I 2007 ble det klart at Norge skulle kjempe for en plass i FNs mektigste og mest prestisjefylte organ i perioden 2021-2022. Da er det nøyaktig 20 år siden Norge satt i Sikkerhetsrådet sist.
Men motstanden er hard. Både Irland og Canada stiller i samme gruppe som Norge, der det bare er to ledige plasser. For å trappe opp kampanjen, utpekte Utenriksdepartementet en kampanjeleder for to år siden.
Nå skal arbeidet intensiveres ytterligere, med diplomatbesøk, cocktailpartyer, stemmebytteavtaler og buttons. Men hvor mye koster egentlig denne kampanjen norske skattebetalere?
Reiser og brosjyrer
Dette spørsmålet stilte Christian Tybring-Gjedde (Frp) utenriksminister Ine Eriksen Søreide skriftlig forrige uke. I dag fikk han svar.
Ifølge Eriksen Søreide har følgende ressurser blitt satt av til kampanjen, alt innenfor Utenriksdepartementets eksisterende budsjettrammer:
- Reiseutgifter: Forbruk fra 2016 til april 2018: 1,6 millioner kroner
- Økte utgifter for utenriksstasjoner, herunder FN-delegasjonen, og deres økte aktivitetsnivå for å fremme kandidaturet i 2017 og 2018: 2,7 millioner kroner.
- Utgifter til utvikling av design, grafisk profil, brosjyrer og annet materiale for kampanjen som lanseres formelt i New York i år: 900.000 kroner i 2017.
- Siden 2016 har kampanjeteamet i Avdeling for FN og humanitære spørsmål blitt styrket med 2,5 saksbehandlerstillinger. Men disse stillingene er omdisponert innenfor departementets eksisterende personellressurser.
Til sammen er det altså snakk om 5,2 millioner kroner så langt.
Arbeidet skal riktignok intensiveres frem mot valget om to år, med "personellstyrking, reiser, besøk og representasjonsvirksomhet på politisk og diplomatisk nivå", ifølge utenriksministeren.
"Kandidaturet er en høyt prioritert utenrikspolitisk satsing, og dette vil medføre at det må settes av midler for å dekke økte ressursbehov og kostnader", skriver Eriksen Søreide.
Norge har altså brukt 5,2 millioner de to siste årene. Dersom ressursbruken øker de neste to årene frem mot valget i juni 2020, vil Norge bruke minst 10 millioner kroner på kandidaturet.
Dessuten har Statsbygg kjøpt en ny residens til Norges FN-ambassadøren i New York til 87 millioner kroner, ifølge VG. Residensen ligger nærmere FN-hovedkvarteret, og er mer egnet for sosiale tilstelninger, som er en viktig del av å fremme Norges kandidatur.
Pengene Norge foreløpig har brukt, er likevel småtteri sammenlignet med hva tidligere kampanjer har kostet. For eksempel brukte Australia 300 millioner kroner på sitt kandidatur i 2012. Landet inviterte blant annet 100 FN-ambassadører på rundreise i "Down under".
Sverige brukte 27 millioner på sitt kandidatur, noe de senere fikk skarp kritikk for. Som et ledd i kampanjen hadde regjeringen fløyet inn 27 FN-ambassadører til Stockholm for å sikre seg stemmene deres. Reisen ble betalt med bistandspenger, og den offisielle anledningen var at de skulle delta på et klimaseminar.
Tøff motstand
Sikkerhetsrådet består av 15 medlemmer, hvorav fem er faste. De ikke-faste medlemmene velges av Generalforsamlingen for to år av gangen, og hvert år skiftes fem av medlemmene ut. Valget er hemmelig og alle stemmer veier likt. En stemme fra Palau, med sine 17.000 innbyggere, er like mye verdt som en stemme fra Tyskland eller Brasil.
Utvelgelsen følger en fastsatt ordning, hvor medlemmene velges fra regionale blokker. Når Norge nå stiller til valg, har Vest-Europa-blokken to seter til rådighet. Her kjemper Norge mot Irland og Canada, hvorav Irland av mange anses som den tøffeste konkurrenten.
Irland er ikke Nato-medlem og får ofte støtte fra katolske land. I Canada har statsminister Justin Trudeau lovet større bidrag til FN-operasjoner og kamp mot klimaendringer. Canada søkte om en plass i 2010, men nådde ikke opp. Irland har alltid vunnet valg til Sikkerhetsrådet.