– Er det den første dagen med snø? I Bhutan ville det betydd en fridag, Karma Penjor Dorji og ser på det frosne vannet som faller fra himmelen i store flak.
Dorji er direktør for avdelingen for vannkraft i Økonomidepartementet i Bhutan. Den siste uke har han tilbrakt hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i Oslo og Rjukan, sammen med kollegaer fra Georgia, Uganda og Mosambik.
Her har de studert vannkraftsektoren i Norge og løsninger for skattlegging og håndtering av inntektsstrømmer fra vannkraften.
– Jeg har lært mye om den historiske utviklingen av vannkraftsektoren i Norge i løpet av denne uka. Jeg ser mange likheter, selv om vi bare har hatt vannkraft i 30 år og dere i 100. Hjemfallsretten er for eksempel innarbeidet i vår grunnlov, etter 30 år. Jeg føler at vi er på vei i riktig retning, sier direktøren.
Viktig eksportvare
Bhutan regnes i dag som et MUL-land (minst utviklet land), med et brutto nasjonalprodukt på litt over 3000 dollar per hode. Økonomisk vekst og utvikling gjør at landet regner med med å rykke opp en divisjon, ti å bli et såkalt nedre mellominnteksland i løpet av de neste to årene.
– Vi må bygge ut for å møte etterspørselen. Men ressursene vi har planlagt å utvinne i dag vil være tilstrekkelige til å nå det målet.
Vannkraft er i dag det asiatiske landets viktigste eksportvare. Inntekter fra vannkraft står for mellom 25 og 30 prosent av statens totale inntekter.
Kraften eksporteres til nabolandet India. Samtidig er fører økonomisk vekst til at etterspørselen etter kraft også stiger innenlands.
– Investeringer i vannkraft er bra. De sosiale og miljømessige kostnadene ved de planlagte utbyggingene er såpass små at de vil være neglisjerbare. Det er rett tid å gjøre dette nå; om noen få år vil det være utfordrende å få til, sier Dorji.
Verner store områder
52 prosent landområdene i Bhutan er vernet. Der skal ikke vannkraftressursene bygges ut, selv om potensialet der er stort.
– Miljøet er prioritering nummer en. Vi kan ikke inngå kompromisser om det. Vi er allerede et karbon-negativt land. All strømmen vår er basert på vannkraft. Vi er veldig følsomme for klimaendringer. Vi kunne fremmet mer industrialisering, utvinning av mineraler og metaller, men det vil ikke være bra for miljøet. Det vi gjør er å eksportere vannkraft, sier Dorji.
Bhutan utmerker seg med at vannkraftsektoren ligger under offentlig kontroll. Heller enn å la private investorer bygge ut vannkraftressursene har landet valgt å inngå et bilateralt samarbeid med India.
– Det har vært et godt valg. Vann er en strategisk sektor. Hvis vi åpner opp for private investorer vil noen få selskaper kunne kontrollere ressursene og hente ut godene. Men vannkraften burde komme alle til gode, alle borgerne av landet.
Samarbeid mot slutten
Bhutan er et av landene som har hatt et langvarig kraftsamarbeid med Norge. NVE har bidratt med teknisk støtte og kapasitetsbygging i Bhutan over flere tiår. Bhutan har i denne perioden oppnådd sin ambisjon om å forsyne hele befolkningen med strøm.
Da Norge og andre givere begynte å støtte Bhutans utbygging av vannkraft på 1980-tallet, hadde kun én prosent av befolkningen tilgang til strøm.
Nå skal imidlertid samarbeidet avsluttes, i tråd med den norske regjeringens ambisjoner om å konsentrere bistanden rundt færre land. Karma Penjor Dorji håper likevel det vil være mulig å fortsette med et begrenset institusjonelt samarbeid.
– NVE har gitt svært viktige bidrag for vår kapasitetsbygging. Dette har vært et uunnværlig samarbeid som har pågått over to tiå
En suksesshistorie
Morten Berthelsen Johnsen leder NVEs seksjon for internasjonalt utviklingssamarbeid. Han beskriver samarbeidet med Bhutan som svært vellykket.
– Samarbeidet med Bhutan er en suksesshistorie. Det er mange erfaringer herfra som som kan brukes når vi skal samarbeide i Myanmar, i Nepal eller i Afrika. Norske myndigheter vil redusere antall samarbeidsland. Vi håper likevel det vil være mulig å bevare et begrenset teknisk samarbeid, som kan være finansiert av Norad snarere enn å gå gjennom ambassadene.
