Denne historien handler i utgangspunktet om noe så kjedelig og trivielt som transport av norskproduserte diesel-aggregater til småbyer i Mosambik.
Mosambik var et hovedsamarbeidsland i 1980 med en bistandsinnsats og aktiviteter under et fastsatt budsjett og et landprogram. En post i landprogrammet var varebistand.
Mosambik ønsket strømaggregater
Dette skjedde i 1980. Vårt hovedsamarbeidsland Mosambik hadde behov for og anmodet Norge om fire diesel-aggregater. Disse skulle gi elektrisk kraft til småbedrifter og boliger i fire småbyer.
Fra norsk side ble dette ansett som et godt bistandsformål, og en bestilling av de fire aggregatene fra en norsk produsent - Bergen Diesel AS - ble foretatt.
Et slikt diesel-aggregat var på størrelse med en middels stor container, dvs. en slik som vi ser blir brukt ved sjøtransport av varer i dag. Produksjonen hos Bergen Diesel var ganske ordinær, men transporten til Mosambik og videre til småbyene kunne by på utfordringer.
Tre kom på plass, hva med den fjerde?
Tre av aggregatene kom fram uten problemer. Det foregikk med båttransport fra Bergen til havner i Mosambik, derfra videre med jernbane og/eller store lastebiler.
Det fjerde aggregatet skulle til småbyen Cuamba, ganske langt inne i landet. Transporten var med lasteskip fra Bergen til havnebyen Nacala, med omlasting der og videre transport med jernbane til Cuamba. På jernbanestasjonen i byen ble aggregatet deretter lastet over på lastebil for frakt fram til det endelige ankomststedet.
Det var på denne siste etappen av reisen at det hendte: Lastebilen, som var på vei til stedet der aggregatet skulle plasseres, brakk sammen. Aggregatet veltet av lasteplanet og ut i veigrøfta.
Antakelig var lastebilen for liten for oppgaven, slik at hjulakslingen brakk på grunn av vekten av det tunge aggregatet.
Den skyldige: han som skaffet lastebilen
En mosambikansk tjenestemann, forøvrig av portugisisk herkomst, var stedets transportleder. Det var han som hadde skaffet til veie lastebilen. Av samme grunn ble han holdt ansvarlig og varetektsfengslet - som “skyldig” i uhellet.
Den skadete containeren med aggregatet kunne og burde repareres. Skadene var ikke så store, men det ville jo koste endel.
Norad og Norge var som vanlig selvassurandør, dvs. at transporten ikke var forsikret i et forsikringsselskap. Norads stedlige representasjon i Maputo og Mosambiks administrasjon behandlet saken.
I Oslo var Kontoret for innkjøp og varebistand involvert. Der var undertegnede kontorsjef. Skadens omfang ble vurdert, ny kontrakt for tjenester og reservedeler ble inngått med Bergen Diesel. To fagfolk fra bedriften reiste til Cuamba og foretok reparasjon og deretter installering av aggregatet.
Skade dividert med årslønn = år i fengsel
Mosambik anmodet om og fikk informasjon om hvor mye reparasjonen hadde kostet, dvs. hvor mye Norad måtte betale for reparasjonen - i norske kroner. Totalbeløpet, omregnet til lokal valuta, ble av Mosambiks administrasjon dividert på tjenestemannens årslønn. Resultatet ble 33.
På basis av dette regnestykket ville de med andre ord, i henhold til landets regler, innstille på 33 års fengsel for den ansvarlige for tapet. Dvs. det tapet eller beløpet som landet ville ha mindre til disposisjon under landprogrammet.
Norads stedlige representasjon i Maputo syntes dette var ille, dvs. at en person måtte stå til de grader ansvarlig og bli straffet så alvorlig for et slikt uhell. Norge var indirekte involvert i saken. Kunne noe gjøres?
Norad foretar en ompostering
Løsningen ble: Konsulentposten. Budsjettet for bruk av konsulenter som fagfolk i bistandsaktiviteter var en global budsjettpost. Kostnadene ved Bergen Diesels utsendelse av montører medbringende reservedeler kunne kanskje posteres under konsulentposten? Slik ble det.
Mosambiks administrasjon ble informert om at kostnadene ville bli belastet utenfor landprogrammet, og derved ikke ville føre til tap av midler for Mosambik. Og den ansvarlige tjenestemannen i Mosambik slapp ut av fengsel. Han ble ikke straffet. Det kan da, med all sannsynlighet, hevdes at Norad reddet han fra mange år i fengsel.
Dette er en liten hendelse i det store bildet, men vi får tro det var veldig stort for ett menneske. Hyggelig også å være bistandsbyråkrat i en slik situasjon. Det er jo ikke hver dag en kreativ ompostering på et budsjett i Oslo gjør at man slipper unna 33 års fengsel.
