Berekesh Leule (23) står i skranken i sin lille butikk, et kvarters kjøretur fra byen Shire i Nord-Etiopia. Utenfor har det samlet seg en gjeng søtsugne unger med skolebøker under armen.
Barna virker mer opptatt av snopet bak disken til Leule enn å rekke første time. En av dem skal uansett ikke på skolen. Sønnen til Leule vingler rundt på plassen. Han er hennes førstefødte, ett år gammel.
Morens plan er å gi ham tre søsken. Men det er bedre å vente med nestemann til Amanual er litt eldre, og omsetningen i butikken er stor nok til at alle kan få en sunn oppvekst og god skolegang, forklarer 23-åringen.
Derfor har Leule gjort noe stadig flere etiopiske kvinner gjør. I armen har hun fått operert inn en p-stav for å gi familien en bedre fremtid.
Myndighetene håper at slike prevensjonstiltak vil gi Etiopia en bedre fremtid også.
På starten av 1990-tallet var Etiopia et av verdens aller fattigste land.
Millioner sterilisert
Da Berekech Leule ble født, bodde det omtrent 60 millioner mennesker i Etiopia. Landet lå i ruiner etter en blodig borgerkrig og var blant verdens aller fattigste stater.
Drøyt halvparten levde i dyp fattigdom. En gjennomsnittsfamilie besto av åtte barn, halve befolkningen var under 15 år, og innbyggertallet vokste rundt 3,5 prosent i året. Med en slik vekst ville folketallet dobles hvert tjuende år.
Daværende statsminister Tamirat Layne var bekymret over utviklingen. Jakt på ved og byggematerialer førte til avskoging. Jorden ble utarmet. Barn var underernært. Det var for få jobber.
– Den høye fødselsraten forsterker underutviklingen som preger det etiopiske samfunnet, lød problembeskrivelsen i den nye befolkningsstrategien Layne signerte i 1993.
For å få ned fødselstallene vedtok myndighetene å rulle ut et nasjonalt familieplanleggingsprogram. Slike kampanjer hadde fått æren for at mange land i Asia og Latin-Amerika hadde klart å løfte befolkningen ut av fattigdom fra 1960-tallet og utover.
Der hadde vaksiner og bedre levekår ført til at flere barn vokste opp, folk ble eldre og befolkningen økte. Landene hadde investert tungt i helse, utdanning og næringsliv, og iverksatte store familieplanleggingskampanjer for å redusere befolkningsveksten.
Men mange av disse programmene var svært kontroversielle. I Kina ble det forbudt å få mer enn ett barn, og i India ble millioner av innbyggere sterilisert. Mange mente at denne typen befolkningskontroll umulig kunne rettferdiggjøres.
Derfor ble deltakerne på FNs befolkningskonferanse i Kairo i 1994 enige om at familieplanlegging ikke skulle handle om økonomisk vekst, men enkeltmenneskers ve og vel. Kvinner skulle selv få velge om de skulle ha barn, når de skulle ha barn og hvor mange barn de ville ha.
Men noen land mente at det var mulig å kombinere målsetningene, deriblant Etiopia.
Farlige fødsler
– Vi så ingen motsetning mellom det å redusere fødselstallene og det å ivareta kvinners helse, forteller Assefa Hailemariam, som er professor på Senter for befolkningsstudier ved Addis Ababa University.
Hailemariam var med å utarbeide befolkningspolitikken etiopiske myndigheter vedtok i 1993. Målet var å redusere barne- og mødredødeligheten, gi kvinner bedre tilgang til utdanning og arbeidsmarkedet og øke bruken av prevensjonsmidler.
Dessuten skulle fødselsraten ned til fire barn per kvinne, selv om slike tallfestede mål hadde fått kritikk under Kairo-konferansen året før. Tanken var at prevensjonsbruk og lavere fødselstall ville komme både individet og kollektivet til gode.
Mange fødsler med kort tid imellom, kan være skadelig. Risikoen for farlige aborter, fødselskomplikasjoner, nedsunken livmor og underernæring øker, forklarer Hailemariam.
Dessuten er mange munner dyre å mette for en fattig familie, særlig i et land uten sosialt sikkerhetsnett.
Forjettet bonus
Lavere fødselstall fremmer ikke bare innbyggernes helse, men er også en forutsetning for å kunne høste «den demografiske bonusen», ifølge professoren. Denne bonusen («the demographic dividend») er i dag ett av de heteste begrepene i afrikansk utviklingsdebatt.
Årsaken er den enorme befolkningsveksten kontinentet står overfor. FN anslår at Afrikas befolkning vil firedobles innen århundret er omme, fra 1,3 milliarder i dag til 4,5 milliarder i 2100.
