– Tenk deg at du allerede har vært igjennom et helvete, med grove seksuelle overgrep. Så får du heller ikke returnere til det som en gang var tryggheten din. Og til familien din. Du er plutselig i ingenmannsland, sier Ine Eriksen Søreide mens hun legger venstre hånd over hjertet.
I samarbeid med regjeringene til Irak, Somalia og Emiratene, flere FN-organisasjoner og Den internasjonale Røde Kors-komiteen tar den norske regjeringen denne uka imot delegasjoner fra over 90 land, mange av dem ministre, samt toppledere fra en rekke internasjonale organisasjoner.
Sammen skal de forsøke å finne ut hvordan man kan få en slutt på seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser, krig og konflikt.
– Det er veldig sjelden at overgriperne blir straffet. Og vi ser at hele samfunn går i oppløsning, fordi det er så mye skam, stigmatisering og utstøting av de som blir utsatt for overgrep, sier Eriksen Søreide i samtale med Bistandsaktuelt.
– Og da blir det å etterforske og straffeforfølge et viktig prinsipp, fordi det sender et tydelig signal om at seksuelle overgrep i konflikter og kriser ikke er akseptert.
– En ufattelig styrke
Det er en tydelig engasjert minister som nå gjør seg klar til to intense dager med møter, innlegg og debatter.
– Jeg jobbet mye med menneskerettighets-spørsmål da jeg var Unge Høyre-leder. Det å møte overlevende etter denne type grusomme handlinger, det gjør utrolig sterkt inntrykk. Og jeg vet jo at det er mulig å få til en bedre respons. Men vi må bare bli enige om at nå er det dette som har prioritet, understreker den norske utenriksministeren.
– Derfor har jeg gjort det til en viktig prioritet for meg og for oss i denne regjeringen. Og jeg opplever at responsen vi får internasjonalt på at vi tar lederskap på det feltet her, er veldig god.
Ine Eriksen Søreide forteller at hun har møtt ofre og overlevende i en rekke ulike sammenhenger, både på internasjonale konferanser, i FN-møter og under besøk i land som Sør-Sudan, Irak og Afghanistan og i møter med flere av sine kollegaer.
– Fellesnevnere som går igjen i historiene er det at man totalt tar bort verdigheten til et annet menneske, og at overgrepene veldig ofte skjer systematisk. Det handler ikke om tilfeldigheter. Du får på mange måter hele livet ditt nærmest revet bort, selv om du er overlevende.
Hvert møte med overlevende er sterkt, men Eriksen Søreide trekker spesielt fram møtet med fredsprisvinner Nadia Murad.
– Å fronte ugjerningene og grusomhetene mot jesidiene og kampen mot seksualisert vold på den måten Murad og mange med henne gjør – etter de overgrepene hun har vært gjennom – viser en ufattelig styrke, sier utenriksministeren.
– Og et av de sterkeste inntrykkene etter møtene med overlevende er kanskje nettopp deres evne til å fortelle om det grusomme igjen og igjen, for å hindre at det skjer igjen med andre.
Underfinansiert
Den norske utenriksministeren understreker at seksualisert vold mot kvinner er et voksende problem, særlig i humanitære kriser. Men problemet er ikke tilstrekkelig prioritert, mener hun.
– Feltet er underfinansiert, den politiske oppmerksomheten er ikke alltid til stede, og vi ser ofte at det er vanskelig å finne en god respons, sier den norske utenriksministeren.
Arrangørene av konferansen i Oslo ønsker å mobilisere mer politisk og økonomisk støtte til feltet. De vil også løfte fram eksempler på gode tiltak, både når det gjelder å forebygge overgrep og å håndtere det i etterkant, forklarer utenriksministeren.
– Med fjorårets fredsprisutdeling og mange gripende, vonde «offer-historier» presentert i media har man vel allerede fått en erkjennelse av at problemet er stort – og at det egentlig har eksistert til alle tider; Hvordan unngå at historiene etter hvert preller av? Hvordan komme seg videre i denne kampen mot seksuell vold?
– Jeg tror at det å høre historiene til de overlevende er utrolig viktig for å forstå grusomhetene og omfanget – selv om noen av historiene nesten er utenfor fatteevne. Samtidig er ofre og overlevende noen av de viktigste informasjonskildene våre til å finne gode responser, sier Eriksen Søreide.
– Har skjedd positive ting
Utenriksministeren viser blant annet til at Norge har finansiert en manual som skal brukes i FN-operasjoner. Manualen, som viser hvordan FN-styrker kan bidra til å forhindre at seksuell vold skjer i konflikt, lanseres til høsten.
