Torsdag 13. september døde søstrene Aasiyo (10) og Khadijo (11) fra den lille landsbyen Dorodo, ved grensen mellom Etiopia og Puntland-provinsen i Somalia. De døde på vei til sykehuset, to dager etter at de ble omskåret. For to måneder siden døde ei annen jente i en annen landsby. 10 år gamle Deqa Nour døde av enkle komplikasjoner etter å ha blitt utsatt for kjønnslemlestelse.
Disse hendelsene føyer seg inn i en rekke bekreftede rapporter om dødsfall som følge av kjønnslemlestelse i Somalia, skriver Redd Barna Somalia i en pressemelding. Organisasjonen kunne gitt langt flere navn på unge jenter i Somalia som ikke har overlevd den skadelige tradisjonelle praksisen.
Sju andre jenter, mellom 5 og 8 år gamle, har den siste tiden blitt reddet av lokale Redd Barna-ansatte etter at de ble omskåret. De blir for tiden behandlet på forskjellige sykehus i byene Goldogob og Beletweyne. Alle jentene led av livstruende blødninger da de ble fraktet til sykehuset, heter det videre i pressemeldingen.
Toppen av isfjellet
– Jeg er redd det vi hører om bare er toppen av isfjellet. Lang flere tilfeller skjer uten at det blir rapportert om, sier Timothy Bishop, landdirektør for Save the Children i Somalia.
Til tross for at regjeringen og sivilsamfunnet i Somalia har gjort forsøk på å øke bevisstheten om risikoen ved den skadelige praksisen, fortsetter mange foreldre å la jentene sine bli omskåret.
– Millioner av somaliske jenter lever fortsatt i fare og blir frarøvet retten til en sunn og verdig barndom. Dette kan bare stoppes hvis familiene selv og lederne i deres lokalsamfunn sier: «Nok er nok! Vi kan ikke lenger fortsette å torturere og risikere våre barns liv!», understreker Bishop.
Strengere lover
Ved siden av økt innsats i lokalsamfunnene, må det også strengere lover til for å beskytte jentene i landet, mener Bishop. Gjerningspersonene bak denne skadelige praksisen må bli straffet, understreker han.
– Rapportene fra Somalia er ikke nødvendigvis et varsko om at utviklingen går i negativ retning. Men det er helt klart at fremgangen går for sakte og at kjønnslemlestelse i høyeste grad praktiseres fremdeles, på tross av lovgiving som skal beskytte jentene, sier Christine Rackwitz, rådgiver for Redd Barna Norges prosjekt mot kjønnslemlestelse i Somalia.
– Statistikken er noe upresis, men den viser at mellom 90 og 98 prosent av jentene i landet blir omskåret – det vil si nesten alle.
–Hvem vil du si har hovedansvaret for at Aasiyo, Khadijo og Deqa døde?
– Når vi snakker om kjønnslemlestelse som rettighetsbrudd, er det først og fremst myndighetene som har ansvaret. Lovgivningen i er ikke god nok og må styrkes. Myndighetene må også ta et større ansvar for at lovene håndheves, og de må utarbeide en mer konkret strategi for å iverksette tiltak på bakken, understreker Rackwitz i samtale med Bistandsaktuelt.
Et kapasitetsproblem
– Syns du at myndighetene i Somalia tar dette nok på alvor?
– Det er noen viktige talspersoner i ministeriene som kjemper mot kjønnslemlestelse. Men Somalia er fortsatt et land som er preget av konflikt og krise, og vi snakker mer om et kapasitetsproblem enn at det ikke er en politisk prioritering. Derfor prøver vi i Redd Barna, sammen med KN og lokale partnerorganisasjoner å støtte dem, blant annet med å nå ut med informasjon i befolkningen.
I Somalia har også religiøse ledere stor innflytelse, spesielt når det gjelder å opprettholde tradisjoner. Derfor jobber Redd Barna også mye med religiøse ledere for at de skal få mer kunnskap om de negative konsekvensene av omskjæring og bidra til en holdningsendring i sine menigheter, forklarer rådgiveren.
Dialog mellom kvinner, menn og religiøse ledere
– Hvor lett er det å overbevise de religiøse lederne?
– Noen er enkle å samarbeide med, mens andre må vi jobbe mer med. Noen fastholder også at «sunna», en lettere form for omskjæring er greit. Så det er mange nyanser her. Vi samarbeider mye med Kirkens Nødhjelp om dette på landnivå.
Redd Barna og KN jobber også med noe de kaller «lokalsamfunnsdialogen», forklarer Christine Rackwitz. Der er det viktig å få både kvinner og menn ombord.
– Da vi startet med dette i 2014 var det å snakke om kjønnslemlestelse tabu. Mens da jeg var i Somalia i vår opplevde jeg at menn og kvinner snakker sammen om dette. Så vi har kommet langt i å åpne dialogen. Men å gå fra dialog til holdningsendring til endring i praksis tar tid, avslutter Redd Barna-rådgiveren.
