– Det anslås at 20 millioner barn våkner opp hver dag i frykt for skyting eller bomber, eller for å bli drept eller lemlestet i gaten, på skolen eller hjemme, skriver Redd Barna i en uttalelse i forbindelse med at det denne uka er 18 siden den USA-ledede invasjonen.
Etter mange år med krig er tusenvis av barn drept eller lemlestet, hundretusener er feilernært, mens millioner mangler skolegang. Bare i år har 280.000 mennesker måttet flykte fra hjemmene sine, hvorav over halvparten er barn, ifølge FN-tall.
– Forestill deg å fylle 18 år uten å ha kjent til noe annet enn krig gjennom hele barndommen din og de årene som former deg, sier Onno van Manen, landdirektør for Redd Barna i Afghanistan.
Drømmer om fred
– Fred er som en drøm for oss i Afghanistan, sier skoleeleven Mohammad Mobin (17) fra Kabul.
– Afghanistan kan bare utvikles hvis vi får fred, legger han til.
Krigen betyr også at millioner av barn ikke får noen skolegang, enten fordi det er for farlig eller fordi folk ikke har råd.
– Jeg går ikke på skolen fordi jeg ikke har penger. Jeg må tjene penger for å støtte familien min, sier Sabir (11).
Etter å ha flyktet fra hjemprovinsen Ghazni, selger han peanøtter, solsikkefrø og tørket frukt i sentrum av Kabul.
– Vi må gå på skolen og få en utdanning. Vi kan få slutt på kampene hvis vi får utdanning, mener han.
Skoler stenger
Ifølge FNs barnefond Unicef er over 3,7 millioner afghanske barn for tiden uten skolegang, de fleste av dem er jenter.
I fjor var det tre ganger så mange angrep på afghanske skoler som i 2017. I slutten av 2018 hadde over tusen skoler blitt stengt som følge av krigen.
De siste årene har også volden blitt verre. Over 12.500 barn er drept eller lemlestet i voldshandlinger mellom 2015 og 2018.
– Å leve i Afghanistan betyr å være redd for eksplosjoner hver dag, å være borte fra skolen fordi det er for utrygt, og å ikke vite om foreldrene eller søsknene dine greier å komme seg hjem, sier Redd Barnas landdirektør.
Tunge kamper
Den USA-ledede invasjonen var et svar på 11. september-angrepet i USA ettersom det daværende Taliban-regimet hadde latt den ytterliggående islamistgruppa al-Qaida bruke Afghanistan som oppholds- og treningssted.
Men selv om al-Qaida-lederen Osama bin Laden ble drept i en amerikansk militæroperasjon for over åtte år siden, fortsetter krigen mellom regjeringsstyrker og Taliban – og nå også IS.
Og krigen raser i de aller fleste av Afghanistans provinser. I nesten 30 prosent av landets distrikter pågår det kamper, mens 14,5 prosent er kontrollert av Taliban. Det betyr at regjeringsstyrker kun har kontroll over cirka 56 prosent av distriktene.
Samtidig blir afghanere på flukt sendt tilbake fra Europa, Tyrkia, Iran og Pakistan.
Avbrutte samtaler
Siden i fjor sommer har det foregått forhandlinger mellom USA og Taliban. Målet var en fredsavtale som kunne åpne for at alle amerikanske soldater ble trukket ut. Men i begynnelsen av september ble forhandlingene brått innstilt av president Donald Trump. Siden da har Taliban trappet opp angrepene, som i mange tilfeller har rammet sivile.
Mandag offentliggjorde Taliban en uttalelse i forbindelse med 18-årsdagen for invasjonen. Der heter det at «USA er blitt brakt ned i knestående i Afghanistan».
– Dagen bør være enda en påminnelse for alle Afghanistans fiender om at man aldri kan tvinge afghanere til å underordne seg og frata dem sin suverenitet og uavhengighet, skriver Taliban.
