Hva har norsk «milliard-regn» og verdenssamfunnets innsats gjort for bevaring av regnskog? Er det en «bedre forståelse for årsakene til avskoging» i dag enn for ti år siden, eller er «bedre overvåkingssystemer» det viktigste framskrittet?
Dette var blant spørsmålene som ble debattert under «det viktigste globale møtepunktet for klima- og regnskog» i år. Oslo Tropical Forest Forum har samlet fem hundre delegater; sivilsamfunnsaktører, urfolk, akademia, aktivister og noen få ministre for å rette søkelyset mot tre hovedtemaer:
- Kampen mot internasjonal skogkriminalitet
- Beskyttelse av urfolk og andre miljøforkjempere
- Hvordan råvare-produksjon og handel ikke skal føre til avskoging
Etter ti år med REDD-satsing har skoglandene oppnådd mye, men fortsatt er avskogingen alarmerende høy. Så hva er veien videre?
Paralyserende kraft
Den siste sesjonen i rekken av forelesninger – The way forward – ble innledet med en videohilsen fra Alec Baldwin. Skuespilleren satte ord på det mange kanskje har tenkt om bevaring av noen av klodens viktigste økosystemer:
– Det er ti år siden REDD-initiativet ble del av FNs klimakonvensjon. Oslo Tropical Forest Forum har gitt mulighet til å reflektere over alt som er oppnådd, og ta et ærlig blikk på utfordringene som gjenstår. For sannheten er at avskoging av jordens regnskoger fortsatt skjer med paralyserende kraft.
– Vi må stoppe avskogingen, ellers vil vi rett og slett ikke nå FNs bærekraftsmål, men den gode nyheten er at løsninger på krisen er innen rekkevidde, sa Baldwin.
En av arkitektene bak den norske klima- og skogsatsingen – tidligere klima-, miljø- og utviklingsminsiter i Norge, nå FNs miljøsjef – var invitert for å gi sine betraktninger om morgendagens skogbevaring. Fra ordstyrer ble Erik Solheim spurt om han fortsatt mener resultatbasert finansiering er rett fremgangsmåte:
– Norge tok ledelsen og bidro med finansiering til testing av resultatbasert finansiering. Resten av verden har ikke fulgt etter, så de store pengene har ikke materialisert seg. Nå ser vi mobilisering for private investeringer. Men hvor realistisk er egentlig det: Kan vi regne med at privat sektor gjør investeringer som kan bidra til å stoppe avskogingen? spurte Frances Seymour.
Nytt narrativ
– Først og fremst må vi endre narrativ. Jeg tror ikke veien til mer og bedre skogbevaring går gjennom klimaspørsmålet. I hvert fall ikke for folk på grasrota. Klima-narrativet har en for intellektuell tilnærming, svarte Unep-sjefen og utdypet:
– Om historien om regnskogbevaring heller er at folk flest kan få det bedre, at det blir flere jobber og en sterkere økonomi – er det større sjanse for å lykkes. Og vi må ha med privat sektor, for det er der de store pengene finnes.
Solheim fremholdt at han fortsatt mener resultatbasert bistand er en god idé, og poengterte at et slikt system har gjort det mulig for ulike regjeringer i Norge, fra både høyre- og venstresiden, å opprettholde det norske klima- og skoginitiativet.
– Uten resultatbasert finansiering, ville dette programmet vært dødt, sa Solheim og takket sittende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) for at det norske klima- og skoginitiativet har overlevd skiftet fra rød-grønn til blå-blå regjering i Norge.
– Så du er fortsatt en fan av resultatbasert finansiering? spurte ordstyrer Seymour.
– Absolutt, sa Solheim.
I sitt avslutningsinnlegg la FNs miljøsjef igjen vekt på at kommunikasjon er vesentlig for å lykkes. Solheim pekte på at bistandsabransjen generelt og FN spesielt, er overlesset med akronymer og et vanskelig språk folk flest ikke forstår.
– Vi må gjøre miljø til noe man snakker om rundt kjøkkenbordet.
Unep-sjefen viste til hvordan arbeid mot plastforsøpling i verdenshavene på kort tid har blitt en sak som engasjerer folk verden over, og fremhevet at nøkkelen til folkelig engasjement, er å kombinere det store perspektivet med det lille: Vise både hvilke verdier som står på spill, og hvordan hver enkelt kan handle i sitt nærmiljø.
– Endring skjer veldig sakte, inntil det plutselig skjer veldig fort. Endring skjer når engasjerte borgere, politikere og markedskrefter kommer sammen, sa Solheim.
Mahatma Ghandis ord
Grønt er gull, sa Solheim og tok til orde for å «framsnakke» suksesshistorier og vende blikket mot noen av verdens mest folkerike land:
– Vi må lære fra Kina, vi må lære fra India og vi må lære fra Brasil.
Solheim viste til at Brasil har fått ned avskogingen mye raskere enn noen andre land har gjort, og at Indonesia kan vise til sterk redusert avskoging på torvmyr i fjor.
Men hva er veien videre?
– Vi må gjøre regnskogbevaring sexy, interessant, down to Earth – slik vi har klart å gjøre med plastforurensing. La oss diskutere hvordan vi skal gjøre dette konkret, men jeg er sikker på at det er mulig. Vi har rett politikkutforming, og vi har med oss næringslivet. Får vi til kommunikasjonen, kan vi bevege oss raskt i riktig retning.
Hvordan skal vi gjøre dét? Spurte Solheim og svarte selv:
– Mahatma Gandhi har sagt det best: «Du må selv være den endringen du ønsker å se i verden». Så; la oss være den Forandringen. Jeg er sikker på at det vil skje.
- Se VIDEO av de ulike sesjonen fra Oslo Tropical Forest Forum