Etter tiår med demokratisk framgang i Afrika og andre deler av verden, er det nå Breaking BAD – Backlash Against Democracy – som preger utviklingen i svært mange land i både Afrika, Amerika, Midtøsten og Europa, viser ny rapport. 

Uganda: I fengsel for Facebook-innlegg

Kampala, 2. november 2018: Den kjente akademikeren og sivilsamfunnsaktivisten Stella Nyanzi blir arrestert og satt i varetekt. Hvorfor? Fordi hun har fornærmet landets president i et Facebook-innlegg. Dette er andre gang på kort tid hun blir arrestert for sine ytringer i sosiale medier.

Nyanzi er blant annet kjent for å kjempe for homofiles rettigheter, og lever farlig i et land der homofili er ulovlig. Hun har allerede mistet sin stilling ved Makere University, og risikerer ett års fengsel.

• Les også: Sivilsamfunnet er under press, Norge må bidra mer
• Åtte trender som bekymrer sivilsamfunnet

– I en situasjon der autoritære og populistiske ledere sitter ved makten i stadig flere land, er sivilsamfunnets rolle stadig viktigere for å ivareta demokratiet – og samtidig stadig vanskeligere, sier forskeren Siri Gloppen, som i skrivende stund er i Uganda for å besøke den fengslede aktivisten.

Zambia: Knebler all kritikk

Lusaka, 23. november 2018: Tilhørerne i rettsal 1 i Zambias høyesterett reagerer med vantro og sjokk når dommen mot korrupsjonsaktivist Gregory Chifire blir lest opp. 6 års fengsel. Hvorfor? Fordi han skrev et brev til domstols-administrasjonen.

Chifire leder organisasjonen Southern Africa Network Against Corruption. I brevet, som var blitt sendt noen måneder tidligere, ba han om tiltak for å sikre at dommere holdes til ansvar for korrupsjon og andre misligheter. Han uttrykte bekymring for det zambiske rettsvesenets renommé. I stedet for at bekymringen ble tatt på alvor, ble han selv straffet for «å ha bragt domstolene i vanry».

Dommerne i saken uttrykte høyt og tydelig at «domstolene er å regne som dine foreldre, og i afrikansk kultur kritiserer du ikke dine foreldre».

– Dette endrer alt. Det trekker grunnen vekk under muligheten for å bruke rettsapparatet til å jobbe for demokrati og rettferdighet. Jeg er redd folk ikke forstår hvilken frihet som er gått tapt, uttalte den zambiske advokaten Landilani Banda etter at dommen mot hans klient falt.

– Det er ikke bare rettsprosessen, domfellelsen og straffens lengde som er sjokkerende. Dommen lukker alt rom for kritikk av domstolene, sier Siri Gloppen.

Gloppen er professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og forsker ved Chr. Michelsens Institutt. Hun leder CMI-UiBs Centre on Law & Social Transformation og har fulgt utviklingen i Zambia over tid.

– Dommen kommer i en situasjon hvor det er stor grunn til bekymring for den politiske utviklingen i Zambia. Det er klare tegn på omfattende korrupsjon, manipulering av valg og stadig mindre rom og toleranse for opposisjon, sier hun.

Honduras: Trakassering og drap

– Du ser arret. Det skjedde for litt over et år siden. Jeg ble angrepet av over 30 menn, fortalte menneskerettsaktivisten Martín Fernández da han møtte Bistandsaktuelt i Oslo tidligere i år.

Med pekefingeren viste han et fortsatt hovent og rødt merke øverst ved neseroten. 

– Jeg kjente igjen flere av dem. Jeg tror jeg vet hvor de kom fra.

Ansiktet er merket for livet. Men det kunne gått verre. Siden han i 2009 var med å starte opp organisasjonen MADJ – Movimiento Amplio por la Dignidad y Justicia – har drapstrusler, trakassering, vilkårlige arrestasjoner og besøk av ubudne gjester fra politiet, militæret og paramilitære grupper vært vanlig kost.

– Vi har levd under konstant press siden valget i fjor, fordi vi undersøker og rapporterer om det som foregår. Vårt mål er å beskytte lokalbefolkningen i områder der store selskaper i utvinningsindustrien bygger ut. Men de kaller oss «kriminelle».

Martín Fernández nevner som eksempel et omstridt vannkraftverk nord i Honduras. 

– Store selskaper får støtte fra myndighetene, og begår omfattende overgrep mot sivilbefolkningen. Bøndene krever å få tilbake jorda de er fordrevet fra på ulovlig vis. Men Aguan-regionen er blitt militarisert, og soldatene beskytter kun de rike jordeierne, sier han. 

Etter valget i Honduras i november 2017 strømmet folk til gatene i protest mot det de mente var valgfusk og kupp. Myndighetene har slått brutalt ned på all kritikk. Organisasjonsledere blir truet på livet, flere av dem har måttet gå i skjul, og flere titalls aktivister har blitt drept i protestene. 

