– Et område på størrelse med Vestfold ble avskoget bare i juli. Brannene i Amazonas og den økte avskogingen gjorde at jeg ønsket et møte for å få innspill på veien videre, sa Ola Elvestuen under en kort pressebrief om det skadeskutte skogsamarbeidet med brasilianske myndigheter.
– Vi er nå i en situasjon der avskogingen øker og der Brasil har brutt avtalen. Det gjør at vi må vurdere hvordan vi skal jobbe videre, men det er ingenting vi ønsker mer enn at samarbeidet skal fortsette, sa Elvestuen.
Han fremhevet at regjeringen vil bruke den internasjonale oppmerksomheten om Amazonas til «løfte viktigheten av skogbevaring for å nå målene i Parisavtalen», og sa det er bra at G7-landene også har engasjert seg i regnskogen.
– Det er noe vi har ønsket gjennom mange år. Nå må se på hvordan vi kan bidra enda mer for å påvirke situasjonen.
Elvestuen ønsket ikke svare på Bistandsaktuelts spørsmål om brasilianske myndigheter har kommet med innspill for ny innretting av Amazonasfondet – eller om det er aktuelt å tilbakekalle ubrukte skogpenger som fortsatt står på bok i den brasilianske utviklingsbanken BNDES.
– Jeg tror ikke jeg vil gå inn på den konkrete kontakten vi har, sa Elvestuen.
– Vi har hatt kontakt med Brasil gjennom sommeren. Men når styret og den tekniske komiteen i Amazonasfondet er nedlagt er det et avtalebrudd. Dette er også endringer som er gjort uten at vi har vært involvert.
Nye samarbeidsmuligheter?
Bistandsaktuelt har tidligere omtalt muligheter for et direktesamarbeid med delstatsmyndigheter i Brasil, men på spørsmål om klima- og miljødepartementet vurderer å gå i dialog med Amazonas-guvernørene var Elvestuen fortsatt forsiktig.
– Vi har kontakt med Governors climate and forest task force, som flere av disse delstatsguvernørene er medlem av, men hvordan vi kan få en sterkere kontakt, det må vi se nærmere på, sa Elvestuen.
– Hva vil du at norsk næringsliv i Brasil skal gjøre nå? spurte nyhetsbyrået Reuters.
– De må forvisse seg om at deres egen verdikjede ikke bidrar til økt avskoging, svarte Elvestuen.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) inviterte tre miljøorganisasjoner, fem forskere og åtte næringsaktører for å få innspill til «veien videre». Foto: Espen Røst
I forkant av det korte pressemøtet hadde departementet invitert store norske selskaper som Equinor, Felleskjøpet og Yara, representanter fra Regnskogfondet, WWF og Greenpeace, samt et knippe forskere. NTBs journalist ønsket Elvestuens svar på hva som var det viktigste innspillet ministeren hadde fått under møtet:
– Det er lett å svare på, for det kom fra Regnskogfondet: Nå gjelder det å manøvrere klokt i dette landskapet, svarte Elvestuen og påpekte at Brasil er et mangefasettert land.
– Det er mye uenighet om situasjonen også i Brasil. Vi skal se på de mulighetene vi nå har, både gjennom å forsterke samarbeidet med andre land, men også hvordan vi kan påvirke..., eller ha en betydning inn mot Brasil.
Avviser kritikk
Tirsdag ble det kjent at Elvestuens eget parti Venstre og KrF kan komme til å si nei til å ratifisere den nye frihandelsavtalen mellom Efta-landene og den søramerikanske handelsblokken Mercosur, der Brasil inngår. Også Ap antyder et nei, mens Sp, SV, MDG og Rødt har varslet at de ikke vil støtte avtalen.
Elvestuen står på sin side fast på at avtalen er bra.
– Frihandelsavtalen har referanser til Parisavtalen, både når det gjelder avskogingsfrie verdikjeder og bærekraftig landbruk, og jeg tror den er bra for norsk næringsliv og for landene i Latin-Amerika. Nå skal dette inn i en prosess før avtalen skal ratifiseres og godkjennes av Stortinget. Det er litt tidlig å si når det kan skje. Vi må forvente at de som skriver under på en slik avtale følger intensjonen med avtalen, også på miljø-, klima- og skogfeltet, sa Elvestuen.