– Vi støtter også fond for overlevende. En tydelig tilbakemelding fra overlevende er at de trenger mye hjelp etterpå. Og vi støtter sårbare lokalsamfunn som blir revet helt fra hverandre. Dette ville ikke vært mulig hvis vi ikke fikk høre de historiene, som gjorde at vi kunne lage en respons, og som bidrar til at vi heldigvis kommer oss litt videre, sier Eriksen Søreide.
– Det har jo skjedd mange positive ting på dette feltet også, legger hun til.
– Hva da?
– For eksempel er det nå en helt annen oppmerksomhet rundt straffrihet enn det var før. Det er stadig flere land og lokalsamfunn som er blitt mer opptatt av å straffeforfølge, sier den norske utenriksministeren.
– Vi ser også at folkeretten har utviklet seg slik at seksuell vold i konflikt kan defineres både som folkemord og som krigsforbrytelser. Det er et enormt framskritt.
Våpen i krig
Den norske utenriksministeren er også opptatt av at måten å snakke om og definere seksuell og kjønnsbasert vold i krig og krise har endret seg de siste årene.
– I lang tid snakket vil om seksuell og kjønnsbasert vold som et biprodukt av krig. Det var noe som bare fulgte med, noe som har skjedd til alle tider. Nå snakker man mye oftere om at dette er et våpen i krig, sier Eriksen Søreide.
Hun utdyper:
– Det er en systematikk i mye av det som gjøres, som bryter ned enkeltmennesker og hele samfunn. Oppmerksomheten nå er annerledes enn den var før, og det syns jeg er positivt midt i det som er en utrolig vanskelig sak.
– Du kaller det «våpen i krig», men tror du ikke voldtekter og overgrep også skjer som følge av ren opportunisme og kjønnsdiskriminerende holdninger generelt?
– Jo, det tror jeg er riktig. Det er viktig å forstå de grunnleggende strukturene som gjør at overgriperne ofte går fri. Det har helt klart å gjøre med kjønnsroller, samfunnsstruktur og ulike kulturer, understreker Ine Eriksen Søreide.
– Samtidig er det utrolig viktig at man har kommet seg bort fra tankegangen om at dette bare er en «uheldig sideeffekt» av konflikt, krise og flukt. Oppmerksomheten rundt seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser i dag omfatter hele spekteret.
Et sikkerhetsproblem
– Er seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser først og fremst et menneskerettighets-problem eller også et sikkerhetsproblem?
– Helt klart begge deler. Det er klart det er vanskelig å klare å bygge opp igjen samfunn og etablere trygghet i samfunn som har vært rammet av systematiske seksuelle overgrep mot deler av befolkningen. Samtidig er det ingen tvil om at dette er brudd på helt grunnleggende menneskerettigheter, understreker Eriksen Søreide.
– For å finne gode løsninger og tiltak kreves det at du ser begge perspektivene. Og nettopp derfor har vi jobbet aktivt gjennom FN-systemet, blant annet med den nevnte manualen. Og gjennom mange år hadde vi en politi-kontingent på Haiti, som var spesielt satt sammen for å kunne håndtere den type overgrep.
Tilsammen har mer enn tusen politifolk fått opplæring i hvordan de skal håndtere og bidra til etterforskning og straffeforfølgelse av overgripere, opplyser Eriksen Søreide.
– Det er på en liten skala, men det gir likevel et godt bilde på hvordan alle disse tingene henger sammen. Og menneskerettigheter hører absolutt hjemme på sikkerhetsrådets agenda også.
– Gjør sikkerhetsrådet nok i så henseende?
– Jeg mener at mye av den responsen FN har er god, men den kan alltid bli bedre. Og det er jo litt av poenget med at vi nå har med oss både FN-organisasjoner, ICRC og andre for å kunne sy sammen en best mulig respons. Det at vi har med både det langsiktige perspektivet gjennom UNFPA, og OCHA som leverer raskt ute i felt, syns jeg er et godt bilde på hvordan man jobber sammen.
Pramila Patten, som er FNs spesialrepresentant for seksualisert vold i konflikt, er også en av deltakerne på konferansen i Oslo denne uka.
– Hun samler dokumentasjon og gir det videre til andre FN-organer som kan levere responsen i felt. FN gjør mye bra, men innsatsen må forsterkes, både gjennom politisk oppmerksomhet, den finansielle siden, og gjennom å dele gode eksempler på hvilke tiltak som fungerer.
USA-brems
– Hvor problematisk er det at USA ikke vil støtte løsninger som handler om reproduktiv helsehjelp til ofre?
– Det er to sider ved dette. Den siden som handler om å bekjempe seksuell og kjønnsbasert vold, gir amerikanerne stor støtte til. Men så har de – de siste par årene – forsøkt å svekke språket på seksuell og reproduktiv helse generelt. Det gjelder jo ikke bare spørsmål om voldtekt i humanitære kriser, men mer generelt. Det er vi veldig kritiske til, svarer den norske utenriksministeren.
