«Målet for regjeringens utviklingspolitikk er å redde liv, bidra til økt demokratisering og realisering av menneskerettighetene, og å bidra til varig fattigdomsbekjempelse,» heter det i den nye regjeringsplattformen som ble lagt fram søndag.
Venstre er blitt enig med Høyre og Fremskrittspartiet om en ny regjeringsplattform. Statsrådskabalen legges i løpet av kommende uke. Det blir først da klart om det blir en utviklingsminister eller ikke.
Flere organisasjoner tweetet søndag at "For en samstemt utviklingspolitikk er det slik at #UtviklingsministerTrengs"
Den nye Jeløya-plattformen slår fast at regjeringen «vil videreføre målet om én prosent av BNI til utviklingssamarbeid.» Dette mener Venstre de fikk gjennomslag for i regjeringsforhandlingene, selv om det i realiteten allerede er vedtatt av Stortinget.
De tre regjeringspartiene skriver at de skal "bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler" for mennesker som ikke har beskyttelsesbehov i Norge. Koblingen mellom bistand og returavtaler er neppe i tråd med stortingsflertallets syn, men dette er noe Frps Sylvi Listhaug understreket flere ganger under sin Afrika-reise i forrige uke.
Samtidig sier Venstre at de har fått gjennomslag for at flere kvoteflyktninger skal få komme til Norge. Dette er et krav som en rekke norske bistandsorganisasjoner tidligere har stilt seg bak, men det er usikker hvilket antall de tre nye regjeringspartnerne har blitt enige om.
- Vi har fått til en rausere regjeringsplattform, sier Venstre-leder Trine Skei Grande om hele avtalen.
Applaus og kritikk
I en kommentar sier Redd Barna at de applauderer den nye regjeringens storsatsninger på utdanning, helse, menneskerettigheter og humanitær innsats.
- Det er flott at regjeringen skal løfte samstemt politikk og jobbe for at alt som gjøres trekker i samme retning. Men dette blir bare fine ord på papir hvis ikke det følges opp med konkrete endringer. Utover en svært velkommen styrking av arbeidet med skatt og kapitalflukt, ser vi ikke store tegn til dette, sier Irene Dotterud-Flaa, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna til Bistandsaktuelt.
Redd Barna mener at når bistand kobles sammen med retur-avtaler blir det både dårligere og dyrere bistand.
- Å bruke norsk bistand som forhandlingskort for å få på plass returavtaler vil nødvendigvis føre til at innvandringspolitiske hensyn legger føringer for bistanden. Dette er så langt fra samstemt politikk for utvikling som vi kan komme, sier Dotterud-Flaa.
Kirkens Nødhjelp er bekymret for at bistanden vil brukes mer politisk fremover, som et pressmiddel i forhandlinger med ulike regimer om returer.
- Vi frykter at en slik politikk vil få utilsiktet effekt og ramme de mest sårbare og fattige menneskene, stikk i strid med intensjonen. Norsk bistand må fortsatt ha som mål å bekjempe fattigdom, med fokus på de land og områder hvor behovene er størst og hvor Norge kan gjøre en forskjell. Justisdepartementets behov for å returnere asylsøkere må holdes utenfor, sier siteres Lisa Sivertsen, leder for avdeling for politikk og samfunn i Kirkens Nødhjelp.
Uviklingspolitiske signaler
Dette skriver Jeløya-plattformen om norsk utviklingspolitikk. Regjeringen skal:
- Føre en samstemt politikk for utvikling der FNs bærekraftsmål legges til grunn og ulike initiativ i størst mulig grad trekker i samme retning, i tråd med Stortingets behandling av Meld.St. 24 (2016 – 2017) Felles ansvar for felles fremtid.
- Opprettholde høy kvalitet på den humanitær bistanden, og sikre at hjelp kommer til mennesker med størst behov og til glemte konflikter og katastrofer.
- I større grad stille krav til mottakere av norsk bistand om fremgang innen områdene demokrati, sivilsamfunn, anti-korrupsjon, rettsstatsutvikling, menneskerettigheter og vilje til å balansere sine offentlige budsjetter.
- Prioritere kapasitetsbygging, kompetanseoverføring og faglig bistand til samarbeidsland.
- Anvende den offentlige bistanden slik at den også utløser private ressurser, bidrar til å nå bærekraftsmålene og til å skape gode arbeidsplasser i utviklingsland.
- Reformere organiseringen av norsk utviklingspolitikk, for å sikre en kunnskapsbasert og effektiv bistand, herunder rolledelingen mellom UD, Norad og andre aktører.
- Legge til rette for frivillig bistand gjennom humanitære organisasjoner.
- Bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler.
- Ikke støtte organisasjoner i de palestinske områdene som oppfordrer til vold eller som fremmer hatefulle ytringer, rasisme eller antisemittisme
- Bidra til næringsutvikling og jobbskaping i lavinntektsland, og spesielt prioritere samarbeid med afrikanske lavinntektsland sør for Sahara som Norge har samarbeidsavtale med.
