Sør-Sudans president Salva Kiir signeret i går en fredsavtale med opprørslederen Riek Machar, og en «permanent» våpenhvile skal tre i kraft innen 72 timer.
– Alle parter er enige om en permanent våpenhvile innen 72 timer etter at
Khartoum-dokumentet er signert, kunngjorde Sudans utenriksminister Al-Dierdiry
Ahmed onsdag ettermiddag.
Like etter undertegnet Kiir og Machar dokumentet med Sudans president Omar
al-Bashir til stede i presidentpalasset i Khartoum.
– Denne dagen har vårt folk i Sør-Sudan ventet på i lang tid, og nå har den
kommet, sa Kiir.
Machar understreket på sin side at våpenhvilen bør bety at man endelig «får
slutt på krigen».
- Les vår reportasje fra Sør-Sudan: På flukt i egen by
Våpenhvilebrudd
De seneste fredssamtalene i Sør-Sudan er et ledd i et nytt forsøk fra
østafrikanske ledere på å få slutt på kampene mellom de to krigførende
fraksjonene i landet, som rykker stadig nærmere en tidsfrist for å unngå
sanksjoner fra FN.
Den 20. juni møttes Kiir og Machar for første gang på nesten to år i Etiopias
hovedstad Addis Abeba, og et nytt møte fant sted mandag denne uka. Partene har blitt
enige om våpenhvile flere ganger tidligere, men våpenhvilene har blitt brutt
hver gang.
Norsk Folkehjelp, som har vært til stede i området i mer enn 30 år, sier det er
grunn til å dempe forventningene til onsdagens avtale.
– Vi er positive til at lederne vil snakke sammen og komme fram til en løsning,
for situasjonen har vært fastlåst lenge. At de er enige om våpenhvile, er også
positivt, sier Magnus Flacké, som har jobbet tett på Sør-Sudan i flere år, til
NTB.
– Men det er bare et halvt år siden sist de kom fram til at det skulle være
våpenhvile, påpeker han.
Mangler
Detaljene i fredsavtalen er foreløpig ikke kjent, men ifølge afrikanske medier
har det vært snakk om å dele Sør-Sudan i tre regioner og ha tre ulike
visepresidenter. En slik avtale har Flacké liten tro på.
– Hvis det er sant, tyder dette på at avtalen er et forsøk å dele landet og
makta etter hvem som er sterkest på bakken. En slik maktdelingsavtale er ikke
en langsiktig løsning på de problemene landet står overfor, sier han.
Han påpeker også at både det fredelige sivilsamfunnet og flere sørsudanske
opprørsgrupper ikke har vært involvert i prosessen.
– Det skulle være en inkluderende prosess der hele det sørsudanske folket
skulle bli hørt, men dette har vært alt annet enn det. Mange grupper er ikke
med i forhandlingene og ser nå kanskje heller en grunn til å vise at de
fortsatt er relevante, sier Flacké, som legger til at han frykter en
gjentakelse av det som skjedde etter den mislykkede fredsavtalen fra 2015.
Trenger humanitær tilgang
Flyktninghjelpen har også jobbet i Sør-Sudan I mange år og driver et omfattende hjelpearbeid i landet. Jeremy Taylor, som er regional rådgiver for Flyktninghjelpen, påpeker i likhet med Flacké at det har være flere avtaler som er blitt brutt tidligere.
Men han mener også at avtalen er positiv tross alt.
– Signeringen av denne avtalen er bare et lit skritt i den lange veien mot fred og vi oppfordrer de som er involverte til å holde prosessen i gang, sier han i en pressemelding. Taylor påpeker at det er overraskende at lidelsene til det sørsudanske folket ikke omtales i avtalen.
– Men vi ønsker velkommen løftene om å etablere humanitære korridorer og å gi hjelpeorganisasjonene fri tilgang til å hjelpe de som trenger hjelp. Denne konflikten har vart for lenge og det er på høy tid at folk i Sør-Sudan får varig fred, sier Taylor.
Titusenvis drept
Krigen i Sør-Sudan begynte i desember 2013, måneder etter at president Kiir ga
daværende visepresident Machar sparken etter en langvarig maktkamp. De to
mobiliserte sine respektive folkegrupper, dinka og nuer, til kamp.
To år senere ble en omfattende fredsavtale signert av Salva Kiir og Riek
Machar. I henhold til den skulle Riek Machar gjeninnsettes som visepresident. I
2016 brøt det imidlertid på nytt ut væpnet konflikt.
Siden 2013 er titusenvis drept i krigen, mer enn 2 millioner mennesker har
flyktet til nabolandene og nærmere 2 er millioner er internt fordrevet.