Tyrkia: Presidenten fester grepet

Ytringsfriheten og det offentlige rom i Tyrkia har blitt stadig mindre. Situasjonen ble ytterligere forverret etter det mislykkede kuppforsøket i juli 2016. President Erdogan har befestet sitt grep om makten gjennom massearrestasjoner og avskjedigelser.

Mer enn 140 000 mennesker – for det meste offentlige tjenestemenn, lærere og akademikere – har blitt sparket, ifølge nettsiden Turkey Purge. Ofte er bevisgrunnlaget spinkelt. De blir beskyldt for å stå i ledtog med regimets kritikere.

Det er mange andre eksempler på overgrep mot sivile og politiske rettigheter i dagens Tyrkia. Nærmere 130 000 mennesker er blitt arrestert, mer enn 3000 utdanningsinstitusjoner har blitt stengt, og tretten parlamentarikere fra et pro-kurdisk parti sitter i fengsel beskyldt for terrorvirksomhet.

I fjor fikk den tyrkiske presidenten også trumfet igjennom en grunnlovsendring som sørger for å «konsolidere og sentralisere» hans egen makt, skriver organisasjonen Civicus i sin årlige tilstandsrapport for sivilsamfunnet i verden, State of Civil Society 2018.

«Shrinking space»

Uganda, Zambia, Honduras og Tyrkia er blant de mange landene som opplever et stadig mer begrenset rom for sivilsamfunnet. «Shrinking space» er begrepet som stadig oftere benyttes. Andre land som fremheves i Civicus-rapporten er Egypt, Venezuela, Kamerun, Armenia, Brasil, Bolivia, Ungarn og USA.

«Alle som har lest tidligere Civicus-rapporter, vil huske optimismen i analysene våre for noen år siden. Vi skrev om den arabiske våren, Occupy-bevegelsen og hvordan digitale kampanjer inspirerte mange til å tro at vi var i inne i en ny æra av folkelig deltakelse. Dessverre har vi i stedet de siste årene sett en systematisk og global nedbrytning av forholdene for sivilsamfunnet», skriver Civicus’ leder i forordet til årets statusrapport.

I hele 111 av 196 land – det vil si hele seks av ti land i verden – er sivilsamfunnet «under angrep», heter det i den enda ferskere rapporten People Power Under Attack. Også den er publisert av Civicus. Streng sensur, angrep på journalister og trakassering av menneskerettighetsaktivister er kjennetegn ved disse landene.

– Angrepene på rettsstaten og sivilsamfunnet er kanskje de mest markante globale trendene vi ser. Selve spillereglene for opposisjon undergraves. Dette er noe av det aller mest alvorlige, sier Lise Rakner, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen. 

Tilbakeslag for demokratiet

Innskrenking av handlingsrommet til sivilsamfunnet, media og opposisjonelle er en viktig del av forskningsagendaen til prosjektet Breaking Bad: Understanding Backlash Against Democracy in Africa.

– Vi analyserer hvordan partier som kommer til makten via demokratiske valg bruker sin oppslutning og posisjon til å gradvis undergrave demokratiets vaktbikkjer, forklarer forklarer Rakner, som leder prosjektet.

– Verden over utfordres maktbalansen i demokratiet. Domstolene, uavhengige medier og sivilsamfunnet vingeklippes av flertallsmakten. Individuelle menneskerettigheter og utsatte gruppers rettigheter trues også, sier statsviteren.

Forskningsprosjektet analyserer videre hvorfor ulike restriksjoner innføres og hvordan forsøkene på å begrense demokratiske rettigheter blir møtt av nasjonale og internasjonale aktører. Seks case-studier inngår: Ghana, Kenya, Malawi, Zambia, Zimbabwe og Tanzania.

Gradvis og selektivt

– Demokratiske tilbakeslag ser ut til å skje gradvis og selektivt i forhold til utvalgte demokratiske prosesser og rettigheter, sier Rakner.

Mens domstoler, ombudsmann-institusjoner, media og sivilsamfunnsorganisasjoner angripes gjennom «ulike juridiske og budsjettmessige prosedyrer», får andre demokratiske institusjoner operere «relativt fritt» og uten politiske inngrep, forklarer hun.

– Hvilke andre institusjoner snakker vi om da?

– Vi ser dette særlig i forhold til valgprosesser. Flerpartivalg er nå institusjonalisert over store deler av det afrikanske kontinentet. Men demokratisk valgte parlamentsmedlemmer innfører i neste rekke lover som sterkt begrenser valgkommisjoner og andre kontrollinstitusjoner som er ment å sikre ansvarlighet i fremtidige valg.

Juridiske begrensninger rammer også utvalgte sivilsamfunnsgrupper, særlig menneskerettighets-organisasjoner, forklarer Rakner. Kirker og ulike økonomiske interessegrupper blir vanligvis ikke ilagt tilsvarende juridiske og økonomiske restriksjoner.

– Det viktigste formålet med Breaking Bad-prosjektet er å forstå nyansene i angrepet på de liberale demokratiske institusjonene. Noen, men ikke alle, rettigheter angripes, understreker statsvitenskap-professoren.

