Israels største banker tilbyr tjenester som bidrar til å støtte, opprettholde og utvide ulovlige bosetninger på Vestbredden, ifølge en ny rapport fra Human Rights Watch.
– Bankene bidrar til alvorlige menneskerettighetsbrudd. Israelsk bosettingspolitikk ville vært mye vanskeligere å gjennomføre uten bankene. De bidrar til å øke antall bosettere, gjør det lettere for folk å leve i bosettinger – og også til at det annekteres mer palestinsk land. Dét er en krigsforbrytelse, sier HRWs kampanje-direktør Sari Bashi til Bistandsaktuelt.
Hun er forfatter av rapporten der menneskerettsorganisasjonen hevder å kunne bevise at bankene blant annet samarbeider med utviklere som bygger boliger og infrastruktur på ulovlig konfiskerte landområder. I en resolusjon fra desember i fjor slo FNs sikkerhetsråd fast at de israelske bosetningene er ulovlige.
Norske investeringer
Statens Pensjonsfond Utland, bedre kjent som Oljefondet, har investert til sammen rundt 2,5 milliarder kroner i fem av bankene omtalt i HRWs rapport (se faktaboks).
«Bankenes engasjement er direkte og betydelig» skriver HRW om de fem bankene som rettighetsorganisasjonen også mener har eierinteresser i utviklingsprosjekter som fratar palestinere landområder.
– Bankene driver ikke bare med finansiering, men inngår aktive partnerskap med utviklings- og byggeselskaper for å øke bosettingene. Vi har sett flere eksempler der en utvikler ikke har klart å gjennomføre et prosjekt, men der banken har valgt å ta over og videreføre prosjektet med en annen utvikler. Det gjør disse bankene til aktive bosettingsutviklere, sier Bashi via skype fra Jerusalem.
I tillegg til konkrete byggeprosjekter viser rapporten «Bankrolling Abuse: Israeli Banks in West Bank Settlements» at bankene også gir lån til lokale myndigheter i bosettingene og boliglån til bosettere. HRW påpeker også at flere av bankene har satt opp minibanker og filialer som gjør bosettingene mer bærekraftige og attraktive. Rundt 700 000 bosettere bor i nær 240 bosetninger og utposter på Vestbredden og i Øst-Jerusalem nå.
– Bosettingene bidrar til alvorlige menneskerettighetsforbrytelser. Palestinere får ikke tilgang til sine land- og jorbruksområder og Israel blokkerer tilgang til helsetjenester, utdanning og økonomiske muligheter. Verdensbanken estimerer at israelske restriksjoner i Område C på Vestbredden, fører til et økonomisk tap for palestinere på 3,4 milliarder amerikanske dollar hvert år. Det tilsvarer en tredjedel av Palestinas GDP, sier Bashi og peker på ett av eksemplene omtalt i rapporten:
Mistet jordbruksområder
I den palestinske landsbyen Azzun på Vestbredden mistet Murshed Suleimans familie regelmessig tilgang til sine jordbruksområder da Israel reiste sin separasjonsbarriere mellom Azzun og den nærliggende bosetningen Alfei Menashe. Bank Leumi – Israels nest største bank, der Oljefoindet har investert 650 millioner kroner – samarbeider med et israelsk byggefirma for å bygge fem nye bygninger i denne bosetningen.
Byggene reises ifølge HRW på land som egentlig tilhører Azzun.
Menneskerettsorganisasjonen omtaler israelsk bosettingspolitikk – som fordriver palestinere fra sine hjemsteder – som krigsforbrytelser, og mener Oljefondet bør ta konsekvensen av dette, og selge seg ut av de fem bankene som «er sterkt engasjert i tilrettelegging av okkupasjonen av Vestbredden».
Etikkrådet har tidligere tilrådet Norges Bank Investment Managment (NBIM) – som forvalter Oljefondet – å utelukke selskaper som bidrar til israelsk ekspansjon. HRWs Sari Bashi mener de fem bankene Oljefondet har investert i spiller en enda viktigere rolle enn utbyggere for å opprettholde og utvide bosettinger:
– Pensjonsfondet har ekskludert andre selskaper involvert i israelske bosettinger tidligere og norske myndigheter har lovet å bruke norske skattebetaleres penger i henhold til menneskerettighetsforpliktelsene. Vi kan ikke fortelle Pensjonsfondet hvordan de skal investere, men vi kan minne om fondets forpliktelser, sier Bashi.
Utelukker ikke utelukkelse
Bistandsaktuelt har spurt Norges Bank Investment Managment (NBIM) om hvorfor norske skattekroner er investert i banker som bidrar til virksomhet som bryter med internasjonal humanitær rett. Kommunikasjonsdirektør Thomas Fevang forklarer at det er det uavhengige Etikkrådet som vurderer om enkeltselskaper bryter med fondets etiske retningslinjer.
– Basert på rådets tilrådinger, kan hovedstyret i Norges Bank beslutte utelukkelse av selskaper, men Etikkrådet må svare på hvilke vurderinger de gjør, sier Fevang.
Bistandsaktuelt har spurt Etikkrådet om det er problematisk at Oljefondet har investert norske skattebetaleres penger i fem banker involvert i bosettingsvirksomhet som både norske myndigheter og FN mener er ulovlig – og om dette betyr at også bankene bør utelukkes fra Oljefondets investeringer.
Aslak Skancke som er fagsjef i rådets sekretariat sier at Etikkrådet er kjent med problemstillingen og innholdet i HRW-rapporten. I en epost skriver han at sekretariatet har vært i dialog med flere israelske banker for å få mer informasjon, og at dette er Etikkrådets svar på Bistandsaktuelts spørsmål:
«Etter anbefaling fra Etikkrådet er flere selskaper utelukket fra Statens pensjonsfond utland på bakgrunn av bygging av israelske bosettinger på Vestbredden. Dette er selskaper som forestår selve byggingen. I hovedsak vil det være selskaper som er direkte involvert i slik virksomhet som vi vil vurdere. Så er det spørsmål om et medvirkningsansvar kan gjøres gjeldende overfor disse bankene. Vårt utgangspunkt er at det ikke kan være egne regler for vår vurdering av israelske banker, og at til alle selskaper som er utelukket fra fondet vil det være knyttet bankforbindelser», skriver Skancke på vegne av Etikkrådet som holder døra på gløtt for å vurdere israelske bankers virke inne på Vestbredden:
«Vi avviser ikke at banker kan utelukkes fra fondet på bakgrunn av hva de er med på å finansiere eller legge til rette for, men er i så fall nødt til å vurdere dette i en videre sammenheng enn bare israelske bosettinger».
