Brasils nye, sterkt høyreorienterte regjering fortsetter å komme med utspill som bekymrer sivilsamfunn og miljøbevegelse. Siste omdreining er at miljøminister Ricardo Salles setter statlige avtaler med ikke-statlige organisasjoner på vent i 90 dager. I tillegg skal alle utbetalinger fra Amazonasfondet i 2018 til brasilianske miljø- og urfolksorganisasjoner granskes.
Fondet – som norske regnskogsmilliarder kanaliseres gjennom – er brasilianske myndigheters eget organ og forvaltes av den brasilianske utviklingsbanken BNDES. Det er etablert for å ta imot regnskogspengene fra utlandet og fordele dem på prosjekter som er ment for å bremse og hindre avskoging.
I hovedsak er det Norges milliardbidrag som finansierer fondets virksomhet, men også Tyskland gir viktige bidrag.
Vil «revurdere partnerskap»
Det er uklart hvordan signalene fra miljøminister Salles skal tolkes, men ministeren sier selv at grepet har som formål å revurdere alle partnerskap regjeringen har med frivillige, ikke-statlige organisasjoner. Organisasjonene selv omtaler beslutningen som «en krig mot miljøet og dem som jobber for å beskytte det», ifølge den britiske avisa The Guardian.
Den ferske miljøministeren, som har tette bånd til Brasils mektige landbrukslobby og er utpekt av den nye presidenten Jair Bolsonaro, har tidligere kalt global oppvarming en «sekundær sak», ifølge NTB.
En rekke miljøorganisasjoner sier at det nye tiltaket strider mot grunnloven, og at regjeringen uansett ikke trenger å stoppe nye utbetalinger mens de vurderer tiltakene de har støttet. Organisasjonene mener myndighetene allerede har all informasjonen de trenger gjennom godkjenningsprosesser og årlig rapportering.
– Viktig presisering
– Miljøvernminister Salles har beordret en gjennomgang av utbetalinger til sivilsamfunn fra flere ulike fond, inkludert Amazonasfondet. I tillegg er det en midlertidig 90 dagers suspensjon av avtaler inngått med sivilsamfunnet, forklarer Regnskogfondets leder Øyvind Eggen til Bistandsaktuelt.
I en uttalelse til media har imidlertid Salles presisert at suspensjonen ikke gjelder avtaler som allerede er igangsatt, og at disse vil videreføres, poengterer Eggen.
– Dette er en viktig presisering og bør bety at igangsatt arbeid med utvikling av forvaltningsplaner i urfolksterritorier videreføres, sier Eggen.
Den brasilianske avisen La Folha de Sao Paulo skrev 15. januar at 90-dagersstansen kun gjelder utbetalinger til sivilsamfunnsorganisasjoner fra statlige organer direkte underlagt miljøverndepartementet. Blant annet er det brasilianske miljøpolitiet Ibama blant disse. Amazonas-fondet er derimot ikke underlagt departementet.
For tidlig å konkludere?
Norge har hittil utbetalt mer enn åtte milliarder kroner til Amazonasfondet, og med det bidratt til en gjennomsnittlig reduksjon av avskogingen i Amazonas med nesten 65 prosent i det siste tiåret. Selv om avskogingen er kraftig redusert i denne perioden, økte avskogingen igjen i fjor.
Representanter for det brasilianske sivilsamfunnet frykter innstramninger fra den ferske brasilianske administrasjonen, men Eggen mener det er for tidlig å dramatisere signalene fra brasilianske myndigheter.
– Det er for tidlig å konkludere på hva den nye situasjonen vil bety i praksis for sivilsamfunnsorganisasjonenes handlingsrom. Men dette administrative grepet fra miljøvernminister Salles, sammen med en konfronterende retorikk, gir grunn til bekymring. Men sivilsamfunnsorganisasjoner har god erfaring med å navigere i både motvind og medvind, og vil nok finne gode påvirkningsmuligheter selv om det ser ut til å bli motvind i noen år, sier Eggen.
– Organisasjoner fortsatt viktig
Statssekretær Sveinung Rotevatn i Klima- og miljødepartementet sier i et epostsvar til Bistandsaktuelt at frivillige organisasjoner har spilt og skal fortsette å spille en viktig rolle i kampen mot avskogingen i Brasil.
– Slik vi forstår saken så har brasilianske miljømyndigheter sagt at de ikke vil inngå nye avtaler med sivilsamfunn de neste 90 dagene. Hensikten med dette er ifølge departementet å få en bedre oversikt over departementets støtte til sivilsamfunn og frivillige organisasjoner, sier Rotevatn.
Han påpeker at Salles i et intervju med avisen O Globo 16. januar presiserte at miljødepartementet kun suspenderer inngåelse av nye avtaler med sivilsamfunn og at pågående aktiviteter ikke vil rammes.
– Salles ber i rundskrivet som det vises til i The Guardian om at Amazonasfondet og andre offentlige institusjoner som gir støtte til miljøformål om å gjennomføre en kartlegging av utbetalingene som gikk til sivilsamfunnet i 2018, sier Rotevatn – og forteller at norske myndigheter har fått bekreftet at dette ikke vil påvirke utbetalinger fra Amazonasfondet til organisasjoner i Brasil.
Han poengterer at Norge kun utbetaler penger basert for bekreftet avskoging.
– Pengene går inn i Amazonasfondet, som forvaltes av Brasils nasjonale utviklingsbank (BNDES). Amazonasfondet er ikke underlagt Brasils Miljødepartement, og får ikke penger derfra, sier Sveinung Rotevatn.
– Fortsatt del av Parisavtalen
– De siste ukene har det kommet en rekke signaler fra den nye administrasjonen i Brasil som for mange fremstår som lite oppløftende for bevaring av regnskog. Da Bistandsaktuelt intervjuet Elvestuen om Bolsonaro før jul, sa han «Vi har en avtale, og den skal vi følge opp». Nå har landets nye president varslet at han flytter ansvaret for urfolks landrettigheter til landbruksdepartementet, og at BNDES står på listen over selskaper han vurderer å privatisere eller avvikle. Er det en bekymringsverdig utvikling i Norges viktigste samarbeidspartner for skogbevaring?
– Det viktigste for Norge er at Brasil fører en politikk som bidrar til å oppnå målsetningene i samarbeidet vårt om å redusere avskoging og fremme bærekraftig utvikling samt beskyttelse av urfolks rettigheter, ikke hvilket departement eller etat som er ansvarlig for de ulike politikkområdene, sier Rotevatn.
Han fremhever at Brasils miljøminister har bekreftet at landet vil forbli en del av Parisavtalen og at han ønsker økte internasjonale investeringer på miljøområdet.
– Vi ønsker å fortsette det gode samarbeidet vi har med brasilianske myndigheter og sivilt samfunn. Dette innebærer å støtte bevaring av skog og biologisk mangfold, samtidig som vi arbeider for økt landbruksproduksjon og økonomisk vekst, som kommer det brasilianske folket til gode, sier Rotevatn.