- Øke handelen med fattige land. Det skal legges til rette for import og handelsfasilitering.
- Legge til rette for at norsk næringsliv i større grad kan bli en samarbeidspartner i utviklingspolitikken, og jobbe for at Norge fremforhandler skatteavtaler med flest mulig relevante land for å unngå dobbeltbeskatning.
- Videreutvikle Norges globale lederrolle i arbeidet med utdanning av høy kvalitet for alle.
- Styrke innsatsen for global helse, særlig innen vaksinasjon, barnehelse og seksuell og reproduktiv helse.
- Fortsette arbeidet for å utvikle sivilsamfunn og godt styresett i utviklingsland.
- Videreføre en bred satsing på klima og bevaring av regnskog, samt intensivere innsatsen for miljø og bekjempelse av miljøkriminalitet.
Under punktet «utenrikspolitikk» er Høyre, Frp og V enig om å:
- Arbeide for et modernisert, sterkt og mer effektivt FN.
- Fokusere norsk innsats og økonomisk engasjement i retning av de delene av FN som effektivt leverer gode resultater og som arbeider i tråd med norske prioriteringer.
- Bruke internasjonale forhandlinger til å fremme norske interesser.
- Styrke arbeidet for menneskerettigheter, både gjennom internasjonale fora, utviklingspolitikken og støtte til utviklingen av sivilsamfunn.
- Prioritere sivile og politiske rettigheter, utdanning og arbeid for kvinners rettigheter.
- Arbeide for internasjonal bekjempelse av ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse, svart økonomi og korrupsjon.
- Støtte internasjonalt arbeid og jobbe for åpenhet i kapitalplasseringer og kapitalbevegelser mellom land, samt støtte arbeid for bedre skatteprinsipper for globale selskaper.
- Samarbeide med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten.
- Styrke det internasjonale arbeidet for å bekjempe illegalt våpensalg, narkotikahandel og menneskehandel.
- Videreutvikle den norske innsatsen for fred og forsoning i områder med krig og konflikt.
- Støtte Den internasjonale straffedomstolen og arbeide for at flere nasjoner godtar domstolens jurisdiksjon.
- Legge til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten, aktivt støtte målet om Israel og Palestina som to stater innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser, og støtte opp under demokratisk utvikling i Midtøsten.
- Være i front internasjonalt i initiativ for å rense havene for plast, og følge opp nullvisjonen for marin forsøpling.
Den nye regjeringen vil, som ventet, videreføre klima- og skoginitiativet. Samtidig vil den fortsette Norges innsats som en ledende bærekraftig investor i fattige land, gjennom blant annet det statlige investeringsfondet Norfund.
Våpeneksport
Redd Barna er kritiske til at regjeringen i den nye plattformen ikke tar noen grep for å sikre at norsk våpeneksport ikke havner i landene som kriger i Jemen.
- Her hadde vi i forkant store håp til at Venstre skulle ta kampen og sikre en bedre politikk. Nå må Stortinget på banen og ta det ansvar regjeringen nok en gang unnlater å ta, sier Irene Dotterud-Flaa.
Ungdomsorganisasjonen Changemaker mener at Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet ikke tar ansvar for norsk militæreksport i denne erklæringen.
- De nye regjeringspartiene gjemmer seg bak internasjonale prosesser og sier at de skal arbeide for en norm. Dette er hult når vi vet at andre land allerede krever slik dokumentasjon, men at norge ikke gjør det fra alle land vi selger militært materiell til.
- Det er flott at de ønsker å jobbe for internasjonale normer, men vi kan ikke vente på tungrodde internasjonale prosesser før vi får kontroll på hvor norsk militært materiell ender. Heldigvis kan Stortinget rydde opp allerede i vinter, sier Tuva Krogh Widskjold, leder i Changemaker.
Utviklingsminister?
Under søndagens pressekonferanse på Jeløya ble det ikke opplyst om det blir en utviklingsminister i den nye regjeringen som statsminister Erna Solberg setter sammen de nærmeste dagene. De kommende dagene blir det hard dragkamp om statsrådsposter.
Senest sist onsdag ble et opprop signert av 45 organisasjoner overlevert Trine Skei Grande med krav om at Venstre måtte kjempe for en utviklingsminister i regjeringsforhandlingene.
- Tiden er overmoden for en utviklingsminister som kan sikre at bistandspengene brukes mest mulig effektivt, og ikke blandes sammen med egeninteresser, noe som vil føre til dårligere bistandsresultater. Vi håper de kommende forhandlingene om ministerposter bringer frukter, sier Dotterud-Flaa i Redd Barna.
Posten som utviklingsminister ble fjernet da Høyre og Frp kom til makten etter stortingsvalget i 2013. Det som hadde vært utviklingsministerens oppgaver ble fra da av inkorporert i de øvrige oppgavene til utenriksminister Børge Brende (H). Det har også vært situasjonen under den nye utenriksministeren, Ine Eriksen Søreide. Om en uke vet vi trolig om det er en ordning som regjeringen vil fortsette.
Les også: