«Why you not bring?». Det er spørsmålet Ugandas folkevalgte nå får av sine velgere. Eldre velgere og deres familier er lei av å høre om at eldre i nabodistrikter får. Nå vil de også ha. Det de ønsker seg er en ny type minstelønn for eldre, kall det gjerne «alderstrygd». 

– Ved siste valg (i 2016, red.anm.) røk de aller fleste av de direkte-valgte parlamentsmedlemmene ut. Parlamentets speaker fortalte meg at hun gjennom hele valgkampen slet med å svare eldre velgere på spørsmål om alderstrygden, forteller Flavia Rwabuhoro.

Hun er politiker i landets regjeringsparti National Resistance Movement, som har sittet ved makten under president Yoweri Musevenis ledelse siden 1986. I forrige parlamentsperiode ledet hun en egen gruppe i parlamentet som arbeidet for å styrke landets sosiale sikkerhetsnett. Det var en kamp som etter hvert ble kronet med flere seirer.

Den engasjerte sosialpolitikeren forklarer bakgrunnen for at myndighetene i 2010 godtok å igangsette to pilotprosjekter; et for de eldre og et for særlig sårbare grupper. Det skjedde etter initiativ fra Ugandas likestillings- arbeids- og sosialdepartement og med støtte fra internasjonale givere. Fem år senere ble det vedtatt en plan for gradvis utvidelse av programmet på nasjonalt nivå – finansiert av ugandiske myndigheter, med støtte fra bistandsgivere.

Briter og irer gir bistand

Storbritannia og Irland ble enige med Ugandas sosialdepartement om å finansiere et pilotprosjekt i 15 distrikter i nord. Dette var i praksis noen av landets aller fattigste områder. Ville parlamentarikerne støtte tiltaket, med sikte på at Uganda selv kunne overta finansieringen på et senere tidspunkt?

Siden 70 prosent av Ugandas «ekstremt fattige» var å finne blant folk over 65 år, var det enighet om at tiltaket kunne ha noe for seg. Men likevel?

Sivilsamfunnsorganisasjoner gikk i front. De viste til svært gode erfaringer med ulike typer kontantstøtte til sårbare grupper i andre afrikanske land, og frontet trygde-forslagene overfor komiteen i parlamentet.

– Jeg var også selv i tvil. Da forslagsstillerne kom, kastet vi dem nesten ut, forteller Rwabuhoro.

Motstanden i parlamentet handlet særlig om at en trygdeordning ville «belønne dovenskap». Det mente flere politikere. Noen mente også at slike ordninger ville svekke den tradisjonelle afrikanske storfamiliemodellen, der mennesker har en moralsk plikt til å ta seg av sine gamle foreldre. Et tredje argument var hensynet til landets økonomi. Hadde det fattige landet rett og slett råd til å ta på seg slike byrder?

Delegasjon til Sør-Afrika

Men likestillings- og sosialkomiteen, som Rwabuhoro var medlem av, ble enige om å se nærmere på forslaget – blant annet gjennom å sende en delegasjon til utlandet. Sør-Afrika, som er mer velstående enn Uganda, har mange års erfaring med ulike typer sosiale velferdsordninger; som alderstrygd, barnetrygd og trygd til funksjonshemmede.

– Besøket varte i to uker. Vi fikk en helt ny forståelse. Det ene var at tiltak som alderstrygd virker positivt for de eldre, både gjennom å forebygge og å lindre deres akutte økonomiske problemer. Det andre var at en slik ordning også hadde positive ringvirkninger for mange andre; barna i husholdningene deres, foreldreløse som de eldre tar seg av, folk de eldre får til å dyrke jorda for seg, mikroøkonomien i småsamfunnene.

Hun forteller at delegasjonen, som også besto av flere ministre, vendte hjem med et helt nytt syn på sosiale sikkerhetsprogrammer. Senere samme år besluttet myndighetene å starte opp to pilotprogrammer i 15 landdistrikter: en universell alderstrygd for alle eldre over 65 år og en behovsprøvd støtteordning for sårbare familier.

Alderstrygden ble en suksess

Programmene ble etablert for perioden 2011-16, med påfølgende evalueringer av resultatene.

Den behovsprøvde ordningen for sårbare familier fungerte ikke så godt som forventet. Den var dyr og komplisert å administrere og den ledet til mye misnøye blant folk flest. Misnøyen skyldtes blant annet at det var vanskelig for folk å forstå hvorfor noen fattige fikk støtte og andre ikke.

Trygdeordningen Senior Citizen Grant fikk derimot overveldende positive tilbakemeldinger. Den nådde mange og konseptet var lett å forstå for folk flest: «Alle over 65».

