Mohammed Habali serverte kaffe i den lokale kafeen og var på vei oppover gaten i Tulkarem, nord på den okkuperte Vestbredden, som alltid haltende og med stokken sin, da lyden av skudd runget.
– Jeg kan ikke glemme, og jeg vil aldri glemme hvordan denne stakkaren ble drept, sier Fakhouri.
Overvåkingsbilder tydet ikke på at Habali utgjorde noen fare for soldatene, og drapet utløste krasse protester fra menneskerettighetsgrupper som israelske B'Tselem.
Resultatløs etterforskning
Den israelske hæren varslet etterforskning, uten at den resulterte i noe.
De israelske soldatene som hadde rykket inn Tulkarem under en operasjon natten før, erkjente at de avfyrte de dødelige skuddene. Sju måneder senere er det ikke tatt ut tiltale i saken.
Ifølge nyhetsbyrået AP har den israelske hæren etter sterkt press innledet 24 slike etterforskninger det siste året, etter soldaters drap på sivile palestinere på Vestbredden og Gazastripen. Ingen av dem har resultert i tiltale.
– Mer skade enn nytte
Norskstøttede B'Tselem ble i 2016 så frustrert over den israelske hærens manglende vilje til å straffeforfølge soldater for overgrep, at de avsluttet alt samarbeid.
– Vi konkluderte med at vi som menneskerettighetsorganisasjon ved å samarbeide med systemet faktisk gjorde mer skade enn nytte. Det fungerte i realiteten som en mekanisme for hvitvasking, sier B'Tselems talsmann Amit Galutz.
– Suksessen til dette systemet måles etter hvor mange skyldige det klarer å beskytte, ikke evnen til å beskytte ofrene, sier han.
Best i verden
Israelske talsmenn fastholder at systemet for å etterforske drap begått av soldater er effektivt.
– Vi har ikke etablert et robust juridisk system, ett av de beste i verden, for å sikre soldater straffrihet, sier tidligere militæradvokat Maurice Hirsch.
Dødsfall i tilfeller der soldater står overfor palestinske steinkastere forklares ofte som beklagelige ulykker – og «som oftest ikke resultat av en kriminell beslutning», sier Eli Baron, tidligere nestleder hos generaladvokaten i den israelske hæren.
Israel mener Hamas på Gazastripen bruker demonstrasjonene som et dekke for å gjennomføre angrep, og hevder at demonstranter har forsøkt å komme seg gjennom grensegjerdet mot Israel. Hæren legger dermed reglene for væpnet konflikt til grunn – noe som gir soldatene økte muligheter til å skyte.
Både FN og menneskerettighetsgrupper bestrider denne tolkningen.
To dømt på åtte år
Palestinske myndigheter har bedt Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag etterforske Israel for krigsforbrytelser, med henvisning til at landet ifølge dem ikke er villig til å gjøre dette selv.
Israel har ikke sluttet seg til ICC, men domstolen kan likevel innlede slik etterforskning ettersom Palestina ble medlem i 2015.
Av de rundt 200 etterforskningene det israelske forsvaret har innledet etter påstander om urettmessige drap på sivile palestinere de siste åtte årene, har bare to saker endt med domfellelse, ifølge B'Tselem.
I den ene saken, som ble viet bred omtale i israelske og internasjonale medier, ble en soldat funnet skyldig i fra kloss hold å ha skutt og drept en palestiner som lå såret og urørlig på bakken.
Drapet ble videofilmet, men dommen ble likevel mild og lød på ni måneders fengsel.
Innrømmer aldri
Ibrahim Ayyoubs 14 år gamle sønn Mohammed ble i fjor vår drept med en kule gjennom hodet, avfyrt av en israelsk skarpskytter stasjonert ved grensegjerdet mot Israel.
Familien har med bistand fra den palestinske menneskerettsorganisasjonen PCHR krevd etterforskning, men har knapt hørt fra den israelske hæren siden.
Al Mezan Center for Human Rights på Gazastripen har krevd etterforskning i over 50 tilsvarende saker, men er aldri bedt om å legge fram sitt bevismateriale.
– De som henretter barn, kommer aldri til å innrømme det, sier Ibrahim Ayyoub.