– Hvilke land er du aller mest bekymret for?

– Jeg bekymrer meg sterkt for Zambia og Tanzania. Jeg bekymrer meg også for Sør-Afrika og det som nå skjer i Brasil, sier Lise Rakner.

Overvåking og sosial kontroll

Stadig mer overvåkning og sosial kontroll gir også grunn til bekymring, mener forskeren Siri Gloppen.

– Moderne teknologi gjør at overvåkning er blitt lettere, og mange regimer har få sperrer mot å bruke teknologien til fulle, sier hun.

Hun viser til land som Kina og India.

– Myndighetene i disse landene har innført identitetskort som inneholder enormt mye informasjon og brukes som betingelser for blant annet sosiale tjenester. Det gjør opposisjon og kritikk ekstremt risikabelt og kostbart. 

– Samtidig gjør sosiale medier det mulig å mobilisere på mye måter som kan gi kraft til sosial og politisk opposisjon – både for demokratiske og illiberale krefter, tilføyer hun.

Politiserte domstoler

Nye lover gjør det vanskeligere for organisasjoner som oppfattes som kritiske – ikke bare å få nødvendige tillatelser for sin aktivitet, men også å skaffe finansiering, forteller CMI-forskeren.

– Homofobi og fremmedfrykt brukes som grunnlag for populistisk mobilisering og gjør det enda vanskeligere å jobbe for utsatte gruppers rettigheter. Og domstolenes uavhengighet undergraves.

Gloppen viser til hvordan domstolene er blitt stadig mer politisert og «vingeklippet», for eksempel i USA, Ungarn og Polen.

– Det å kunne gå til domstolene har vært en viktig beskyttelse for den politiske opposisjonen og kritiske røster i sivilsamfunnet. Men nå ser vi en kamp om rettsapparatet i stadig flere land.

Press nedenfra

– Hvordan er det mulig å snu disse negative trendene? Hva må til?

– Dette kan bare gjøres gjennom press nedenfra, fra befolkningen og sivilsamfunnet. Det internasjonale samfunnet har en viktig rolle i å støtte lokale aktører. I en situasjon hvor realpolitiske og økonomiske hensyn ofte bestemmer, er det viktig at demokratiske land tør å støtte opp om demokratisk krefter også når det kan innebære risiko, understreker Gloppen.

For å være til reell hjelp må økonomisk og politisk støtte i større grad gis på lokale sivilsamfunnsaktørers premisser og støtte opp om deres autonomi, mener forskeren.

– Bistanden bestemmer for ofte hvordan lokale aktører kan jobbe, og bidrar til å begrense deres effektivitet. Det er viktigere å lytte til deres vurderinger enn å styre. Det betyr også at Norge og andre må tørre å støtte opp om lokale aktører også når det representerer en risiko.

Gode nyheter fra Gambia, Etiopia og Ecuador

Selv om de globale trendene peker i negativ retning, fins det også lyspunkter, understreker Civicus. I sju av verdens land har det skjedd viktige forbedringer, blant annet i Gambia, Ecuador og Etiopia.

– Utviklingen i Etiopia viser hva som er mulig å få til når den politiske viljen er til stede og ledere tar modige beslutninger som svar på appeller fra sivilsamfunnet, sier Civicus-forskeren Cathal Gilbert i en pressemelding.

Den nye statsministeren i Etiopia, Abiy Ahmed, har frigitt politiske fanger, lettet på restriksjonene mot elektronisk kommunikasjon og internett, og tatt viktige skritt for å endre landets mest undertrykkende lover.

– Nytt lederskap i Gambia og Ecuador har på liknende vis bidratt til et bedre klima for sivilsamfunnet og etterlevelsen av innbyggernes grunnleggende rettigheter, sier Gilbert.

Sivilsamfunnet slår tilbake

Sivilsamfunnet i flere land har også ved en rekke anledninger maktet å slå tilbake og vunnet noen viktige seirer, understreker Civicus i sin statusrapport.

«I Romania var vi hundretusener i gatene og protesterte mot korrupsjon. I El Salvador klarte vi etter mange års press å overtale regjeringen til å innføre en lov som forbyr gruve-virksomhet som skader landet, vannet og lokalsamfunnene. Og da den amerikanske regjeringen trakk seg ut av Paris-avtalen, slo politikere, bedrifter og sivilsamfunnet seg sammen for å vise at de fortsatt tar trusselen om klimaendringer på alvor», heter det i rapporten.

Alt dette viser en fornyet vilje til å mobilisere sivilsamfunnet. Og det viser at motstand nytter, konkluderer Civicus.

-----------------------------

Når vilkårene endres og handlingsrommet krymper, må sivilsamfunnet finne nye måter å arbeide på. Årets Norad-konferanse i Oslo 12. desember handler om hvordan sivile aktører møter utfordringene. Følg vår dekning i Bistandsaktuelts nettutgave.