– Det går ikke an å gjemme seg bak svakheter i FN-organisasjonens internasjonale struktur når man annonserer på den måten, sier Mads A. Danielsen, tidligere praktikant hos Norges delegasjon i EU og bystyrekandidat for Oslo AP.
Flere reagerer med ham, og mener at UNDP og FN gjennom sin bruk av ulønnede praktikantstillinger diskriminerer unge, utnytter organisasjonens status, og at sosioøkonomiske forutsetninger blir avgjørende for tilgangen stillinger som for mange unge utgjør et prestisjefylt springbrett.
– Det skal ikke være slik at disse praksisplassene kun er oppnåelige om man kommer fra en privilegert bakgrunn, og jeg helt enig i at denne praksisen har hatt en svært uheldig signaleffekt. UNDP har arbeidet for en endring i dette spørsmålet over en lengre periode, sier Eirik Talleraas, leder for UNDPs nordiske representasjonskontor i Oslo.
Kritisert siden 2015
Det er ikke første gang FN får kritikk for sin praksis med ulønnede praktikantstillinger. Særlig rundt praktikantmiljøene i Brussel og Geneve har det de senere årene oppstått en protestbevegelse og en økt oppmerksomhet rundt problematikken. I 2015 bodde den unge FN praktikanten David Hyde i et telt ved Geneve-sjøen for å rette oppmerksomhet mot FNs bruk av praktikanter, en sak som raskt havnet på avisforsidene. I et intervju med BBC (publisert 12. August 2015 red. anm.) holdt 22-åringen fra New Zealand fast ved at han var svært takknemlig for praksisplassen ved den anerkjente organisasjonen, men hevdet at det var svært vanskelig å klare seg i Geneve uten lønn eller stipend. Saken førte til kraftig kritikk av praksisen, og siden den gang har blant annet EUs utenrikstjeneste, EEAS, gitt etter for press om å betale praktikantene i sine delegasjoner, noe som ble innført fra 2018.
En svakhet i organisasjonsstrukturen?
Alle organisasjoner underordnet FN-sekretariatet, blant dem OCHA (FN’s sentrale humanitære samordningsenhet), FNs Menneskerettighetsråd og FN-konferansen for Handel og Utvikling, er fortsatt bundet av den gamle generalforsamlingens vedtak, et vedtak som ikke stiller noen krav om lønning av praktikanter. Dermed blir det opp til den enkelte medlemsstat å utarbeide en resolusjon og sende den til generalforsamlingen for avstemning om man ønsker en endring. Denne prosessen kan i FN-systemet ta flere år.
– Hvordan oppstod denne praksisen i FN-systemet?
– Akkurat hvorfor praksisen er som den er, kan jeg ikke gi noe enkelt svar på. Tradisjonene i forhold til praktikantstillinger og lønn er svært forskjellige i ulike FN-land, og det har vært strid mellom medlemslandene internt i disse spørsmålene. I USA er det for eksempel bruk av ulønnede praktikanter svært utbredt som inngang til arbeidslivet, og regnes nærmest som en del av arbeidsmarkedsmodellen. Utfordringen er at dette ikke fungerer i et nordisk perspektiv, og at disse ubetalte praktikantstillingene her blir gjenstand for mye negativ oppmerksomhet, sier Eirik Talleraas, deder for UNDPs nordiske representasjonskontor i Oslo.
– Fungerer systemet med ulønnede praktikantstillinger utenfor Norden, tenker du?
– Det er uheldig uansett. FN-systemets praktikantordninger er i utgangspunktet tiltenkt studenter under bachelor- eller mastergradsutdanninger som dermed kan oppnå studiepoeng gjennom praksisarbeid. Slik sett er praktikantstillingene en positiv mulighet. Men i noen tilfeller har stillingene dessverre ikke vært benyttet slik.
– Likevel annonserte UNDP Norge nylig en ulønnet praktikantstilling med fullført mastergrad som krav. Senere har du sagt at det blir en stipendordning knyttet til stillingen?
– Det er en misforståelse at annonsen ble endret etter press i sosiale medier, vi har ikke mulighet til å snu på hælen i en organisasjon som vår – alle former for endringer og avgjørelser tar tid. Paradokset her er at jeg også jobber, og lenge har jobbet for, lønnede praksisplasser. Det skal ikke være slik at disse praksisplassene kun er oppnåelige om man kommer fra en privilegert bakgrunn, og jeg helt enig i at denne praksisen har hatt en svært uheldig signaleffekt. UNDP har arbeidet for en endring i dette spørsmålet over en lengre periode, men det har vært kostnadsimplikasjoner i veien. Avgjørelsen ble nå tatt lokalt av den nordiske sjefen i København, og fra andre halvår i år er finansieringen på plass, sier Talleraas.
Annonsen, som fortsatt står på UNDPs norske hjemmeside, er ikke blitt endret (da artikkelen ble publisert). Den beskriver en ulønnet stilling: http://www.no.undp.org/content/norway/no_no/home/presscenter/articles/2019/06/er-du-var-nye-praktikant-.html.
Nok til å leve av?
Mads A. Danielsen, en av dem som tok kraftig til motmæle mot annonsen på facebook, mener saken viser at det nytter å si ifra.
– Spørsmålet nå er om den økonomiske kompensasjonen de tilbyr blir til å leve av. Det er avgjørende for endringer i det internasjonale systemet at praktikanter tør å organisere seg og kreve bedre vilkår. Dette var for eksempel veldig effektivt da praktikantmiljøet i Brussel nylig klarte å presse EUs utenrikstjeneste til å begynne å lønne praktikantene sine, sier Danielsen.
Talleraas informerer om at det nå er bevegelse også internasjonalt:
– Problematikken rundt ulønnede praktikantstillinger blir diskutert i ledelsen i New York i disse dager, forteller han. Dermed kan det i beste fall gå mot en mer permanent ordning for praktikanter ved FNs feltkontorer.