Hvert år kommer det 10-12 millioner nye ungdommer ut på jobbmarkedet i Afrika. Men det skapes bare tre millioner nye jobber i året, ifølge anslag fra Afrikabanken. Dermed presses ungdom inn i uformelle jobber og ender opp i fattigdom.
Paul Collier, professor ved Universitetet i Oxford og en av verdens mest innflytelsesrike utviklingsøkonomier, mener at løsningen ligger i en av kapitalismens viktigste oppfinnelser: Den moderne bedriften. For å starte en positiv utvikling og få de første bedriftene til å investere, er det helt på sin plass å bruke bistand som subsidier, mener Oxford-professoren.
– To tredeler av Afrikas mennesker arbeider alene. De er dømt til fattigdom, mener Collier, som innledet på Norfunds årlige sommerkonferanse i går.
Problemet er ikke arbeidsledighet. Om man er fattig har man ikke råd til å være arbeidsledig. Man finner noe, men gjerne en jobb som gir elendig inntekt og viderefører fattigdommen.
– Over hele Afrika presses ungdom inn i jobber av ren desperasjon, med ødeleggende lav produktivitet, og dermed er de dømt til fattigdom. Så utviklingsutfordringen er ikke jobber, men produktive jobber, sier Collier.
Nøkkelen til vekst
Produktive bedrifter er nøkkelen til økonomisk vekst. Ansatte i en bedrift blir mange ganger så produktive som arbeidere som jobber alene, selv om de skulle lage akkurat de samme produktene. Stordriftsfordeler og spesialisering om enkeltoppgaver er forklaringen. Derfor er bedrifter så viktige.
– Afrika trenger bedrifter. Skikkelige bedrifter. Ikke mikrovirksomheter eller de små koselige tingene som noen frivillige organisasjoner ser ut til å være glad i, konkluderer Collier.
Han viser til at en positiv utvikling er på gang, og at afrikanske gründere er godt i gang med å etablere moderne bedrifter. Men Afrika har tidsnød, og trenger også sårt utenlandske selskaper. For å hjelpe fram de første investeringene trengs Norfund og tilsvarende investeringsfond i andre rike land, mener Collier. Budskapet falt i god jord hos en lydhør forsamling i Oslo.
Vanligvis snakker økonomer om fordelen med å være først ute i et nytt marked. Men Oxford-professoren legger i stedet vekt på ulempene ved å være først. Lykkes du, vil andre bedrifter komme og kopiere ideene dine og stjele arbeidskraften du har lært opp. Mislykkes du, har du ingen å selge konkursboet til.
Derfor trenger pionerene subsidier fra Norfund eller andre.
– I vår moderne verden er det veldig upassende for økonomer å bruke ordet subsidier, medgir Collier.
Han mener likevel subsidier er helt på sin plass, så lenge de ikke blir permanente. Oppgaven er å finne fram til de pionerene som på sikt kan greie seg uten støtte.
Collier viser til Bangladesh som i løpet av noen tiår har bygd verdens neste største tekstilindustri, som en suksesshistorie som viser hvordan en positiv utvikling kan starte med noen få pionerer.
Slike suksesser mener Collier er de beste eksempler på at det han kaller næringsfiendtlige holdninger hos frivillige organisasjoner er feilslått. Collier mener at uvitenhet om næringslivet gjør at offentlig bruk av bistandsmidler til investeringer gjennom Norfund og tilsvarende investeringsfond i andre land blir mistenkeliggjort.
Tror Afrika kan kapre jobber
– Det har i noen år vært snakk om at afrikanske land kan kapre noen av de millionene av lavtlønnede industriarbeidsplasser som kommer til flytte fra Kina i takt med at kineserne oppgraderer sin økonomi. Hva er sjansene i dag for at det kan skje?
– Det skjer allerede i Etiopia. Og det begynner å skje i Rwanda. Det er også på gang i Ghana, der det er en lovende industriell sone er under utvikling, sier Collier til Bistandsaktuelt.
Han framhever Etiopias strategi for økonomisk vekst med vekt på gode forbindelser til omverdenen gjennom jernbane til kysten, gode flyforbindelser og sterk satsing på utbygging av vannkraft. Infrastruktur og energi er en nødvendig grunnmur for vekst, men i neste omgang er utfordringen å få de første bedriftene til å investere.
Ingen vil være først
I moderne industripolitikk legger man vekt på at bedrifter trenger å være i et industrielt miljø eller en industriell klynge for å fungere. I slike miljøer utveksles kunnskap, teknologi og arbeidskraft. Denne effekten har vært utnyttet med stor suksess i særskilte industrielle soner i Kina og mange andre land.
– Ingen vil være den første som flytter inn i en industriell klynge, fordi det kanskje ikke vil komme noen flere. Det er mer fornuftig å være nummer to i klyngen. Om alle vil være nummer to, hva skjer? Da vil det aldri være noen første, sier Collier.
– Da er det du trenger offentlige penger til å subsidiere pionerene.
– Kritikere sier at dette er å plukke ut hvilke næringsdrivende som er vinnere og hvilke som ikke er det, og at det ikke er en oppgave for det offentlige?
– Noen kritikere vil si det. Kritikere å høyresiden sier at det dreier seg om å plukke vinnere. Kritikere på venstresiden sier at det er uetisk å bruke offentlige penger. Men om du hører på dem ender vi opp med å ikke gjøre noe. Og vi vet hva som skjer om vi ikke gjør noe, sier Collier.
– Selvfølgelig skal vi plukke ut noen vinnere. Det er det finansnæringen dreier seg om, sier Collier.
Oxford-professoren gir godt skussmål med på veien til Norfunds påtroppende sjef Tellef Thorleifsson som i løpet av året skal ta over for Kjell Roland som leder for det statlige investeringsfondet:
– Den nye direktøren i Norfund har brukt de siste 30 år av sitt liv på private investeringer. Han har valgt ut vinnere. Nå har han gått over til offentlig sektor. Gjør det at han plutselig har blitt en idiot? I mitt æresgalleri gjør det ham til en helt, for jeg er helt sikker på at han har fått en stor lønnskutt. Men det gjør ham verken til en idiot eller en skurk, sier Collier.