– 20 prosent av trærne er kuttet ned, borte – det er riktig. Men de offisielle tallene inkluderer ikke degradert skog. I virkeligheten er halve den brasilianske regnskogen ødelagt, sier Antonio Donato Nobre, som er seniorforsker ved Senter for geovitenskap ved Brasils romforskningsinstitutt (INPE).
Sist uke ble de foreløpige, offisielle avskogingstallene fra Brasil for «skogåret 2019» offentliggjort av INPE. Tallene skal verifiseres enda en gang, men ifølge landets satellittovervåkingsprogram Prodes gikk nær 10 000 kvadratkilometer regnskog tapt mellom august i fjor og juli i år.
Det er den høyeste avskogingen som er rapportert siden 2008.
– Tallene er sjokkerende nok, men de viser bare en del av det dramaet som nå utspiller seg i Amazonas. Opp mot halvannen gang så mye skog som det de offisielle tallene viser, er nå så ødelagt at skogen ikke lenger kan levere klimaløsninger. Da er disse tallene misvisende.
Teller bare de døde
Antonio Donato Nobre er i Norge for å delta på Regnskogfondets 30-årsmarkering og for å dele sine perspektiver under Norad Policy Forum.
Til Bistandsaktuelt forteller seniorforskeren at INPEs satellittbilder ikke viser de ødeleggelsene som er gjort under de øverste tretoppene. Han forklarer at mange av de som bidrar til avskoging, lar de store trærne stå – og hugger de mindre.
– Noen sår gress og lar kyr beite i disse områdene. Så når INPE registrerer avskoging ved hjelp av satellittbilder, blir ikke disse områdene registrert fordi det fortsatt står trær der, sier seniorforskeren.
Han forklarer at dette er et anslag, fordi Brasil foreløpig ikke har teknologisk utstyr som regelmessig kan gjøre satellitt-målinger av degradert skog.
– Men undersøkelser, både på bakken og fra lufta, i disse områdene, viste at opp mot 60 prosent av trekronene var ødelagt.
Når skog blir ødelagt reduseres evnen til å absorbere og lagre karbon, og mer blir værende i atmosfæren, forklarer Nobre.
– Når skogen «tynnes ut» blir det også rom for lokalklimatiske forskjeller, med mer vind eller mer sol. Det endrer økosystemet og fører til at enda flere trær dør. Når dette skjer har utviklingen kommet så langt at den ikke kan reverseres, sier Nobre.
Han mener dette er viktig informasjon å ta med seg inn i den mer overordnede klimadebatten fordi «Dommer Klima vet hvordan man teller trær».
– Om et tre ikke lenger kan bistå med sine tjenester, er det uvesentlig hva de offisielle tallene sier. Se for deg et bilde med ti mennesker. To ligger døde på bakken, tre er syke, mens resten foreløpig har det fint. Prodes teller de døde, men overser de tre som er syke. Det Prodes ikke ser at disse tre er så syke at medisiner ikke kan hjelp dem. Systemet er altså et utmerket verktøy for å telle de døde, men ikke for å gi oss en full oversikt.
Usynlige flytende elver
Antonio Donato Nobre har fulgt utviklingen i den brasilianske regnskogen gjennom mer enn tretti år. Da han først fattet interesse for et av klodens viktigste økosystemer, var værmønsteret i Amazonas annerledes enn i dag.
Den gang regnet det litt hver eneste dag, året rundt.
– Selv om det i noen perioder bare kom noen millimeter, var det nok til å holde skogen så våt at den ikke tok fyr. Enkelte steder kan det nå gå opp mot to måneder uten at det faller en dråpe.
Han forteller at det den gang var en våt og en våtere årstid.
– Vi har fortsatt to årstider, men nå er en av dem blitt en tørr.
I rapporten The Future Climate of Amazonia beskriver INPE-forskeren noen av mysteriene (se faktaboks) han mener er viktige for at Amazonas skal kunne opprettholde sin funksjon som klimaregulator:
Han forklarer hvorfor Amazonas omtales som «det grønne havet», at trærne «svetter» så mye at de produserer sitt eget regn, og at regnskogen suger til seg fuktig luft fra havet. Men det Nobre er mest kjent for er populariseringen av, og fortellingen om «de usynlige flyvende elvene» – svært høy luftfuktighet.
Ifølge Nobre, får «elvene» fornyet kraft når våt luft over Amazonas møter de 6000 meter høye Andesfjellene. Derfra tar de en sving i sørøstlig retning ned mot Argentinas hovedstad Buenos Aires før «elven» snur og vender oppover, gjennom land som Uruguay og Paraguay, og tilbake mot delstaten Mato Grosso, vel 2000 kilometer lenger nord. Dette er Sør-Amerikas episenter for jordbruksproduksjon – og det er Amazonas´ fortjeneste at det er så fruktbart her.
