Investeringer i landbruk og annen matproduksjon er en av Norfunds hovedsatsinger. Fondet skal bidra til lønnsomme bedrifter med positive ringvirkninger for samfunnet rundt. Norfunds egne tall, som ble lagt fram i mai i år, viser imidlertid at det statlige investeringsfondet gjennom 20 år har tapt penger på sine investeringer i landbruk.
Investeringene er konsentrert i lavinntektsland i Afrika sør for Sahara. Mye har gått galt:
- I Karibasjøen i Zambia døde inntil halvparten av oppdrettsfisken i merdene før den kunne selges
- På Matanuska-plantasjen i Mosambik ble bananplantene angrepet en ødeleggende plantesykdom og bedriften gikk til slutt konkurs
- I Tanzania har Norfund investert i en kjempeplantasje for ris på over 50 000 mål, som etter sju år fortsatt ikke har oppnådd lønnsomhet
Norfund oppgir ikke tall for lønnsomhet for enkeltinvesteringer, men opplyser at investeringsområdet mat og agrobusiness samlet har hatt en internrente på minus 5,2 prosent over perioden 1997-2017. Internrente er et mål for lønnsomhet som brukes for å sammenligne avkastning på tvers av ulike forretningsområder.
Tallene er en indikasjon på at mange av bedriftene Norfund har investert i, taper penger.
Resultatene for mat og agrobusiness er dramatisk mye dårligere enn resten av Norfunds virksomhet, innen områdene finans, energi og investeringsfond.
Stor interesse for investeringer
I takt med stigende globale matvarepriser etter 2000 var det stor interesse fra utenlandske aktører for å investere i land i Afrika. Nesten to tredeler av befolkningen i Afrika sør for Sahara bor på landsbygda, og landbruk og annen matproduksjon regnes å ha et stort potensial for å skape lønnsomme bedrifter, gode arbeidsplasser og eksportinntekter.
I praksis har imidlertid mange investorer erkjent at det har vært vanskelig å oppnå lønnsomhet. Det gjelder også for Norfund.
Norfunds største tap innen landbrukssektoren kom i Mosambik, der bananplantasjen Matanuska i 2014 ble rammet av den alvorlige plantesykdommen Panama disease, som det ikke finnes botemiddel mot. Norfund ønsket å legge om hele produksjonen, men fikk ikke de øvrige eierne med seg på dette, og trakk seg i stedet ut. Det medførte et tap på 173,5 millioner kroner. Matanuska-plantasjen drev videre uten Norfund, men gikk konkurs tidligere i år.
Norfund tapte også penger da kassavaprodusenten Qasquip Starch i Swaziland gikk konkurs i 2015.
Flere av selskapene som fortsatt er i Norfunds landbruksportefølje sliter. Agrica i Tanzania er et av disse. Selskapet, som driver en stor risplantasje på 50 000 mål har ennå ikke greid å oppnå lønnsomhet, sju år etter at Norfund investerte i selskapet.
Det norske skogbruksselskapet Green Resources er også en del av forretningsområdet mat og agrobusiness. Selskapet har lenge hatt økonomiske problemer, og Norfund gikk tidligere i år sammen med andre långivere inn med ytterligere 80 millioner kroner i lån.
Samtidig har flere av Norfunds investeringer hjulpet lønnsomme bedrifter til å vokse og etablere nye arbeidsplasser. Enkelte år har også den samlede landbruks-porteføljen gitt gode resultater. Det gjelder fjoråret, da Norfund oppnådde en positiv internrente på dette området, for første gang siden 2011.
Fisken døde i merdene
En av virksomhetene som kan være på bedringens vei, er African Century Foods, der Norfund kom inn på eiersiden i 2013. Selskapet driver produksjon av oppdrettsfisken tilapia gjennom datterselskapet Lake Harvest, med Karibasjøen i Zambia som viktigste lokalitet.
Styreleder Atle Eide i African Century Foods har sammen med Norfund ledet en snuoperasjon i selskapet. Eide beskriver et selskap som inntil nylig har vært i krise.
