Copyright 2018 The Associated Press. All rights reserved.
Jemens barn dør både i krigshandlinger og av mangel på mat. Disse barna ble fotografert i byen i Hajjah nordvest i landet i oktober i fjord. Brødet i balja er muggent. Byen er nå en av 31 aktive krigssoner i landet, til tross for våpenhvileavtalen som er inngått. Foto: Hani Mohammed / AP / NTB scanpix

Fire år med bombekrig – Jemens barn betaler en høy pris

Nesten 500 barn er blitt drept eller såret i Jemen det siste året. Svært ofte er det raketter og bomber fra vestlige land som rammer dem. Antall drepte sivile har doblet siden våpenhvilen ble inngått like før nyttår.

 Fra midten av mars i fjor har 226 barn blitt drept og 217 såret i luftangrep utført av koalisjonen ledet av Saudi-Arabia i Jemen, skriver Redd Barna i en pressemelding. Det tilsvarer 37 barn hver måned. Flyangrep er hovedårsaken til konfliktrelaterte dødsfall og skader blant barn i landet, ifølge organisasjonen.

De reelle dødstallene er trolig høyere fordi mange drap ikke blir rapportert offentlig.

Redd Barna baserer seg på opplysninger fra FNs Civillian Impact Monitoring Project. De viser at barn regelmessig blir rammet av flyangrep mot tettbefolkede strøk, der risikoen for å treffe sivile er stor.

 

– Ondskapsfullt

Tamer Kirolos, Redd Barnas landdirektør i Jemen, kaller dette en ondskapsfull taktikk.

– Det er umulig å forestille seg den terroren barn må føle når en bombe slippes på hjemmene deres. Mange barn ble drept eller skadd da de søkte tilflukt i hjemmene sine eller idet de flyktet fra fare, sier Kirolos.

26. mars er det fire år siden den saudiledede koalisjonen startet sine luftangrep mot houthi-militsen, som hadde tatt kontroll over hovedstaden Sanaa året før.

Siden har mer enn 19.000 luftangrep truffet sykehus, skoler og infrastruktur.

 

– En krig mot barn

Før jul ble det enighet om en våpenhvileavtale etter forhandlinger i Stockholm. Like fullt fortsetter krigshandlingene.

Ifølge FNs menneskerettssjef Michelle Bachelet bor det barn i 31 områder der det pågår aktive krigshandlinger, deriblant Taez, Hajjah og Saada, hvor de opplever «tunge voldshandlinger».

For to uker siden ble minst ti barn drept da fem hus ble truffet i et luftangrep i nettopp Hajjah, nordvest i landet.

– Jemen viser hvordan enhver krig er en krig mot barn, sier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna i Norge.

Organisasjonen betaler for medisinsk behandling og medisiner til barna som blir rammet.

 

Flere drepte 

Bare i byene Hajjah og Taiz er antallet drepte sivile mer enn doblet siden våpenhvilen for den viktige havnebyen Hodeidah ble inngått i Stockholm før nyttår, viser Flyktninghjelpens analyse av tall på sivile angrep de siste tre månedene.

– Verdens øyne har hvilt på Hodeidah siden våpenhvilen ble inngått, men i andre deler av landet er det rene blodbadet. Krigen fortsetter å eskalere i Jemen med dødelig følge for sivile jemenitter, sier Mohamed Abdi, Flyktninghjelpens landdirektør i Jemen i en pressemelding.

På landsbasis er 788 mennesker drept siden 18. desember i fjor da våpenhvileavtalen ble inngått. Av disse ble 318 mennesker drept av bomber. I den samme tidsperioden ble totalt 1631 hjem, 385 gårder, 47 lokale bedrifter og 13 skoler i Jemen angrepet. Disse angrepene gjør en allerede alvorlig humanitær situasjon verre og bidrar til sult og presser barn ut av skolen.

– Reduksjonen av vold i Hodeidah jevnes ut av at volden har økt i andre deler av landet, sier Abdi. 

– Det har vært færre luftangrep over Hodeidah og våpenhvilen har gjort det mulig å gjenoppta noe av dagliglivet der, og enkelte butikker og bedrifter er gjenåpnet. Samtidig er kampene i andre deler av landet intensivert med forferdelige konsekvenser for kvinner, menn og barn. 

Tall som Flyktninghjelpen hentet fra Civilian Impact Monitoring Project (CIMP) viser at det i 2018 og årene før var luftangrep som førte til mest sivil skade, men at disse angrepene er halvert de siste tre månedene. Derimot har antall ofre for landminer, snikskyttere og improviserte eksplosiver økt.

 

Våpen og nødhjelp

Bombene og rakettene som rammer Jemen, kommer blant annet fra USA, Storbritannia, Frankrike og Italia. Redd Barna hevder det har vært norske komponenter i luftraketter som har rammet sivile i landet. Utenriksdepartementet har gransket påstander om at norsk materiell er blitt brukt i Jemen, men har ikke funnet dokumentasjon på dette.

Norge stanset i november utstedelse av nye lisenser for eksport av våpen og ammunisjon til Saudi-Arabia på grunn av framferden i Jemen. SV fremmet nylig forslag om å stanse all eksport av militært materiell til landene som deltar i krigen, men forslaget fikk ikke støtte fra flertallet. Redd Barna er skuffet over dette.

– I dag gir Norge nødhjelp med den ene hånden og tjener penger på konflikten med den andre. Det er et stort paradoks at regjeringen gang på gang understreker at den eneste måten å få til fred i Jemen er gjennom politiske handler, samtidig som de selger militærutstyr til de krigende partene, sier Lange.

Det er ikke bare krigshandlingene i seg selv som dreper Jemens barn. Anslagsvis 85.000 barn under fem år har dødd av sult og feilernæring i Jemen i løpet av de siste fire årene.

FN omtaler situasjonen i Jemen som verdens verste humanitære krise.

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 25.03.2019 10:18:37 Sist oppdatert: 25.03.2019 10:18:37