– Da jeg gikk på skolen lærte jeg at hav fordamper og blir til skyer som frakter friskt vann inn over land. Dette skal gjøre at landjorda får næring gjennom regn, og landsystemet bringer så vannet tilbake til havet gjennom elver. Men om denne forklaringen var korrekt, ville det ikke finnes ørkenområder i verden, sier Nobre.
– Våre studier viser at det finnes spesifikke steder som trekker fuktighet fra havet, og at det er trær som er drivere av fukt i innlandet. I motsetning til det som er skjer i et ørkenområde, suger skogen fuktighet fra havet. Det blir til en usynlig flyvende elv.
– Amazonas kan bli ørken
INPE-forskeren mener mye peker i retning av at pumpe-teorien stemmer.
– Det pågår nå en dragkamp mellom havområder og landområder om vindretninger. Denne vil vinnes av det området som har størst forekomst av fordampning og kondensering i atmosfæren. Akkurat nå er Amazonas sterkest og drar til seg en strøm av fuktig luft fra Atlanteren. Om skogen forsvinner vil fordampningen og kondenseringen være større over havet og vindretningene vil kunne påvirkes.
I verste fall reverseres pumpa, sier Nobre, og forklarer at dersom vindretningen snur, vil havet trekke til seg luft fra kontinentet: Nedbøren vil forsvinne.
– Null nedbør betyr ørken.
– Ørken! Betyr det at du mener vi nærmer oss Amazonas´ kollaps?
– Tidligere forskning har antydet at degradering av regnskog kan føre til savanne-lignende områder. Vår teori om den biotiske pumpa påpeker at en endring i vindretninger – der vinden snur og dras fra Amazonas og ut mot havet – vil endre området mer drastisk enn dét.
– Mitt svar er derfor at deler av Amazonas har passert et slikt vippepunkt. Avskogingen og degraderingen i vestlige deler av regnskogen er fortsatt ikke alarmerende høy, men det foreligger nå forskning som viser at det er mindre fuktig luft over de østlige delene av Amazonas. Når den fuktige luften forsvinner, degraderes skogen av seg selv, sier Nobre.
Han sier forskning har vist at Sahara var dekket av skog for 11 000 år siden.
– Så dette har skjedd før, og det er deet som gjør dette ekstremt skremmende. Om vi mister tilstrekkelig mange trær, endres hele det økologiske og hydrologiske kretsløpet. Amazonas vil til slutt bli til ørken.
Fake science?
Antonio Donato Nobre jobbet gjennom 20 år ved Det nasjonale instituttet for Amazonasforskning (INPA). De siste femten årene har han altså jobbet i INPE, sett den rekordhøye avskogingen i 2004 synke relativt jevnt frem til 2012 – da trenden snudde. Han påpeker at de foreløpige Prodes-tallene viser at avskogingen i «skogåret 2019» var hele 30 prosent høyere enn året før.
– Det som skjer i Amazonas nå er som et mareritt. Vi har all kunnskapen til å vite at avskogingen må stoppes. I stedet har ødeleggelsene økt.
– Mange vil si at Brasils president Jair Bolsonaro har bidratt til den økte avskogingen i år?
– Bolsonaro svarte jo selv på det spørsmålet nylig, da han uttalte at han har endret brasiliansk policy for å stimulere til vekst i Amazonas. Jeg tror det svaret taler for seg selv, men det er vel ingen hemmelighet at den sittende regjeringen har et annet syn på Amazonas enn den forrige. Det er uheldig, for mesteparten av retorikken – om at Amazonas tåler å utvikles – er basert på fake science.
Planetens hjerte
Nobre mener bevaring av klodens regnskoger er det viktigste menneskeheten kan gjøre for å bremse global oppvarming, og omtaler Amazonas som et essensielt vann-pumpende organ.
– Jeg liker å omtale regnskogen som et hjerte, for den jobber med vann slik hjertet pumper blod rundt i menneskekroppen. Amazonas er den største av klodens regnskoger og er derfor essensiell for bidraget til høy luftfuktighet i atmosfæren, som igjen påvirker temperaturen kloden. Om vi mister skogene som ligger i det tropiske beltet som klimaregulatorer, vil vi få en global temperaturøkning.
– Planetens hjerte? Det var nylig en debatt i Norge om hvorvidt Amazonas er klodens lunger eller ei...
– Ja, lunger, eller nyrer eller hjerte. Diskusjonen om hvorvidt Amazonas tar til seg eller slipper ut mest CO2 er helt irrelevant. Det er en ikke-diskusjon som tar fokus fra det som er viktig. Det mest vesentlige er skogens evne til å kontrollere vanndamp og atmosfæriske strømmer, for Amazonas kan ikke være et karbonlager uten vann: Uten vanntilførsel vil det ikke finnes en skog.
Han sier den internasjonale samtalen om klima har blitt for karbon-fokusert.
– Om vi lovfester forbud mot bruk av fossilt brensel globalt i morgen, men fortsetter å hugge trær, vil vi likevel ikke klare å stanse klimaendringene. Å miste Amazonas vil være Parisavtalens undergang. Og det finnes ikke ett sted på jorda som ikke vil rammes om det skjer.
