Astrid Nøklebye Heiberg ble i 1993 valgt som den første og hittil eneste kvinnelige president i Norges Røde Kors. Fire år senere ble hun lansert som kandidat til presidentskapet i Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger – IFRC. Det var et meget ambisiøst mål, og oddsene for at det skulle lykkes var egentlig ganske lave, i hvert fall i den tidlige fasen.
Presidenten i IFRC velges hvert fjerde år av nettopp nasjonalforeningene. De har alle én stemme hver, på samme måte som nasjonalstatene i FN. Med andre ord teller stemmene til nasjonalforeningene i Liechtenstein og Kiribati like mye som eksempelvis de i Kina og India.
For at Astrid skulle oppnå det nødvendige flertallet i det kommende valget var det derfor vel så viktig å få støtte fra mindre land som fra de store, særlig fra de geografiske «blokkene», som hadde en tendens til å være samstemte i sin stemmegivning.
Det frankofone Vest-Afrika
En slik «blokk» var det frankofone Vest-Afrika. Det ble derfor tidlig besluttet at Astrid skulle besøke noen av landene der for å søke støtte til sitt kandidatur. Selv var jeg den gang ansatt i Utenlandsavdelingen til Norges Røde Kors, men hadde tidligere bodd og jobbet i Vest-Afrika i flere år for FAO. Det var derfor naturlig at det var jeg som ble bedt om å følge Astrid på hennes vestafrikanske valgkampturné.
Første land på lista var Senegal, der vi først ble mottatt i presidentpalasset fordi Senegal Røde Kors' president var ingen ringere enn Elizabeth Diouf, kona til landets statsoverhode Abdou Diouf.
Deretter gikk ferden til en liten landsby utenfor Dakar som vi var blitt anbefalt å besøke. En viktig grunn var at lokalforeningen der var en såkalt «tvilling» (vennskapsforening) til et av Røde Kors' lokallag i Norge. Noen av lokalforeningens tillitsvalgte hadde endog truffet daværende kronprinsesse Sonja da hun var visepresident i Norges Røde Kors ett tiår tidligere.
En lokal hyllest til Norges dronning
Lokalforeningen stilte manns- og kvinnesterke opp for å ta imot oss, og foreningens formann lovpriste det gode vennskapet mellom våre to lands Røde Kors-foreninger. Blant annet hadde han og lokalforeningen fått med seg at tidligere visepresident og kronprinsesse Sonja hadde blitt landets dronning noen år tidligere.
Det virket først litt pussig at han skulle trekke fram akkurat dette, men plutselig skjønte jeg sammenhengen. Taleren omtalte nemlig Astrid som «Hennes Kongelige Høyhet», og det ble klart for meg at lokalforeningen var overbevist at Astrid faktisk var Sonja. Ikke bare var Sonja blitt Norges dronning, hun hadde tydeligvis også tatt steget fra visepresident til president i Norges Røde Kors siden sist. Nå hadde hun altså beæret landsbyen deres med et besøk!
Den nyutnevnte stilte et krav
Mens lokalforeningens formann fortsatte sin hyllest til HKH Sonia, hvisket jeg febrilsk i øret til Astrid: «De tror du er dronning Sonja!».
Astrid blunket ikke en gang med øynene til den for meg ganske oppsiktsvekkende opplysningen. Med en verdig mine man ellers skulle tro var forbeholdt nettopp de kongelige fortsatte hun å lytte til talen mens hun hvisket rolig tilbake:
"Du våger ikke å motsi dem!". Og det ble da heller ikke gjort.
Slik ble altså Astrid Nøklebye Heiberg dronning for én dag under besøket vårt i Senegal. Og det mange år før hun besteg den tronen hun sitter på i dag som hele Norges eldredronning.
Epilog:
Astrid Nøklebye Heiberg lærte seg både fransk i løpet av året og vant valget til Røde Kors’ internasjonale leder under generalforsamlingen i Sevilla høsten 1997. Hun ble den første – og den til nå eneste – kvinnelige president i Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halmåneforeninger, et verv hun hadde fram til 2001.