– Halvparten av fisken som vi satte ut døde i perioden fra den var satt og til den kunne selges, sier Eide til Bistandsaktuelt.
Han er tidligere toppsjef i den internasjonale oppdrettsgiganten Marine Harvest, og har et hav av oppdrettskompetanse å øse av.
– Vi har nå fått ned kostnadene og har langt bedre kontroll. Vi har også bygd ned produksjonen med et par tusen tonn, sier Eide.
I tillegg ble ledelsen, som tidligere fjernstyrte driften fra London, skiftet ut til fordel for lokal ledelse i Zambia. Snuoperasjonen kan ha vært vellykket. African Century Foods har ifølge Eide gått fra store tap i 2015 og 2016 til overskudd i første kvartal i år.
Ikke lenger investeringer i store plantasjer
To av selskapene som er nevnt ovenfor, Matanuska og Agrica, er eksempler på bedrifter Norfund ikke ville ha investert i i dag. Det sier Finn Ivar Marum, direktør for forretningsområdet mat og agrobusiness i Norfund. Han sier at Norfunds strategi lenge var å satse på det som kalles primærlandbruk, det vil si dyrking av landbruksråvarer på plantasjer og farmer.
– Flere av disse investeringene har vist seg veldig krevende, sier Marum til Bistandsaktuelt.
– Har Norfund valgt feil selskaper, eller er det for vanskelig å drive storskala matproduksjon i Afrika sør for Sahara?
– Jeg tror ikke at man har valgt feil investeringer, men heller at man undervurderte kompleksiteten i det. Man har visst at det var vanskelig. Men det har vist seg enda vanskeligere enn man har trodd, sier Marum.
Han sier at Norfund i 2015 vedtok å legge om strategien. Investeringene skal nå i stedet gå til bedrifter som har et sterkere kommersielt element, driver viderefordeling eller står tettere på forbrukerne. Norfund har blant annet investert i kjøttproduksjon i Malawi og Etiopia, frukt i Mosambik og peanøttsmør og syltetøy i Zimbabwe.
Innsatsfaktorer for landbruk og annen matproduksjon er et annet område det skal satses på. Norfund har blant annet gitt lån til Yaras kunstgjødselterminal i Tanzania.
Skal ta høy risiko
– At bedriftene blir lønnsomme og bærekraftige på sikt er selvfølgelig et mål for Norfund. Når vårt mandat samtidig er å ta høy risiko og å investere i noen av verdens mest krevende markeder, så må vi likevel ta høyde for at enkelte bedrifter ikke lykkes, eller ta lang tid før de blir lønnsomme. Dette gjelder spesielt i mat- og landbrukssektoren, understreker Marum.
Han sier at Norfund i dag arbeider mye tettere og mer aktivt med bedriftene enn tidligere. Norfund har ingen planer om å trekke seg ut av landbruk og mat. Men det skal ikke lenger investeres i nyetablering av store plantasjer og farmer.
– Vi arbeider fortsatt i agrobusiness. Men investeringer i storskala råvareproduksjon vil du ikke se. Den strategien forlot Norfund i 2015, sier Marum.
Ikke særsyn
Norfunds negative erfaringer med storskala matproduksjon er på ingen måte noe særsyn. Forsker Linda Engström ved Sveriges lantbruksuniversitet arbeider med en doktorgrad om investeringer i landbruk i Tanzania.
Engström peker på at det var stor internasjonal interesse for å investere i afrikansk landbruk på begynnelsen av 2000-tallet. Mange av investeringene slo imidlertid feil.
– Det generelle mønsteret er at investeringer i storskala landbruk ikke leverer de resultatene som var lovet, sier Engström.
Hun sier at selskapene ofte har oversett uavklarte rettighetsspørsmål om retten til land, noe som har skapt problemer. I tillegg kommer ustabile markedsforhold for landbruksvarer og at mange investorer mistet tilgang på utenlandsk lånekapital etter den globale finanskrisa i 2007-2008.
– En del investeringer i storskala landbruk har lykkes å komme i gang, men jeg har ikke hørt om så mange investeringer som går bra både økonomisk, sosialt og miljømessig, sier Engström.