Men det er ikke bare på Stortinget Efta-Mercosur-avtalen møter motbør, ifølge NTB: Regjeringen har helt bensin på regnskogbålet med sin utydelige og uryddige kommunikasjon overfor Brasil, hevder miljøorganisasjoner som Regnskogfondet.
– Det Norge sier og gjør, blir lagt merke til. Kommunikasjonen til nå har skjedd på verst tenkelige måte, sier Regnskogfondets leder Øyvind Eggen til nyhetsbyrået.
Han viser til at Norge først ga inntrykk av å reagere på regnskogspolitikken til Brasils president Jair Bolsonaro gjennom å fryse en utbetaling på 300 millioner kroner til Amazonas-fondet. Men så, etter at de voldsomme brannene i Amazonas havnet på topp i det globale nyhetsbildet, undertegnet regjeringen en frihandelsavtale med den samme presidenten.
– Timingen kunne ikke vært verre. Dette er helt i tråd med det Bolsonaro ønsker, sier Eggen, men påpeker at det er viktig med fortsatt dialog med Brasil.
Rådet fra Regnskogsfondet
Overfor Bistandsaktuelt utdyper Eggen rådet Elvestuen viste til som «det viktigste» han fikk ut av møtet i departementet i går:
– Her gjelder verken pisk eller gulrot, og vi må ikke havne i en diskusjon om enkle alternativer som «handelsavtale» eller «boikott». I første omgang er det viktigste spørsmålet hva vi signaliserer til Brasil, sier Eggen.
Han påpeker at det er en pågående kamp om regnskogen i Brasil:
– I skogen er det en kamp på liv og død, men den skjer også i parlamentet, i medier og sosiale medier, i drosjer og på arbeidsplasser. Det er i Brasil denne kampen vil avgjøres, men signalene fra det internasjonale samfunnet vil påvirke den nasjonale dynamikk. Det gjelder særlig Norge, som blir sett som den kanskje viktigste representant for det internasjonale samfunn når det gjelder regnskog.
– De siste to ukene har Norge gitt det verst tenkelige signal: Først skapte man inntrykk av at Norge å ville redusere regnskogengasjementet, deretter ble verdens oppmerksomheten rettet mot skogbrannene, og så kunne Bolsonaro annonsere en ferdigforhandlet handelsavtale. For en president som krever at andre land ligger unna regnskogen, men ønsker internasjonal handel var dette en gavepakke. Og i det videre arbeidet må man altså sørge for å manøvrere klokt, og sørge for at signaler fra Norge spiller på en riktig måte inn i brasiliansk politisk dynamikk.
Eggen fremhever at dét gjelder alle signaler fra Norge.
– Også fra privat sektor, som nå må gi tydelige signaler om at Bolsonaros politikk vil få konsekvenser for framtidig handel om den fortsetter.
Også leder for ansvarlige investeringer i pensjonsselskapet KLP, Jeanett Bergan, mener næringslivet må bruke de virkemidlene de har til rådighet til å prøve å påvirke situasjonen.
– Ettersom politikken i Brasil er endret, vil det hvile et større ansvar på selskapene for å sikre ansvarlighet og en bærekraftig verdikjede. Næringslivet må tørre å stå opp. Det vil også hjelpe politikerne, sier hun til NTB.
KLP har en forvaltningskapital på nær 700 milliarder kroner og har investert i flere selskaper i Brasil. Bergan er dypt bekymret for utviklingen Amazonas.
– Det kan bli aktuelt å trekke seg ut av selskaper som bidrar til avskoging.
- Rettelse: Bistandsaktuelt har tidligere denne uken skrevet at statssekretær Sveinung Rotevatn (V) uttalte seg om et mulig norsk skogsamarbeid med delstatsmyndigheter i Brasil. Det stemmer ikke. Det var stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H) som uttalte seg til Dagsnytt 18. Vi beklager.
