Norges milliardbidrag til arbeidet mot avskoging i Amazonas har vært bortkastet, mener Brasils miljøvernminister Ricardo Salles.
Det er den brasilianske avisen O Globo som melder at den relativt ferske ministeren har uttalt seg kritisk til det norskstøttede Amazonasfondet – og dets bidrag til å begrense avskogingen i et av klodens viktigste økosystemer.
– At Amazonasfondet har bidratt til redusert avskoging er kun tolkning. Det er ikke noe i rapportene som kan lede til en slik konklusjon, sa Salles på en pressekonferanse i São Paulo – og viste til ferske analyser fra eget departement.
Norge har de siste ti årene bidratt med drøye 8 milliarder kroner til fondet, og er dermed den klart største giveren, ifølge det norske klima- og miljødepartementets egen oversikt. Salles, som har miljøministerposten i høyrepopulisten Jair Bolsonaros regjering, hevder milliardbidraget har vært nytteløst, skriver VG. Ifølge O Globo mener Salles at flere av kontraktene Amazonasfondet har med frivillige organisasjoner er «dysfunksjonelle».
Det brasilianske miljødepartementet har gjennomgått en fjerdedel av Amazonasfondets kontrakter. Analysen skal, ifølge NTB, avdekke dårlig resultat-rapportering, høye lønninger og kontraktsinngåelse uten konkurranse.
Under pressekonferansen i São Paulo fredag, viste Salles blant annet til at flere av organisasjonene ikke har klart å legge frem fullstendige regnskap og uttrykte samtidig at han mener miljødepartementet har for liten innflytelse over forvaltningen av fondet.
- Les også: «Vekst og vern er like viktig»
Norge: Tilbakeviser kritikken
Den norske ambassaden i Brasil tilbakeviser Salles kritikk, og sier til O Globo at Norge er fornøyd med hvordan fondet har bidratt til redusert avskoging.
Ambassaden har også kommet med en offisiell uttalelse der det heter at Norge mener fondet har en «robust styringsstruktur».
Norge har lovet inntil tre milliarder kroner årlig på tiltak for å redusere avskoging. Målet er å bidra til reduserte klimautslipp og samtidig ivareta hensynet til biologisk mangfolk og lokalbefolkning. Dette er, ifølge Klima- og miljødepartementet, anerkjent som et effektivt virkemiddel mot klimaendringer i Parisavtalen fra 2015.
Sommeren 2017 gjennomførte det brasilianske miljøpolitiet IBAMA «Operation Green Wave» for å bekjempe ulovlig hogst i Amazonas. Et av områdene som det bel avdekket ulovlig hogst på var, her i Apui i delstaten Amazonas. Foto: Bruno Kelly / Reuters / NTB scanpix
Brasil er landet som overlegent har mottatt mest av de norsk skogmilliardene siden oppstarten i 2008. Gjennom Amazonasfondet finansierer Norge aktiviteter som støtter brasilianske myndigheters innsats mot avskogning.
Bistandsaktuelt har ikke lyktes å få Norges Klima- og miljøvernminister i tale om de oppsiktsvekkende Salles-uttalelsene, men i et epostsvar – formidlet av departementets kommunikasjonsavdeling – uttrykker Ola Elvestuen (V) at han er uenig i at fondet har mislyktes.
– Samlet sett har Amazonasfondet levert svært viktige bidrag til å gjennomføre Brasils egen strategi for å redusere avskogingen, sier Elvestuen.
Overfor Bistandsaktuelt fremholder den norske ministeren at uttalelsene fra hans brasilianske kollega ikke vil påvirke samarbeidet med Brasil.
– Avtalen innebærer at alle Norges betalinger er belønning for redusert avskoging Brasil allerede har oppnådd. Dette er basert på bekreftede avskogings- og utslippstall. Går avskogingen ned, øker utbetalingene. Går den opp blir utbetalingen lavere. Utbetalingene til Amazonasfondet bidrar til prosjekter med mål om å redusere avskogingen og bidra til bærekraftig utvikling. Ikke alle prosjektene som får støtte fra Amazonasfondet har som direkte mål å redusere avskogingen, men til å oppnå andre viktige bærekraftsmål, sier Elvestuen.
Overrasket av analytiker-rollen
Regnskogfondets leder Øyvind Eggen er ikke overrasket over Salles betraktninger om det norsk bidraget, men han ér bekymret:
– Det er for så vidt ikke overraskende at Brasils miljøminister ser på samarbeidet med Norge med et nytt og annerledes blikk, men det er overraskende at han tar på seg rollen som en analytiker, sier Eggen til Bistandsaktuelt.
– Miljøminister Salles sier det er «en ren tolkning» at avskogingen skal ha minsket på grunn av Amazonas-fondets arbeid. Hvorfor er det feil?
– Alle faglige analyser tyder på at Amazonasfondet har vært et helt vesentlig virkemiddel for å redusere avskogingen det siste tiåret. Man kan ikke endelig bevise kausalitet, og det er derfor han uttaler seg slik han gjør. Men det han presenterer er ingen god analyse. Dette er et politisk utspill som åpenbart handler om å endre legitimiteten til utenlandske aktører, og passer inn i bildet som har tegnet seg siden Bolsonaro overtok styringen i januar.
Generalsekretæren mener det internasjonale samarbeidet er delegitimert etter Salles fikk ansvaret for Brasils miljøpolitikk av Jair Bolsonaro.
– Salles later til å være kritisk til et internasjonalt samarbeid om regnskogbevaring på alle nivå, men det er for tidlig å si om dette vil påvirke Amazonasfondets mulighet til å utføre de oppgavene det er satt til, sier Eggen.
Han påpeker at Norge har en avtale med Brasil gjennom Amazonasfondet, og sier ledelsen i Klima- og miljødepartementet må holde fast ved den.
– Logikken i avtalen blir ikke mindre relevant med et nytt politisk lederskap.
– Blir du bekymret for at utspillet kan føre til økt avskoging?
– Ja. Forventningen om straffefrihet gjør at flere nå tar seg til rette i skogen. I tillegg til at interessen for å bevare skog er lavere enn før, er det bekymringsverdig når veletablerte mekanismer – som Amazonasfondet – svekkes. Det kan få store konsekvenser, men de langsiktige ringvirkningene av Bolsonaro-regjeringens politikk er det ikke mulig å se enda.