Selv om konsekvenser av og tiltak mot høy befolkningsvekst er omdiskutert, mener myndighetene i de fleste afrikanske land at deres egen befolkningsvekst er for stor, ifølge en FN-rundspørring fra 2011.
Alle disse landene har iverksatt programmer for familieplanlegging, i håp om å endre befolkningens alderssammensetning.
Dersom flere barn vokser opp, slutter seg til arbeidsstokken og får færre barn enn foreldrene sine, blir det færre å forsørge på samme inntekt. Overskuddet kan spares og investeres, og staten kan heve kvaliteten på sykehus og skoler istedenfor å stadig bygge nye.
– For å høste den demografiske bonusen må statene satse på utdanning, helse, godt styresett og nye arbeidsplasser. Men familieplanlegging er viktig for å endre befolkningsstrukturen, forklarer professor Assefa Hailemariam.
Men det å tilby rågiving og prevensjonsmidler til hundre millioner mennesker i et av verdens fattigste og mest uveisomme land, var en formidabel oppgave.
40.000 helsearbeidere
Det gir landskapet rundt byen Shire et inntrykk av. Store i deler av Etiopia består av karrige høyfjellsplatåer, som brått sprekker opp og forsvinner ned i dype daler.
Spredte hus klamrer seg til fjellsidene, kun forbundet med smale stier. Veiene til landsbyene blir til gjørme i regntiden, og da er det vanskelig å komme seg frem.
I en av dalene ligger Limat, en liten landsby omringet av golde åser og solbrent beitemark. I utkanten står et betonghus med blikktak og vinduene på gap.
Der inne, mellom hyller med medisiner, står Genet Lijalem og blar i en journal. Det er hun og kollegene hennes som får æren for at Etiopia er i ferd med å nå målet landet satte i 1993.
Helsearbeider Genet Lijalem har ansvar for landsbyen Limat sammen med én kollega. Sammen holder de oversikt over helsen til 1646 husholdninger.
For fire år siden ble 24-åringen spurt om hun kunne tenke seg å bli innrullert i et stortstilt program myndighetene lanserte i 2003 for å nå hele befolkningen med grunnleggende helsetjenester.
Siden Etiopia har et skrikende underskudd på leger (én per 50 000 innbygger) har myndighetene rekruttert drøyt 40 000 kvinner, gitt dem ett års opplæring og utstasjonert dem i deres egne hjemtrakter.
Disse helsearbeiderne blir tildelt en landsby og går fra dør til dør for å gi råd om hygiene, ernæring og sykdomsforebygging. De gjennomfører vaksinasjonsprogrammer og gir medisiner til hiv-smittede.
En av helsearbeidernes viktigste oppgaver er å informere om familieplanlegging og dele ut prevensjonsmidler.
Mange er skeptiske
De som får besøk av Genet Lijalem får høre om helserisikoen ved å føde mange barn uten at kroppen får tilstrekkelig pause imellom. De blir også orientert om de økonomiske fordelene ved å ha færre barn.
Fordi familieplanlegging er «family business», en privatsak, er mange skeptiske første gang 24-åringen banker på døra.
– Men etter hvert lærer de meg å kjenne, forteller Lijalem.
Om kvinnene bestemmer seg for å bruke prevensjon, kan de velge mellom p-piller, p-sprøyte eller en p-stav som føres inn i overarmen.
De aller fleste foretrekker de to førstnevnte metodene, men myndighetene prøver å få flere kvinner til å bruke langtidsvirkende prevensjon.
En p-stav varer eksempelvis i to år, men kan enkelt tas ut igjen dersom kvinnen vil bli gravid. I dag bruker én av ti p-stav, men andelen vokser.
Mennene nekter kondom
– Hva med kondom?
Lijalem ler. Hun forklarer at i Etiopia er det få menn som ønsker å bruke kondom, og da må jentene velge andre produkter.
For selv om kvinner på papiret skal bestemme over sin egen seksuelle og reproduktive helse, er det som regel menn som får både første og siste ord i Etiopia.
Derfor må hun jevnlig snakke med religiøse ledere og landsbyledere og forklare hensikten med familieplanlegging.
Selv om mange etiopiere er konservative kristne eller muslimer, får helsearbeiderne som regel gehør når de forteller om helsegevinsten ved familieplanlegging.
Også fra kjærester og ektemenn, som er de siste hun må få godkjenning fra.
– I begynnelsen spør mange: «hvem er du til å fortelle oss dette», forklarer Lijalem.
– Men etter hvert lytter de.
Helsearbeider Genet Lijalem (t.h) drar jevnlig på familievisitter i landsbyen Limat. Her besøker hun Nechi Geremikael (t.v.) og barna Computer og Nebiat.