– Alderstrygdsatsingen ble en stor suksess, fastslår Flavia Rwabuhoro.

Mindre barnearbeid, mer skole

Bistandsgivere og forskere som har sett på resultatene er av samme mening. Ordningen har gitt betydelige bidrag til å redusere fattigdom, styrke husholdningenes økonomi og bedre sysselsettingen. Frykten for økt dovenskap synes å ha vært ubegrunnet. De eldre selv arbeider riktig nok færre timer enn før, men nå hyrer de heller opp yngre bønder til å grave i jorda for seg.

Også for helse er det resultater – ved at flere av husholdningene kan ha råd til å dra til helsestasjonen og å kjøpe medisiner. Et annet viktig funn er at antall timer barnearbeid i husholdningene er redusert, mens antall timer brukt til skolearbeid har økt.

Suksessen fra pilotfasen og økende krav fra velgerne har gjort at også parlaments- og regjeringspolitikere har kommet med på laget. Mange har vært invitert med på «pay day» i distriktene – for å se hva som skjer og hvordan det foregår. De får snakke med folk og se hvordan de bruker pengene de får utbetalt. Mottakerne kjøper mat eller betaler for barnebarnas skolegang, andre sparer og kjøper seg for eksempel en grisunge eller noen høner. Den lokale markedsplassen er stinn av selgere denne dagen.

– Dette har blitt en høyst politisk sak, med stadig bredere oppslutning. Uansett hvor presidenten reiser kommer det spørsmål om alderstrygden. Når statsministeren møter til spørretime i parlamentet vil minst tre av ti spørsmål handle om dette. Alle parlamentsmedlemmer ønsker ordningen iverksatt i sitt distrikt. For dem kan det bety gjenvalg eller ikke gjenvalg, sier Rwabuhoro.

Overraskende negativt

Da mediene i landet i fjor presenterte resultatene av en nasjonal kartlegging av innbyggernes levekår, var det mange som reagerte med overraskelse. Etter mange år med positiv utvikling hadde andelen fattige i Uganda økt, for første gang på mange år. Men det var ett unntak: i de 15 distriktene som siden 2011 hadde vært en del av det universelle alderstrygdprogrammet var det blitt færre fattige.

Nå gjenstår det å se om de nye distriktene, der landets myndigheter skal stå for finansieringen, vil kunne gi like positive resultater.

En slik gradvis overgang er i tråd med tidligere avtaler mellom Ugandas finansdepartement og bistandsgiverne Storbritannia og Irland. Samtidig har myndighetene vedtatt en nasjonal «roll-out». I de 15 «pilot-distriktene» vil programmet fortsette som før. Fra og med budsjettåret 2015/16 ble dessuten 20 nye distrikter inkludert i trygdeordningen, deretter kom det inn 5 nye i hvert av de to årene deretter.

Planen videre går ut på at fem nye distrikter skal tas inn hvert år, og finansieres av Ugandas egne budsjettmidler. For tida er 40 navngitte distrikter inkludert i programmet, av totalt 121 distrikter.

Per i dag er det rundt 150 000 mennesker som mottar alderstrygden, i all hovedsak på landsbygda. Offentlig ansatte og folk med egne private pensjonsordninger er unntatt.

Ordningen har skrumpet

Den opprinnelige ideen om universell støtte til «alle over 65» (i ett distrikt: «alle over 60») har imidlertid slanket seg på veien. I frykt for Ugandas langsiktige betalingsevne er ordningen nå blitt begrenset til de 100 eldste i hver kommune (subcounty). I mange distrikter er det derfor nå kun eldre godt oppe i 80-årene som nyter godt av ordningen.

Sosialpolitikeren Rwabuhoro trekker på skuldrene av at ordningen har skrumpet inn til kun å omfatte de 100 aller eldste i hver kommune.

– Det var vi, parlamentarikerne selv, som foreslo dette, i lys av knappe statlige budsjetter. Det er bedre å gjøre det slik enn å risikere å stanse utrullingen til et nasjonalt nivå, sier hun.

Giverrepresentanter, ledere i organisasjoner og fageksperter vi snakker med i Kampala gir uttrykk for lignende synspunkter. Det er viktigere å få den nasjonale ordningen på beina og sikre bred politisk oppslutning enn at alle eldre er inkludert fra første stund. Så kan aldersgrensen heller senkes etter hvert.

Alle er dessuten enige om at alderstrygden er en politisk vinnersak for presidenten og regjeringspartiets politikere. For hvem vil stemme på opposisjonen hvis regjeringspartiets folk er de som har penger å dele ut?

Les også:

www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2018/velferdsordninger-vinner-terreng

www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2018/hver-natt-sover-hun-pa-museveni