Kirkens Nødhjelp arbeider i regionene Afar, Amhara, Oromia, SNNPR og Somali. I Somali og Afar skjer det i samarbeid med Save the Children. I regionen Harari opererer sistnevnte uten KN.
Den positive trenden for disse regionene innebærer at flere tusen jenter har unnsluppet den skadelige kulturelle skikken. Det antas at om lag 65 prosent av etiopiske kvinner mellom 15 og 49 år er omskåret (tall fra 2016).
Kirkens Nødhjelps programsjef for kvinnerettigheter i Etiopia Kidist Belayneh understreker at «æren» må deles med mange aktører, både nasjonale og internasjonale.
Det var i 1999 at Kirkens Nødhjelp så smått begynte å jobbe med tematikken rundt omskjæring (kjønnslemlestelse) av jenter i Etiopia, men arbeidet skjøt fart fra og med 2001-2002 da organisasjonen fikk Norad-støtte.
Fra og med 2006 inngikk KN et samarbeid med Save the Children. Dette ledet til en gradvis oppbygging av et større program i flere distrikter.
Fokus: Alle må med
– Vårt hovedfokus har vært på å få alle deler av samfunnet med. Skal man gradvis endre holdninger som sitter dypt rotfestet i lokal kultur er det nødvendig å få til en dialog med veldig mange aktører: myndighetene lokalt og sentralt, skoler, helseinstitusjoner, ulike trossamfunn og deres ledere og organisasjoner i sivilsamfunnet, sier Belayneh.
Partnerskapet med Save the Children tok utgangspunkt i at de to organisasjonene hadde ulike kontaktnett og kompetanseområder. Kirkens Nødhjelp, som inngår i den internasjonale kirkelige ACT-alliansen, hadde mangeårig erfaring i samarbeid og dialog med religiøse organisasjoner og ledere, både kirkelige og muslimske. Save the Children hadde gode myndighetskontakter sentralt og hadde særlig arbeidet med utdanning.
– Vi hadde fordelen av å ha arbeidet lenge i prosjektområdene med andre temaer, noe som innga tillit hos religiøse ledere. Likevel var det problematisk å begynne å ta opp et tema som for de fleste var et tabu, sier Belayneh.
Hun viser til at kvinnelig omskjæring tradisjonelt var et tema som menn og religiøse ledere ikke skulle omtale offentlig. Det var en «sak for kvinner» og noe som angikk kvinnens «mest intime og private kroppsdeler». Samtidig var det en skikk med basis i kultur, ikke i religion.
Beskrev skadene jenter påføres
– Temaet var ikke på agendaen overhodet for religiøse ledere den gang da vi begynte med dette i 1999. Vår tilnærming var å fortelle om fenomenet og beskrive de skadelige konsekvensene dette hadde for jenter og kvinner, både fysisk og psykisk. For mange var det en «øyeåpner», sier Belayneh.
Hun understreker at Etiopia er et svært religiøst samfunn, der religiøse står sentralt i å påvirke holdninger og rettlede folk lokalt i handlingsvalg for seg og familien.
Ulike kirkesamfunn og muslimske menigheter engasjerte sine fremste teologer til å uttale seg om temaet, og uttalelsene gikk i retning av at kvinnelig omskjæring (på engelsk: FGM) ikke var et krav verken i kristendom eller islam.
Kilde: Ethiopia DHS, 2016
Siden den gang har alle trosretninger i landet kommet «om bord» i arbeidet mot den skadelige skikken: ortodokse kristne, muslimer, evangeliske kristne og katolikker. Til sammen utgjør de om lag 97 prosent av befolkningen (tall fra siste befolkningsundersøkelse, 2007).
65 prosent er omskåret
– Trossamfunnenes ledere på sentralt nivå har kommet med ulike vedtak og erklæringer som tar avstand fra denne tradisjonelle skikken. Samtidig informerer de internt i sine menigheter. Skoler og helseinstitusjoner tar sin del av jobben gjennom opplæring og informasjonsdeling, forteller programdirektøren.
I 1980 var 80 prosent av kvinner (15-49 år) i Etiopia omskåret. I dag antar ekspertene - basert på landets egne befolkningsundersøkelser - at andelen ligger rundt 65 prosent. For jenter under 15 år er tallet trolig rundt 16 prosent.
– Utfordringene i det videre arbeidet knytter seg særlig til geografiske og kulturelle ulikheter. Over 90 prosent av jenter og kvinner i Somali-regionen er omskåret. I dette området mener muslimske ledere at noen typer «sunna», det mest omfattende av omskjæringsinngrepene, fortsatt må kunne godtas. Og det er også andre deler av landet der skikken fortsatt er vanlig, sier Belayneh.
I sitt arbeid vektlegger hun langsiktighet og dialog heller enn konfrontasjon og fordømmelse.
Belayneh er i Norge i anledning lanseringen av den norske regjeringens nye plan for bekjempelse av skadelige kulturelle skikker. Planen, som lanseres fredag, fokuserer særlig på tre områder: omskjæring av jenter, barneekteskap og bortvelgelse av jentefostre under svangerskap.
Les også:
Menn sier nei til kjønnslemlestelse
