Brasils nye president Jair Bolsonaro har vært regnet som landbrukslobbyens mann. Og han ser ut til å ha hastverk med å oppfylle sine løfter fra valgkampen. På få uker har han tatt en rekke beslutninger og kommet med flere sterke uttalelser som underminerer urfolksrettigheter og svekker arbeidet med regnskogbevaring, fastslår brasilianske miljø- og urfolksorganisasjoner.
Det er dårlige nyheter først og fremst for Brasil og regnskogen, men også for det politiske miljøet i Norge som i mange år har ivret for å bruke milliarder av bistandskroner på miljøtiltak i Amazonas. Målet har vært å bremse avskogingen i Amazonas, noe som samtidig ville redusere Brasils og verdens klimagassutslipp. Med en svekket miljøberedskap og en større åpning for inngrep i verneområder kan avskogingen igjen skyte fart.
Slik oppsummerer brasilianske miljøorganisasjoner vi har snakket med hovedpunktene i Bolsonaro-regjeringens miljø- og urfolkspolitikk så langt:
1 – Statsapparatet omorganiseres for å fremme landbrukslobbyens interesser
Urfolksdirektoratet FUNAI, som hadde stor ekspertise og lange tradisjoner for arbeid med urfolksrettigheter, er fratatt retten til å fastsette grensene for urfolksområder. Ansvaret for dette arbeidet er overført til landbruksdepartementet, et departement som i mye større grad fremmer næringslivets og agroindustriens interesser.
Etterpå besluttet Bolsonaro å flytte selve FUNAI fra justisdepartementet til et nytt departement for kvinner, familie og menneskerettigheter. Den nye ministeren i dette departementet er tidligere grunnlegger av en kontroversiell gruppe som driver med evangelisering i urfolkssamfunn.
Miljødepartementet er svekket ved at viktige ansvarsområder er overført til andre departementer. Brasils klima- og miljøarbeid er nå overlatt til underavdelinger i departementene for landbruk, økonomi, vitenskap og teknologi. Det er uklart hvem som skal gjennomføre den nasjonale miljøpolitikken eller drive frem Brasils perspektiver i de internasjonale klimaforhandlingene.
Avdelingen for avskogingsbekjempelse i Miljødepartementet er avviklet.
2 – Bolsonaro utpeker miljøfiendtlige ministre
Det var lenge tvil om Bolsonaro skulle utnevne en miljøminister eller om han ville nedlegge ministerposten. Han endte med å utnevne en minister som er blant jordbrukslobbyens favoritter.
Miljøminister Ricardo Salles er en markant ytre høyre-politiker og deler presidentens visjon om å åpne opp tidligere verneområder for økonomisk aktivitet, inkludert store infrastrukturprosjekter. Salles er selv under etterforskning i Sao Paulo for brudd på miljølover.
Ved siden av Miljødepartementet har også Utenriksdepartementet vært ansvarlig for klimaforhandlingene. Den nye utenriksministeren, Ernesto Araújo, er imidlertid tvilende til om det faktisk pågår en global oppvarming.
3 – Regjeringens retorikk er hatsk mot miljøbevegelsen
Presidenten har lovet å svekke miljøbevegelsens slagkraft. Han har selv kommet med en rekke kraftige utfall og nedsettende retorikk mot miljøaktivister. Dette har bidratt til flere trusler og mer vold i de områdene der verne- og urfolksinteresser står mot landbruk og gruveindustri, mener miljøorganisasjoner. I Brasil blir mange miljø- og urfolksaktivister utsatt for vold, trusler og drap hvert år, og en tilspisset retorikk vil kunne legitimere nye overgrep.
4 – Miljøprosjekter risikerer svekket økonomi
Støtten fra Miljødepartementet til ikke-statlige organisasjoner er frosset i påvente av en gransking av deres avtaler og pengebruk. Bolsonaros regjering vil også se nærmere på alle utbetalinger fra det norskstøttede Amazonasfondet i fjor.
5 – Regjeringen åpner opp for gruvedrift og landbruksaktiviteter i urfolksområder
Bolsonaro har lovet at han ikke skal verne nye urfolksområder, han vil vurdere å omgjøre statusen til tidligere vernede områder og han vil redusere miljøorganisasjoners slagkraft. Derimot vil han gjøre det lettere for gruveselskaper og kommersielle landbruksaktører å drive virksomhet i urfolksterritorier.
6 – Kontrollen med avskoging svekkes
Det brasilianske miljøpolitiet Ibama, som også har mottatt norsk støtte, har hittil vært en forhatt aktør blant mange storbønder og gruveselskaper i konfliktfylte delstater som Para og Mato Grosso. Ved hjelp av moderne teknologi har miljøpolitiet aksjonert mot ulovlige inngrep i regnskogen, bidratt til arrestasjoner og ilagt bøter. I tillegg er kriminelle nettverk, som står bak illegal tømmereksport, avslørt. Den nye administrasjonen har nå kommet med signaler som kan bety at miljøpolitiet Ibama vil få dårligere kår.
Presidenten har nå annonsert at alle Ibamas regnskaper skal ettergås og at det kan gå mot trangere budsjetter. Miljøbevegelsen og Ibama mener derimot at institusjonen er underfinansiert og trenger mer ressurser.
Presidenten har samtidig støttet et forslag fra jordbrukslobbyen om at kommersielle landbruksaktører skal fritas fra miljøsertifisering.
7 – Regjeringen bebuder at det «uproduktive» Amazonas skal utvikles
Regjeringens sjefstrateg Maynard Santa Rosa omtaler Amazonas som uproduktivt og uutviklet. Han sier at regjeringen ønsker å bygge et stort vannkraftverk i en av Amazonas mange side-elver, samt en ny motor-vei gjennom en del av regnskogen som frem til nå har stått urørt. Prosjektet i delstaten Pará vil påvirke fire urfolksreservater, åtte quilombo-samfunn og fem verneområder, ifølge nettavisen Mongabay. Ifølge sjefstrategen er målet økt sysselsetting og fattigdomsreduksjon for de 10 millioner mennesker i Amazonas som lever under fattigdomsgrensen.
