FNs sikkerhetsråd har formelt anerkjent klimaendringer som en trussel mot fred i Somalia. I en fersk resolusjon heter det at «Sikkerhetsrådet anerkjenner at de negative virkningene av klimaendringer, økologiske forandringer og naturkatastrofer – sammen med andre faktorer – påvirker stabiliteten i Somalia». Resolusjonen er vedtatt i forbindelse med forhandlingene om et fornyet mandat for bistand og fredsbevaring i det konfliktherjede landet.
Rådet understreker at fredsbevarende styrker og frivillige organisasjoner settes bedre i stand til å takle en kompleks kontekst, samt at forbindelsene mellom klimaendringer og sikkerhetssituasjonen må tas mer på alvor.
– Dette er et gjennombrudd i klimakampen, sier Erik Solheim til Bistandsaktuelt.
Direktøren for FNs miljøprogram (UNEP) sitter på et tog mellom Genevé og Milano når han entusiastisk snakker i telefonen om det ferske vedtaket.
– Så vidt jeg vet er det første gang Sikkerhetsrådet inkluderer klimaendringer i en resolusjon. Det er bra, fordi en resolusjon sier noe konkret om hva man bør gjøre med situasjonen; hvordan man bør disponere pengene og på hvilke tiltak.
– Også Jemen og Tsjadsjøen
Solheim sier at om man skal håndtere sikkerhetssituasjonen i et land som Somalia, kan man ikke utelukkende jobbe med militære virkemidler og peker på at tørke, ørkenspredning og matsikkerhet er utfyllende faktorer som til sammen bidrar til å destabilisere Somalia. Han mener samtidig at vedtaket i New York for knappe to uker siden er et viktig politisk signal fra noen av verdens mektigste ledere.
– Når Sikkerhetsrådet anerkjenner dette i Somalia, gir det grunn til å tenke at det samme gjelder også i andre land der det er konflikt, som for eksempel Jemen eller i områdene rundt Tsjadsjøen, sier Solheim.
Klimaendringene er av mange forskere lenge sett på som en destabiliserende faktor. I FN-rapporten Climate Change and its possible security implications fra 2009 heter det eksempelvis at klimaendringer er en «multiplikator som forverrer trusler forårsaket av vedvarende fattigdom, svake institusjoner for ressursforvaltning og konfliktløsning». Det påpekes også at klimaendringene kan;
- true matsikkerhet og øke menneskers eksponering for ekstreme hendelser
- undergrave staters kapasitet til å opprettholde stabilitet
Den snart ti år gamle rapporten identifiserer flere «trusselsminimerere» som klimatilpasningstiltak, økonomisk utvikling, demokratisk styring og bedre informasjonsflyt for å øke forståelsen for sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhet. Det kommet en rekke rapporter som påpeker det samme.
– Ekstremt viktig for handling
Bistandsaktuelt spør FNs miljøsjef om hvordan Sikkerhetsrådets ferske vedtak bringer ny tyngde inn i klimakampen.
– Det har lenge vært bred konsensus i en rekke fagmiljøer om at miljøødeleggelse og klimaendringer er destabiliserende. Det finnes en uendelig rekke FN-rapporter som påpeker dette og man kunne sannsynligvis bygget et tårn helt til månen med klima-rapporter som tar for seg denne problematikken. Men det er langt fra en rapport til at det iverksettes konkrete tiltak. At Sikkerhetsrådet – verdens ledende organ for sikkerhet, med en enestående stilling – også anerkjenner miljøødeleggelse og herunder klimaendringer som en sikkerhetsfaktor, er ekstremt viktig for at vi kan iverksette de riktige tiltakene.
– Russland og USA skrev under. Er det positivt for klimaarbeidet mer generelt?
– Det er iallfall et positivt signal om at store deler av USAs administrasjon og Pentagon ser klimaendringer som viktig for deres arbeid. Også Russland har vært skeptisk til å trekke klima inn i debatter om sikkerhet tidligere. At Sverige, som lenge har jobbet aktivt for å bringe klima inn som del av et årsaks-bilde, nå har fått med seg de to stormaktene på et så viktig budskap er veldig positivt, sier Solheim.
– Klimaskepsis er vel fortsatt ganske utbredt, ikke bare blant noen av verdens mektigste? Jeg satt på Bergensbanen mot Hardangervidda og overhørte en samtale mellom fire ski-kledde menn i helga. En av dem sa «den som kan påstå at klimaendringer er et problem etter denne snørike vinteren, den skal ha baller». Om du hadde sittet der og hørt en slik samtale; hva ville du sagt da?
– Det er ingen som noen sinne har hevdet at temperaturene ikke går opp og ned lokalt. Men klimaendringer og temperaturendringer må ikke forveksles, det er to forskjellige størrelser. Man vil helt sikkert se mange og lange og snørike vintre i Norge også fremover, men det forteller ingenting om klodens temperatur. Om man er i tvil, er det bare å se til de arktiske strøk; der er det dramatisk varmere, og vi har hatt den varmeste gjennomsnittstemperaturen på jorda de siste årene som noensinne er registrert. Jeg vet ikke hva jeg ville sagt om jeg overhørte en slik samtale, men dersom man tror på at NASA kan bringe mennesker til månen, men tviler på klimastatistikken deres, er dét ganske arrogant, sier Solheim.
– Tydelig finansieringssignal
– Når sikkerhet brukes som forklaringsargument, blir klimaspørsmålet da del av «terror-agendaen» som har preget utviklingspolitikken de siste årene?
– Det blir i hvert fall et tydelig argument for at det trengs mer penger for å jobbe mot klimaendringene og miljøødeleggelse generelt. De militære ressursene er ofte kolossale, og om noen av disse kunne brukes på bærekraftige og klimavennlige løsninger ville det være veldig bra. Med denne resolusjonen tydeliggjøres det at sikkerhet handler om mye mer enn det som kan løses militært. Det handler om menneskers sikkerhet og miljøsikkerhet. Om det er tørke i Somalia og al-Shabaab er de eneste som kan tilby mat, kan det bidra til at enda flere blir rekruttert til ekstremisme. Det er viktig å ha en helhetlig tilnærming til disse utfordringene, og da er også miljø en av flere viktige faktorer å ta hensyn til, sier Solheim.
FN-toppen peker på at al-Shabaab har tjent store penger – og finansiert deler av sin terrorvirksomhet – på miljøkriminalitet, som produksjon og salg brensels-kull.
– Det er ikke usannsynlig at man med Sikkerhetsrådets nye resolusjon nå kan få utløst midler til å ta tak i kull-økonomien i Somalia. Gjøre den bærekraftig og til dels erstatte den med mer miljøvennlige løsninger. FNs stedlige representant i Somalia har gjentatte ganger uttrykt hvor viktig det er å gjøre noe med energi-situasjonen i et land der de færreste har tilgang til elektrisitet, sier Solheim og påpeker at det er et enormt potensiale for eksempel for sol-energi i Somalia.
– Om folk på landsbygda kunne få solcellepaneler og strøm, ville det bidra til at oppfatningen om at landets myndigheter bidrar til framskritt brer om seg. Det kunne sannsynligvis også bidratt til mer sikkerhet og at færre lar seg rekruttere til ekstremistiske grupper. Bærekraftige miljøløsninger er helt vesentlig for å kunne bringe utvikling til vanlige mennesker i et land som Somalia, sier Solheim.
