Film fra sørs «Single day» arrangeres mandag 11. november på Vega Scene i Oslo.
– Single's Day oppsto i Kina på 90-tallet og feires hvert år 11. november. Det er en merkedag som har begynt å spre seg over hele verden, og ligner dager som Black Friday og Valentines Day. Hovedtanken er at man skulle feire det å være singel, sier Johanne Svendsen Rognlien, festivalens markeds- og kommunikasjonskoordinator.
– Siden vi er en filmfestival, synes vi det hadde vært morsomt å gjøre en filmvri ut av konseptet. Altfor få går på kino alene, litt som at få spiser middag ute på byen alene. Derfor sier vi: Denne dagen skal du ikke være redd for å gå på kino alene!
Svendsen Rognlien mener for øvrig at Monos er en av festivalens beste filmer. Filmen, laget av brasilianskfødte Alejandro Landes, følger en gruppe tenåringer i en paramilitær gruppe i det colombianske fjellandskapet.
Filmen Monos er inspirert av den colombianske borgerkrigen. (Skjermdump fra offisiell trailer)
Det kritiske rom
Men «Film fra Sør» har mye mer å by på enn bare Monos. En seksjon som kan være særlig interessant for Bistandsaktuelts lesere er Det kritiske rom. Her drøftes samfunnsaktuelle spørsmål knyttet til Asia, Afrika og Latin-Amerika. Filmene følges opp med debatt mellom filmskapere og eksperter.
I år retter Det kritiske rom blant annet søkelys på demokratikamp i Myanmar, moderne slaveri i Asias fiskeindustri og følgene av Kinas ettbarnspolitikk.
7. november braker Oslos største filmfestival løs for 29. gang og varer til 17. november.
– Det kritiske rom er festivalens forum for film og debatt, forteller Per Eirik Gilsvik som er sjef for seksjonen Det kritiske rom. Han forteller at dette er en debatt-seksjon som Film fra Sør har hatt gående siden 2003.
– Her tar vi opp og utforsker samfunnsaktuelle spørsmål med utgangspunkt i filmer fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. Filmene vises på festivalen, og debattene tar ofte utgangspunkt i dokumentarfilmer. Vi diskuterer imidlertid også fiksjonsfilmer, som tar opp sosiale og politiske spørsmål knyttet til asiatiske, latinamerikanske og afrikanske land, forteller Gilsvik.
En populær del av programmet
Gilsvik sier at Det kritiske rom er en svært populær del av festivalens program - med godt oppmøte.
– Hva er hensikten med Det kritiske rom?
– Hensikten er å belyse spørsmålene som settes på dagsordenen. Temaene som diskuteres er ofte konflikter og sosiale og politiske spørsmål som ikke når fram i nyhetsbildet, men som vi mener det er viktig å diskutere. Ofte har disse temaene også en relasjon til Norge, forteller Gilsvik. Han sier at i tillegg til å opplyse publikum om de aktuelle problemstillingene, er målet med Det kritiske rom å nyansere det ofte endimensjonale bildet vi har av landene i det såkalte sør.
Årets festivalfilmer
En av filmene som skal diskuteres i Det kritiske rom er «We Are Thankful.» Det er en sør-afrikansk-britisk film fra 2018. I forstaden til en sørafrikansk by møter vi den pengelense Siyabonga. Han er arbeidssøker, og drømmer om å bli skuespiller. Han finner ut at det skal spilles inn en film i byen og prøver alt han kan å bli delaktig i prosjektet.
«We Are Thankful» beskriver hvordan regissør Joshua Magor møtte Siyabonga, hovedrolleinnehaver i filmen. Filmen gir et innblikk i hverdagslivet i forstaden. Vi er med på tyvlån av wi-fi fra rike umlungus (hvite), eller forsøk på å få seg skyss inn til byen. Disse situasjonene speiler Sør-Afrikas store sosiale forskjeller. Filmen har en observerende rytme, og lydarbeidet er imponerende.
Etter filmen blir det besøk av regissør Joshua Magor og skuespiller Siyabonga Majola. Med utgangspunkt i filmen blir det diskusjon om representasjon i film. Hvem blir fremstilt på film, og hvordan?
«One Child Nation»: Omstridt fødselspolitikk
«One Child Nation» er en amerikansk film fra 2019. I filmen flettes det personlige og det politiske sammen til en fortelling om Kinas omstridte ettbarnspolitikk. I 1979 ble denne familieplanleggingen innført og håndhevet for å bremse landets befolkningsvekst. I 2016 ble det lov for hvert par å få inntil to barn.
Ettbarnspolitikken har vært svært omdiskutert i og utenfor Kina. Dokumentaren fokuserer på de brutale ringvirkningene politikken har hatt på innbyggerne – og spesielt på kvinner. Ettbarnspolitikken har gitt en politikk som beveger seg langt inn i den private sfæren. Gjennomføringen har vært avhengig av sterk propaganda, overvåking, tvangssterilisering og tvangsadopsjon. Bare slik har man klart å opprettholde et system som gjennom filmen avdekkes som mer og mer inhumant.
Regissørene Wang og Zhang er selv kvinner, født i Kina i en tid da svært få jenter ble beholdt av sine familier. Ved å flette inn opptak og materiale fra sin egen fortid, har regissørene gjort filmen til en historisk og personlig reise. Dette gir «One Child Nation» ekstra emosjonell tyngde.
Etter filmen blir det diskusjon om konsekvensene av ettbarnspolitikken. Var den et nødvendig onde? Og hva er situasjonen i dagens Kina?
Moderne slaveri: «Ghost Fleet»
«Ghost Fleet» er en amerikansk film fra Thailand fra 2018. Den viser at slaveri ikke bare hører hjemme i historiebøkene. Moderne slaveri er et av de raskest voksende menneskerettsslige problemene på verdensbasis.
Den globale fiskerinæringen er hardt rammet. Menneskesmuglere lokker folk fra landsbygda med jobbtilbud, og selger dem som slaver til selskaper som fisker ulovlig. Arbeiderne fratas pass og alle identitetspapirer, og flyttes fra båt til båt. De får ikke mulighet til å gå i land på mange år.
I denne thrilleraktige dokumentaren følger man den thailandske menneskerettighetsaktivisten Patima Tungpuchayakul og hennes kolleger. Arbeidet med å avsløre slaveriets bakmenn har gitt henne mektige fiender.
Etter filmen diskuterer Patima Tungpuchayakul, filmens hovedkarakter, og Tina Davis, forsker ved Raftostiftelsen, situasjonen i Thailand og kampen mot moderne slaveri.
Kinas frammarsj i Afrika
Kineserne åpner stadig flere barnehjem i Afrika. «Buddha in Africa» handler om seks år gamle foreldreløse Enock, som sendes til et kinesisk barnehjem i Malawi. Han vokser opp under knallhard disiplin, der han blant annet skal lære kinesisk, buddhistisk filosofi og kampsporten kung fu.
«Buddha in Africa» er en sørafrikansk-svensk film fra 2019. Filmen følger Enock over flere år, til han må ta et avgjørende valg: Han må enten flytte hjem til bestemoren, eller takke ja til studier i Taiwan, uten mulighet til å reise hjem før etter fem års utdanning. Dokumentaren tegner et interessant bilde av Kinas inntog i Afrika, både kulturelt og økonomisk.
Etter filmen diskuterer Motolani Agbebi fra Universitetet i Tampere i Finland Kinas rolle i Afrika.
