– Vi er veldig bekymret for brasilianske myndigheters manglende engasjement for regnskogen, men forstår den norske regjeringens beslutning. Bolsonaro-regjeringen har jo ikke klart å gi noen signaler om hvordan de ser for seg innrettingen av Amazonasfondet fremover, sier Adriana Ramos på telefon fra Brasilia.
Ramos er mangeårig rådgiver på urfolksrettigheter og landspørsmål og leder avdelingen for politikk og rettigheter i miljøorganisasjonen Instituto Socioambiental (ISA).
Sist uke gjorde klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) det klart at Norge holder tilbake 300 millioner kroner som var planlagt utbetalt til Brasil snere i år.
Årsaken til den norske pengefrysen er at Brasils regjering gjennom et dekret har oppløst to komiteer i Amazonasfondet; styringskomiteen (COFA) og fagkomiteen (CFTA). Ifølge en pressemelding fra Klima- og miljødepartemenetet finnes det nå «ikke noe grunnlag – verken juridisk eller teknisk – for å foreta utbetalingen».
70 000 skogbranner i år
Avskoging i Brasils regnskog har økt med over 60 prosent de første sju månedene av 2019, ifølge beregninger fra det brasilianske romforskningsinstituttet (INPE) som har registrert mer enn 70 000 skogbranner så langt i år.
Instituttets overvåkingssystem har registrert ødeleggelser på nær 4700 kvadratkilometer, og bare i juli gikk mer enn 2200 kvadratkilometer skogdekke tapt. Det er mer enn tre ganger så mye som samme måned i 2018, ifølge BBC.
– Det er skremmende at brasilianske myndigheter ikke ser hva som er i ferd med å skje, sier Ramos og forklarer den dystre utviklingen med at Bolsonaro-regjeringen har åpnet regnskogen for næringsinteresser etter regjeringsskiftet 1. januar i år.
Det har vært over 70 000 skogbranner i Amazonas så langt i år, ifølge det brasilianske romforskningsinstituttet INPE. Denne uken var røyken fra brannene så tykk at den mørkla deler av São Paulo, 270 mil unna. Foto: André Lucas / DPA / NTB scanpix
Ramos mener det er bra at klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) nå har sendt et tydelig signal til Bolsonaro og hans regjeringskolleger.
– Selv om både presidenten og hans miljøminister ikke tar dette på alvor – og i tillegg har gitt sarkastiske kommentarer til den norske beslutningen – kan det tenkes at det er andre krefter i statsapparatet som reflekterer over hva dette betyr. Kanskje noen ser at det nå kan være hensiktsmessig å endre tilnærming, sier Ramos.
Vil ha direktesamarbeid
– Men hva bør Ola Elvestuen og norske myndigheter gjøre nå?
– Det står mye penger på bok i Amazonasfondet, og det er fortsatt diskusjoner om hvordan disse kan benyttes. Bortsett fra dét, regner vi med at Norge nå vil styrke samarbeidet med sivilsamfunnsorganisasjoner, med ulike institusjoner og kanskje også med ulike delstatsmyndigheter.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters omgår nå flere brasilianske delstater Bolsonaro-regjeringen og føderale myndigheter for å diskutere finansiering av regnskogbevaring direkte med norske og tyske myndigheter.
Waldez Góes, guvernør i delstaten Amapá og president i en organisasjon som grupperer Amazonas-statene, sier at Norges og Tysklands ambassader er informert om Amazonas-statenes vilje til å forhandle direkte om pengestøtte.
Góes fortalte Reuters at delstatene i Amazonas-regionen beklaget at Bolsonaro-regjeringens politikk førte til frys av regnskogbistand.
– Guvernører i Amazon-blokken ønsker å delta direkte i beslutninger om forvaltningen av Amazonasfondet, sa Góes ifølge Reuters.
– Ikke i strid med loven
Det er ingenting i brasiliansk lovverk som hindrer norske myndigheter å gå i direkte dialog med delstatsmyndigheter, påpeker Adriana Ramos.
– Det er fullt mulig for Norge å omgå føderale myndigheter og samarbeide mer direkte med delstatsmyndighetre i ulike deler av Amazonas.
Ramos forteller også at det er hennes klare inntrykk at deler av den brasilianske agro-industrien nå begynner å se på Bolsonaros retorikk som problematisk.
– Det norske grepet med å stanse støtten til Amazonasfondet viser også for agro-industrien at Bolsonaros politikk svekker Brasils utenlandsforbindelser, ikke bare politisk, men kanskje også økonomisk. Jeg tror mange som lever av å selge jordbruksprodukter nå frykter hva Bolsonaros politikk kan føre til kommersielt.
Det har ikke lyktes Bistandsaktuelt å få en kommentar fra politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet til denne saken.
