FNs to uker lange klimatoppmøte går mot slutten, og spenningen stiger i konferansehallene i Madrid. Nesten to hundre land vært samlet de siste ukene for å bli enige om hvordan Paris-avtalen skal implementeres, fire år etter at den ble underskrevet.
Forrige fredag marsjerte tusenvis for klimahandling i den spanske hovedstaden, men toppmøtet har vært tynget av liten velvilje og fastlåste posisjoner. En av delegasjonene som har tilbragt mesteparten av møtetiden på bakbena, er den brasilianske.
– Det er vanskelig å være vitne til de nye standpunktene til Brasil, sier Fernanda de Carvalho, som er klimarådgiver i WWF Brasil. Hun jobbet i det brasilianske klimadepartementet da Luiz Inácio Lula i arbeiderpartiet PT var president. Hun har hatt ansvar for en rekke skogbevaringsprosjekter.
Da Carvalho jobbet i Brasils klimadepartement, mellom 2004 og 2008, var hun med å utforme Amazonas-fondet som Norge bidrar til. For henne var det hardt å se norske myndigheter stoppe utbetalingene til fondet ettersom Brasil ikke fulgte opp sine forpliktelser.
Trist utvikling
– For meg personlig er det knusende, for jeg har lagt ned så mye arbeid, konsultasjon og omsorg i fondet, og at Brasil lever opp til forpliktelsene i det.
– Men fra et institusjonelt perspektiv er fondet en oppnåelsesbasert mekanisme, så om målene ikke oppnås, skal det heller ikke være noen utbetaling, det er sånn det må være. Det bestemte den norske regjeringen, og dessverre er det slik. Det er et pionerprosjekt, det første av sitt slag i verden. Og så lot Brasil det gå frivillig fra seg. Det er veldig trist.
FNs klimatoppmøte skulle egentlig gå av stabelen i Brasil, men etter at Jair Bolsonaro fra konservative PSL kom til makten i januar, ble det klart at landet ikke ville være vertskap likevel.
– Det var ikke overraskende, men det var nedslående for oss, fordi vi tenkte det kunne være en mulighet for landet til å samle sivilsamfunn og myndigheter i kamp mot klimaendringer, mens det i stedet ble et signal om at Brasil ikke lenger forplikter seg til denne agendaen, sier Carvalho.
Et sentralt mål for toppmøtet i Madrid er å heve ambisjonene og få på plass en plan der landene i avtalen kan legge nye klimaforpliktelser på bordet i løpet av 2020.
Hastverk ute, blokkering inne
FNs klimapanel har slått fast at de globale klimagassutslippene må kuttes med 80 prosent fra 2010 til 2035 om man skal å unngå at den globale temperaturen stiger til over to grader fra førindustriell tid. Sånn som utslippssituasjonen ser ut nå, må de globale klimautslippene ned nær 8 prosent årlig utover 2020-tallet om to-gradersmålet skal være innenfor rekkevidde. Derfor skapte det misnøye da Brasil, Kina, India og Saudi Arabia forsøkte å få en ny gjennomgang av tiltakene som industriland skal iverksette før 2020, ettersom det sakker ned prosessen. De fire landene har både fått kritikk både fra gruppen av industrialiland og gruppen av minst utviklede land for å blokkere fremgang i forhandlingene.
Samtidig har BASIC-landene Brasil, Sør-Afrika, India og Kina presset på for at egne regler skal gjelde for dem om hvordan finansiering og karbonmarked reguleres i Paris-avtalen.
– Den brasilianske delegasjonen pleide å lede spesifikke emner, og den pleide å være en veldig teknisk delegasjon. Nå har den inntatt en mer politisk posisjon, og motsetter seg ting vi allerede har blitt enige om, sier Carvalho.
Brasil har også gått mot at ordet «klimakrise» skal brukes i avslutningserklæringen på toppmøtet i Madrid, fordi FN tidligere ikke har inkludert den type språk. Kina stilte seg bak avvisningen.
Kvotetrøbbel
Et av nøkkelspørsmålene på klimatoppmøtet i år, er hvordan det globale karbonmarkedet skal reguleres og bokføres, om det skal gjøres av landene som har finansiert kuttene eller landene som har gjennomført dem. Om det ikke blir laget et felles regelverk, er det risiko for kvotene «dobbelt telles», og at markedet blir mindre effektivt klimamessig.
Dette spørsmålet henger igjen fra fjorårets toppmøte i Katowice i Polen, ettersom Brasil ikke ville gå med på forslagene som lå på bordet, men ville ha mulighet til dobbelttelling av kvotene. I tillegg ville delegasjonen overføre sine kvoter fra det gamle regimet under Kyotoprotokollen, over i Paris-avtalen, noe som kan føre til at de «oversvømmer» markedet. Carvalho er bekymret for at den brasilianske delegasjonen prøver å trumfe gjennom sin posisjon.
– Vi må garantere for den klimamessige integriteten i karbonmarkedet, og å dobbelttelling kan være en stor risiko som kan hindre statene i å gjøre så mye som de er pliktet til i en tid der større utslippskutt er nødvendige. Det kan føre til at markedet ikke spiller den rolle den skal for å heve ambisjonene, sier hun.
– Vi frykter også for at sivilsamfunnet, urfolksgrupper og andre sammenslutninger som er nødvendige for at denne mekanismen får den klima integriteten den trenger, ikke blir inkludert i prosessen. Det kan også den svakere. Vi trenger en bred, åpen prosess der folk har mulighet til å delta.
Sivilsamfunnet utestengt
Carvalho forteller om en «historisk utestengning av sivilsamfunnet» på årets klimatoppmøte. Vanligvis har ikke-statlige organisasjoner og andre grupper blitt inkludert i den brasilianske delegasjonen, men i år har myndighetene vært veldig selektive med hvem de har valgt å gi disse akkrediteringene.
– De aller fleste organisasjonene har blitt ekskludert, og det er et dårlig tegn. Vi er her for mane til deltagelse i prosessen, og Brasil pleide å være et godt eksempel. Det kan vi ikke si at vi er lenger.
Carvalho forteller at WWF har prøvd å engasjere seg i de tekniske diskusjonene, og at noen av de tekniske forhandlerne snakker med dem om det rent praktiske nivået.
– På tidligere klimatoppmøter har vi hatt møter der vi har hatt mulighet til å utveksle informasjon og synspunkter, det møtet har vi ikke hatt ennå. Og nå er møtet snart over, så det er vi lei oss for.
Hun blir motivert når hun ser at andre lands delegasjoner og sivilsamfunnsgrupper ikke aksepterer det nye narrativet til den brasilianske delegasjonen.
– Delegasjonen har ikke alltid faktaene på sin side, og det gjør det vanskeligere for dem å nå frem. Vi må bare fortsette å rope høyere, forteller om dataene vi sitter på og angrepene på miljølovene i Brasil. Vi har faktaene, vi må bare bruke dem.
Klimatoppmøtet skulle egentlig ta slutt i dag, men det er annonsert at delegatene vil jobbe på overtid fram til i morgen, kanskje også på søndag. Selv om Carvalho er nedslått med tanke på den brasilianske delegasjonen, håper hun det fortsatt er mulighet for endringer.
– Det er fortsatt for tidlig å si, ting kan endre seg til siste minutt på en COP. Vi har sett folk i gatene samle seg, vi har sett forskningens advarsler om at dette er en krise. Det er et stort gap mellom kunnskapen og viljen til folk i gatene, og hva forhandlerne gjør her inne. Jeg ønsker å se en sterkere respons, men jeg er ennå håpefull, sier hun.