Store forskjeller
Etiopiske myndigheter gir helseprogrammet - som delfinansieres via FNs befolkningsfond (UNFPA) med norsk støtte - æren for en rekke imponerende fremskritt. I 1990 døde ett av fem barn før de var fem år gamle. I dag dør ett av tjue.
I samme tidsrom er mødredødeligheten redusert med 72 prosent. Familieplanlegging har bidratt til at kvinner i dag føder 4,6 barn i snitt, tre færre enn da befolkningspolitikken ble vedtatt.
Befolkningsveksten er fortsatt høy, men ligger nå på 2,5 prosent, mot 3,5 i 1993. Fire av ti gifte kvinner bruker prevensjon, seks ganger så mange som da helseprogrammet startet for femten år siden.
Samtidig er det 22 prosent av etiopiske kvinner som ønsker å bruke prevensjon, som av ikke gjør det. Noen får ikke lov av ektemannen, andre viser til religion eller frykter bivirkninger. Noen mangler rett og slett tilgang, blant annet på grunn av forsyningsproblemer.
– Forskjellen mellom regioner er stor, noen steder er det nesten ikke etterspørsel etter prevensjonsmidler, sier Tadele Kebede, som er koordinator for familieplanlegging i det etiopiske helsedepartementet.
Dette gjelder særlig i de fattige regionene Somali og Afar, hvor store deler av befolkningen er nomadiske kvegdrivere. Selv om helsedepartementet har mobile klinikker som skal oppsøke befolkningen, er det få som benytter tilbudet.
Myndighetene sliter også med å nå ungdom og studenter som har flyttet til byen for å gå på skole. I dag har de færreste skoler noen form for helserådgivning.
– Dette skal vi satse mer på fremover, sier Kebede.
Drømmefamilie i endring
Selv om fødselstallene synker, folkehelsa er bedre og andelen i yrkesaktiv alder vokser, har Etiopia fortsatt en vei å gå om landet skal høste en ”demografisk bonus”.
Myndighetene har investert tungt i utdanning og sender over 85 prosent barna på grunnskole. Men bare halvparten fortsetter til videregående, en tidel tar høyere utdanning, og av disse er en knapp tredel jenter.
Det er få jobber å velge mellom. Selv om den økonomiske veksten har vært Afrikas høyeste med over 10 prosent, er arbeidsledigheten fortsatt stor. Særlig blant unge.
For å opprettholde veksten og skape arbeidsplasser, er landets nye president Abiy Ahmed i ferd med å løsne grepet om den statskontrollerte industrien for å lokke til seg utenlandske investeringer. Myndighetene bygger industriparker og gir oppstartslån til gründere.
Men i overskuelig fremtid vil de fleste livnære seg av småskala jordbruk, slik de gjør i dag. Og for dem har det vært en sikkerhet i å ha mange barn som kan hjelpe til, noe som gjenspeiles i fødselstallene.
De er langt høyere på landsbygda enn i byen, hvor levekostnadene er større og de økonomiske fordelene med å ha mange barn er mindre. I hovedstaden Addis Abeba føder en kvinne under to barn i snitt.
Tankesettet rundt familiestørrelse er likevel i endring, ifølge professor Assefa Hailemariam.
I myndighetenes helseundersøkelse fra 2016 ble kvinner spurt om hvor stor idealfamilien deres er. Svarene summerte seg opp til 4,5 barn, et tall mange i Europa vil oppfatte som høyt. Men det er nesten 1,5 barn færre enn i tilsvarende undersøkelse for seksten år siden.
– Det er et stykke igjen, men det går riktig vei, fastslår Hailemariam.
Etiopia vil at flere bruker langtidsvirkende prevensjon. Her fjerner helsepersonell p-staven fra Leterbehan Hadish (24). Hun ønsker seg et nytt barn.
Tre barn til
Tilbake i byen Shire har Berekech Leule nettopp solgt en pakke korn med Amanuel på armen. Gutten er i ferd med å bli forkjøla, det er regntid og kaldere i lufta. De andre barna har gått på skolen, hvor mannen hennes jobber som lærer.
For familien Leule handler ikke familieplanlegging om makroøkonomi og demografiske bonuser. Berekech vil gi sønnen de beste forutsetningene for å vokse opp og bli lege, noe hun selv ville bli, men aldri fikk muligheten til.
Etter fødselen satte hun inn en p-stav i armen, da hun hørte om fordelene ved å vente med neste barn. Når Amanuel er stor nok og økonomien tillater det, skal hun ta den ut igjen.
Drømmen? Fire barn, en preferanse hun deler med myndighetene.
– Det er en fin størrelse på en familie, smiler 23-åringen.
