Liliesleaf, som en gang var et småbruk i utkanten av Johannesburg, er nå et museum som viser kampen mot raseskillesystemet i landet. Det norske bidraget til anti-apartheidkampen er nå blitt en del av museets permanente utstilling.
– Mange konflikter i dag fortjener en mobilisering slik den vi hadde mot raseskilleregimet i Sør-Afrika fram til 1990-tallet. Solidaritet er annerledes i dag, men også dagens aktivister kan lære av den brede mobiliseringen av fagbevegelsen, kirken, sivilsamfunnet og det politiske Norge, sier Stålsett til Bistandsaktuelt.
Torsdag kveld var han og Sør-Afrikas tidligere president Kgalema Motlanthe hovedtalere under åpningen av den nye utstillingen. Se lenke til museet her.
Bred innsats
Kartlegging av norsk oljetransport til raseskilleregimet. Gatemarkeringer og demonstrasjoner på idrettsarrangementer. Støtte til frigjøringsbevegelsene i Sør-Afrika. Hemmelige pengeoverføringer til den interne opposisjonen. Dette er noe av den norske innsatsen som man kan lære mer om på utstillingen.
Allerede da den første fredsprisen til en sørafrikaner, Albert Luthuli, ble utdelt på begynnelsen av 60-tallet var anti-apartheidarbeidet i Norge så smått i gang. Engasjementet økte etter at Nelson Mandela og nesten hele toppledelsen i motstandsbevegelsen Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC) ble siktet for høyforræderi og risikerte dødsstraff i 1963. Alt dette speiles i den kompakte utstillingen.
Øystein Gudim var i mange år, fra 1975 til 1994, en sentral aktivist i Fellesrådet for det sørlige Afrika. Hans bilde er på veggen og hans stemme høres i utstillingen.
– Det er litt pussig å havne på museum. Det blir å gjenopplive fortiden. Her får man kanskje inntrykk av at Norge bestandig støttet ANC og boikott, men det var mye politisk arbeid og press for å få det til, forteller den tidligere aktivisten.
Stolte på mottakerne
En av dem som mottok norske UD-penger for å hjelpe ofrene for apartheid og folk som var på flukt fra sikkerhetspolitiet var Frank Chikane, som på 1980-tallet var generalsekretær i Det sørafrikanske kirkerådet. Senere ble han stabssjef hos presidenten. Noe av pengene som Mellomkirkelig Råd formidlet til anti-apartheidarbeidet ble smuglet inn i landet, mens noe også ble sendt med bankoverføringer.
– Vi glemmer aldri at Norge støttet oss i den vanskeligste tiden. De stolte på at vi visste hvordan vi best kunne bruke pengene. Jeg og mine hjelpere bidro til at politiske fanger fikk rettshjelp og at deres familier fikk mat. Barn i nød fikk hjelp. Det samme gjorde folk på flukt fra sikkerhetspolitiet, sier Chikane.
– Men måtte du vise kvitteringer for å vise hvordan du brukte pengene?
– Det var en spesiell situasjon. Vi fant måter å rapportere på som ikke gjorde det farlig for dem vi hjalp. Men det krevde mye tillit. Vi opererte jo delvis under jorda. Jeg er veldig stolt av det vi fikk til, sier Chikane.
Det er den norske ambassaden som sammen med Liliesleaf-stiftelsen som står bak utstillingen.
Fremhever idealer
– Vi vil fremme verdiene som lå bak den norske støtten til kampen mot apartheid: Solidaritet, menneskerettigheter og demokrati, sier Norges ambassadør, Trine Skymoen.
Hun mener at dette er idealer som fortsatt er viktige.
– Det er viktig at den unge generasjonen i Sør-Afrika vet at deres foreldre ikke stod alene under apartheid. Jeg håper at unge sørafrikanere forstår viktigheten av internasjonal solidaritet og at de ser at det er mulig å påvirke det som skjer i verden, sier Skymoen.
Dette ble også understreket av biskop Stålsett, som sa at utstillingen og museet bør være ”et verksted for demokratisk handling”.
Tidligere president Kgalema Motlanthe er leder for Liliesleaf-stiftelsen. Han mener stedet både er et sted for minner og et symbol på håp.
– Vi må ha en historisk hukommelse for å kunne fortsette det demokratiske prosjektet som vi har påbegynt her i Sør-Afrika, sier Motlanthe.