– Det har vi tatt opp direkte med amerikanerne, vi tar det opp i internasjonale fora, vi gir anbefalinger - og vi er veldig tydelige på at vi er uenige i det.
Og Norge har styrket innsats på SRHR betraktelig, påpeker Eriksen Søreide.
– Vi øker fra et allerede høyt nivå, med cirka 700 millioner kroner i tillegg i årene vi nå er inne i. Og det har vært viktig, ikke bare for at vi skal fylle opp finansielle gap, der amerikanerne trekker seg ut. Det er ikke noen langsiktig strategi. Vi øker innsatsen, fordi vi ser at organisasjonene vi jobber med, blant annet i FN-systemet, leverer godt i felt. Derfor har vi økt kjernestøtten til UNFPA til 530 millioner kroner.
I forbindelse med konferansen kommer Norge til å annonsere «et betydelig bidrag fra norsk side», til dette arbeidet, opplyser Eriksen Søreide.
– Vi har øremerket cirka 200 millioner kroner i året til dette nå, og det kommer vi til å øke. Vi kommer til å tenke mer langsiktig – ikke bare ett og ett år av gangen, opplyser utenriksministeren.
Styrke rettssystemer
– Når Norge nå skal mobilisere ressurser til dette arbeidet; tenker dere da også på å bidra til å styrke ulike lands rettssystemer?
– Ja! Det er en viktig side av det. Vi jobber i mange land med både rettsstats-reformer og sikkerhetssektor-reformer, og de to tingene henger veldig tett sammen. Mange av de landene der forekomsten av seksuell og kjønnsbasert vold er sterkest, er land med svake eller nesten fraværende statsstrukturer og rettssystemer.
Det er viktig å jobbe på to plan, mener den norske utenriksministeren:
– Vi er nødt å jobbe på grunnplanet, og prøve å styrke rettssystemene i de landene dette skjer. Og vi må jobbe internasjonalt. Fordi i altfor mange sammenhenger, oppleves det som å være nærmest total straffefrihet også for militære og politiske ledere som har det som en del av sine våpen i krigføring. Og det må ta slutt.
Eriksen Søreide viser til tribunalene for Rwanda og Jugoslavia, som FNs sikkerhetsråd opprettet. Og hun viser til den internasjonale straffedomstolen, ICC, som viktige internasjonale mekanismer.
– Vi ser også at noen av de groveste tilfellene videreformidles til internasjonale straffedomstoler, som for eksempel Bashir i Sudan. Der er jo seksualisert vold en del av tiltalen mot ham.
De små fiskene går fri
– Det stort sett bare de øverste lederne som rettsforfølges internasjonalt; Hva med de små fiskene på lavere nivå?
– I de aller fleste tilfeller vil den internasjonale straffedomstolen bare ha kapasitet til å etterforske lederne. Og det er nettopp derfor det er så viktig å kombinere arbeidet med å utvikle rettsstat og styresett også i mange av landene som har den største forekomsten. Sånn at man også får straffeforfulgt ikke bare de øverste lederne, men også andre på lavere nivå.
Den norske utenriksministeren er spesielt bekymret for situasjonen i Myanmar og Rohyingaene, i Cox Bazar, der forekomsten av seksuelle overgrep er stor. Hun trekker fram det nordøstlige Nigeria og Boko Harams herjinger. Og Jesidiene som ble tatt som sex-slaver av IS.
– Det er viktig å forstå at dette skjer ikke bare som følge av beslutninger på et høyere nivå, der noen har bestemt at man skal bruke seksuelle overgrep som en del av strategien. Det skjer på bakken, og det er mange faktorer som utløser det. Men det at det oppleves at det er straffrihet er en faktor som er med på å øke forekomsten. Det blir en måte å agere på som ikke får en reaksjon.
– Tenker du at dommere, advokater, politi, rettsvesenet skal ha helt konkret kursing i hvordan man skal gå fram i denne type voldtekts-saker?
– Alle land må jo bestemme selv hvordan de utdanner mennesker i sitt juridiske system, men det var derfor jeg nevnte Haiti hvor vi har hatt helt konkret opplæring av politiet for hvordan de skal håndtere og etterforske denne type overgrep.
– Og det er det første trinnet på veien til en straffeprosess; at det faktisk blir etterforsket, poengterer utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
Les mer: Derfor får Nadia Murad og Denis Mukwege Nobels fredspris
Konferansen Ending Sexual and Gender-based Violence in Humanitarian Crises blir arrangert i Oslo 23-24 mai 2019. Fredsprisvinner Denis Mukwege er blant deltakerne.
Denis Mukwege og Nadia Murad fikk fredprisen i 2018 for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter.