land utøver i flere sammenhenger utilbørlig press mot afrikanske land, noe mange afrikanske ledere reagerer på. I en situasjon der regionen allerede tar seg av om lag 22 millioner flyktninger og internt fordrevne virker det grunnleggende urimelig og umusikalsk å skulle tenke at disse landene også skal håndtere Europas problemer på denne måten, sier Nesse.
Han viser til at et internt dokument fra Den afrikanske union (AU) ble lekket til avisen The Guardian. Det skjedde i forbindelse med et møte mellom Den arabiske liga og EU siste uka i februar. Dokumentet avslører betydelig afrikansk motstand mot slike tiltak.
Den britiske tv-kanalen Channel 4 offentliggjorde nylig sjokkerende bilder av forholdene i EU-finansierte migrantleirer i Libya, der det rapporteres om at migranter er blitt torturert. I tillegg hevdes det at migranter er blitt solgt til kriminelle.
