(Saken er oppdatert med uttalelser fra statsrådene i pressemelding fra UD 10. oktober.)
3 135 millioner kroner – en meget solid sum. Nok til for eksempel å kjøpe 1000 leiligheter i norske byer. Trolig blir det den aller største enkeltutbetalingen Utenriksdepartementet gjør i 2019, men både utbetaling og tilbakebetaling skal skje lynraskt.
Lånet fra Norge skal kanaliseres gjennom Verdensbanken, og vil dermed ikke ta veien innom myndighetene i Mogadishu.
Overgangslånet følges umiddelbart opp ved at Somalia får et nytt lån fra Verdensbanken, som skal brukes til å innfri overgangslånet fra Norge. Hensikten med transaksjonene er at Somalia skal kunne kvalifisere for gjeldslette under det såkalte HIPC-initiativet, et tiltak for land med svært høy gjeldsbyrde.
- Stabilt, men sårbart
- Etter flere tiår med borgerkrig har situasjonen i Somalia stabilisert seg de siste årene. Myndighetene har iverksatt flere viktige politiske og økonomiske reformer, men landet er fortsatt i en sårbar situasjon, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en pressemelding.
Hun kaller lånet fra Norge "et viktig bidrag til arbeidet med reform og stabilisering i Somalia".
Målet er at milliardutbetalingen skal gjennomføres første kvartal 2020. Da anslås Somalias gjeld til Verdensbankens IDA-fond å være om lag 3,1 milliarder kroner.
Selve transaksjonen vil gå så raskt at det ikke blir noen forskjell på summen som går ut og den som kommer inn i den norske statskassen.
Gjeld: 43 milliarder kroner
Somalias totale utenlandsgjeld var ved utgangen av 2018 på solide 4,7 milliarder dollar (om lag 43 milliarder kroner, noe som er mer enn hele det norske bistandsbudsjettet). 96 prosent av gjelden er misligholdt over flere tiår.
Landet har etterlevd forutsetningene bak tre suksessive økonomiske reformprogrammer i IMF-regi, og er i gang med det fjerde, ifølge Utenriksdepartementet.
En tredjedel av Somalias gjeld er til de multilaterale utviklingsbankene Verdensbanken, Afrikabanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Denne gjelden må klareres før Somalia kan få nye lån og gjeldslette. I tillegg til overgangslånet fra Norge, vil Storbritannia gi et overgangslån som dekker gjelden til Afrikabanken.
Dermed mangler kun en giver som kan dekke gjelden til IMF. Når de tre lånene er på plass, vil Somalia blant annet kvalifisere for gjeldslette under HIPC-initiativet (Highly Indebted Poor Countries Initiative). Dette forutsetter imidlertid at Somalia etterlever det pågående IMF-programmet for økonomiske reformer.
- Misligholdt bilateral statsgjeld fra Somalia til Norge er på 16 millioner kroner. Ved HIPC-behandling i Paris-klubben, vil denne gjelden bli slettet, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.
Tema på Verdensbank-møte
Utviklingsministeren vil delta på et rundebordsmøte om Somalia når han neste uke deltar på Verdensbankens årsmøte i Washington.
- Gjeldslette er en forutsetning for at Somalia skal videreføre arbeidet med stabilisering og reformer. Denne operasjonen viser hva vi kan få til når vi givere og multilaterale finansieringsinstitusjoner samarbeider. Dette vil være tema på flere av møtene jeg har på Verdensbankens årsmøte neste uke, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.
Somalia er et partnerland for Norge og fikk i fjor 543 millioner kroner i bilateral bistand. Sammen med EU, Storbritannia og Tyskland har Norge investert ressurser i institusjonsbygging, styresett og stabiliseringstiltak. Norge har bidratt til freds- og stabiliseringsarbeidet i Somalia siden begynnelsen av 2000-tallet.
Les mer: