I statsbudsjett-forslaget som finansminister Siv Jensen la fram mandag, foreslår regjeringen at den totale bistandsrammen øker fra 37,8 milliarder kroner til 39,2 milliarder. Det er en økning på 3,6 prosent.
Bistanden utgjorde 0,94 prosent av brutto nasjonalinntekt i 2018, ned fra 0,99 prosent i 2017.
- Les også: Får ris og ros fra organisasjonene
Klima, miljø og hav er prioritert
Det er foreslått en økning til "klima, miljø og hav" på om lag 500 millioner kroner, fra 4,7 milliarder kroner i 2019 til 5,2 milliarder i 2020.
De 500 millionene inkluderer:
- 50 millioner kroner til FNs tilpasningsfond
- 100 millioner kroner til andre tiltak på området
- 200 millioner kroner av økningen på 400 millioner til Det grønne klimafondet (GCF).
- 50 millioner kroner er satt av til bærekraftig bruk av hav relatert til klimatilpasning, forebygging og bekjempelse av sult
- Ytterligere 100 millioner kroner er satt av til til matsikkerhet, fisk og landbruk som også inkluderer klimatilpasset landbruk.
Samtidig reduseres posten for fornybar energi med rundt 250 millioner kroner.
- Les også: Kutt for fornybar energi og Norfund
Klima/skogsatsningen til Klima- og miljødepartementet utgjør 3,18 milliarder kroner av bistandsbudsjettet.
I 2020 legger regjeringen opp til at Colombia, Ecuador, Gabon, Indonesia og muligens Peru skal få utbetaling for reduserte CO2-utslipp på til sammen om lag 20 millioner tonn. Dette er penger som forvaltes av Klima- og miljødepartementet. Forutsetningen er at tallene landene legger fram for redusert avskoging kan bli verifisert. Til sammenligning utbetalte Norge 710 millioner kroner i 2018 for kutt på 17 millioner tonn CO2.
Mer til "mottakslandene" Libanon og Jordan
Innenfor bistandsbudsjettet er det økt satsing særlig på det humanitære feltet og menneskerettigheter, foruten stabilisering av sårbare stater.
Regjeringen foreslår å bevilge 835,4 millioner kroner til stabilisering av land i krise og konflikt. Dette er en økning på solide 129,5 millioner kroner.
– De mange og langvarige humanitære krisene setter det humanitære systemet under press, og det er behov for mer langsiktig innsats. Derfor ønsker vi å styrke sammenhengen mellom kortsiktig og langsiktig innsats i land og områder i sårbare situasjoner. Det er i tråd med en av hovedprioriteringene i regjeringens humanitære strategi, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
Økningen på posten vil hovedsakelig gå til syriske flyktninger i Libanon og Jordan. Støtten skal bidra til å imøtekomme flyktningenes behov for mer langsiktig støtte. I tillegg vil midlene gå til å støtte opp om Libanon og Jordans kapasitet til å håndtere den langvarige tilstedeværelsen av syriske flyktninger. Støtten vil dreies fra humanitær bistand til stabiliseringsstøtte.
Humanitær innsats og menneskerettigheter
Men også den ordinære humanitære bistanden økes, om enn noe mindre enn i enkelte tidligere år. Satsingen videreføres i 2020 med en foreslått økning på 115 millioner kroner til 5,5 milliarder kroner.
– De humanitære behovene i verden har økt kraftig de seneste årene. Ifølge FN har det aldri vært flere mennesker med behov for humanitær assistanse. Regjeringen har gjennomført en historisk satsing på humanitær respons for å svare på dette, sier utenriksministeren.
Siden 2013 har regjeringen økt det samlede humanitære budsjettet med 68 prosent.
Regjeringen foreslår også å øke støtten til arbeidet for menneskerettigheter med 77 millioner til totalt 825 millioner kroner.
– Det er voksende press mot menneskerettighetene globalt. Regjeringen fortsetter å styrke innsatsen for menneskerettighetene internasjonalt, i tråd med Granavolden-plattformen, sier Eriksen Søreide.
Mer til sårbare grupper
Regjeringens økte innsats for sårbare grupper, som KrF tidligere har gått i bresjen for, synliggjøres i en ny budsjettpost (kap. 164, post 73 Sårbare grupper) med forslag om 466 millioner kroner for 2020.
- 150 millioner er rettet mot avskaffelse av moderne slaveri
- 260 millioner forslås bruk til programmer for mennesker med funksjonsnedsettelse
- 16 millioner er tiltenkt grupper som er utsatt for å bli smittet av hiv og aids
- 100 millioner skal gå via støtten til sivilt samfunn, hvorav 60 millioner kroner til utdanning av mennesker med funksjonsnedsettelse.
266 millioner kroner av postens 466 millioner kroner er flytting fra andre poster, blant annet 100 millioner kroner som flyttes hit fra posten for sivilt samfunn.
– Målet er å styrke sivilt samfunn i utviklingsland og landenes evne til å fremme utvikling i eget land. Det gjelder menneskerettigheter, demokrati, likestilling, miljø, klima, landbruk, matsikkerhet, sårbare grupper inkludert personer med nedsatt funksjonsevne og inkluderende vekst. Vi er spesielt opptatt av Afrika sør for Sahara og minst utviklede land (MUL), sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i en pressemelding.
Bedre norsk økonomi, mer til bistand
Økningen i bistandsbudsjettet følger den generelle økningen i norsk økonomisk verdiskapning. Årsaken er at stortingsflertallet er enige om at 1 prosent av brutto nasjonalinntekt skal gå til bistand. Og ut fra finansministeren omtale av situasjonen i norsk økonomi, kan det bli nye budsjettøkninger også i kommende år.
Norsk økonomi er inne i sitt tredje år med konjunkturoppgang. Aktiviteten øker over hele landet og i de fleste næringer. Oppgangen er ventet å fortsette fremover, og veksten i fastlandsøkonomien anslås å ligge høyere enn sin langsiktige trend både i år og neste år, forteller finansminister Siv Jensen.
FN, effektivitet og flyktningutgifter
Støtten til de fleste FN-organisasjoners bistandsarbeid står på stedet hvil, mens det er en økning i støtten som kanaliseres gjennom Verdensbanken og regionale bank og fond.
Utgiftene til flyktningutgifter i Norge, som er godkjent av OECD som bistand, anslås til 718 millioner kroner i 2020. Det representerer en anslått økning på 168 millioner kroner fra 2019. Dette har i mange år vært en omstridt post på bistandsbudsjettet, siden dette er penger som brukes på tiltak i Norge, i hovedsak på statlige flyktningmottak.
Antall bistandsavtaler er redusert fra 7000 i 2013 til 3200 i 2019, ifølge budsjettdokumentet. Norge ga bilateral bistand til totalt 81 land i 2018.