«Noe har skjedd i landsbyen de siste par årene. For ikke bare har jentene inntatt skolebenken. De er også i flertall. På barneskolen i Tomou er det nå 56 gutter – og 60 jenter», skrev Bistandsaktuelt under overskriften «Girl power i afrikanske klasserom».
– Ei jente som får utdanning sørger for at også hennes framtidige barn, familien, landsbyen og hele landet blir utdannet. Derfor er det spesielt viktig at jenter går på skolen, understreket Brehima Berthé, Rabiatas lærer.
Historien fra landsbygda i Mali er en av mange nyheter og reportasjer Bistandsaktuelt har servert de siste 20 årene på feltet utdanning. De fleste har hatt et positivt budskap: Det går i riktig retning.
Utdanningsrevolusjon
50 millioner flere barn og 40 millioner flere tenåringer sitter på skolebenken i dag sammenlignet med år 2000. Antall barn som ikke går på skolen er dermed halvert. Og det til tross for stor befolkningsvekst, noterte Bistandsaktuelt i 2016.
«Fra å bo på en klode hvor utdanning har vært et privilegium for de aller rikeste i de mest utviklede landene, har ideen om utdanning til alle vunnet frem i nesten alle land», skrev Bistandsaktuelt og ga FN mye av æren.
«Det går kanskje ikke så raskt som mange kunne ønske – 61 millioner barn står fortsatt uten skoletilbud, men likevel – det er lov å slenge skolesekken i været og juble», skrev vår reporter videre.
Siden verdensorganisasjonen slo fast at gratis grunnutdanning er en menneskerett allerede i 1949, har skolegang blitt sett på som et helt nødvendig skritt på veien til økonomisk utvikling.
I årene etter 2000 – inspirert av FN-vedtaket om Tusenårsmålene – ble innsatsen forsterket. Utviklingsland og internasjonale bistandsgivere har vært med på en felles dugnad for mer og bedre utdanning. Resultatet er at en rekke indikatorer peker riktig vei; antall barn på skolen, hvor mange år vi går på skolen, antall lærere, og så videre.
Stagnasjon
Flere barn enn noensinne, både gutter og jenter, går i dag på skole. Samtidig har fremgangen nå bremset opp. De siste årene har antallet barn som ikke går på skolen vært ganske stabilt, opplyser Norad på sine hjemmesider.
Kvaliteten på undervisningen elevene får rundt i verden varierer også veldig. Det fins 250 millioner barn som ikke kan lese og skrive, ifølge UNESCO. Og det til tross for at mange av disse faktisk går på skolen.
Årsakene til dårlige lese- og skriveferdigheter er ulike. Mange av barna faller utenfor fordi de lever i krigs- og kriserammede land, fordi de har en funksjonsnedsettelse, fordi de lever i et av verdens aller fattigste land, eller fordi de tilhører den fattigste delen av befolkningen. Mange har et undervisningstilbud av dårlig kvalitet. Mange går også på skoler som mangler lærere. I tillegg er det mange som faller utenfor fordi de tilhører en minoritetsbefolkning som krever tilpasset undervisning og undervisningsmateriale på et annet språk enn det offisielle språket i landet.
Og fortsatt er det også slik at jentene i en del land kommer bak guttene i køen, spesielt i fattige, marginaliserte og konfliktherjede områder.
Norsk innovasjon
Dette er utfordringer de som driver med utdanningsbistand har tatt mer på alvor de siste årene. Norge har for eksempel kanalisert stadig mer bistand til «utdanning i krise» og utdanning for jenter.
Norad har også gått i bresjen for flere innovative utdanningsprosjekter, blant annet en utdanningsapp for mobiltelefon som tar sikte på å nå millioner av flyktningbarn verden over. Primærmålgruppen er syriske barn som er rammet av krig og står utenfor skole, de barna som ikke har noen annen form for undervisningsopplegg. Målet er å hjelpe dem til å lære å lese på arabisk.
Norske bistandskroner står også bak et nytt globalt digitalt bibliotek, som ble lansert i Addis Abeba tidligere i år.
«Seks av ti barn i verden har ikke lært seg å lese. En årsak er manglende lesetilbud på eget morsmål. Nå skal et norskfinansiert globalt digitalt bibliotek endre på dette», skrev Bistandsaktuelt i april.
– Ved lanseringen hadde vi over 800 bøker på 15 språk. Planen er at biblioteket skal inneholde e-bøker på hundre språk innen utgangen av 2020, opplyste prosjektleder i Norad Liv Marte Kristiansen Nordhaug.
Språkene vi snakker om er ikke engelsk, fransk, tysk eller mandarin. Her snakker vi heller afaan oromoo, isiNdebele seSewula, sesotho, sidami og wolaytta.
– Mye forskning viser hvor viktig det er å ha tilgang til læringsressurser på et språk du kan. Det er spesielt viktig å lære å lese på et språk du behersker. Hvis du ikke kan lese, er det vanskelig å mestre andre fag, understreket Nordhaug.
Nye toner
Tilbake til den fattige lille landsbyen Tomou i Mali. I løpet av bare tre-fire år har andelen barn i skole økt fra 15 prosent til 72 prosent – mye takket være et samarbeid mellom Unicef og den danske organisasjonen Børnefondet. Prosjektet startet opp i 2013 og involverer 200 landsbyer i Mali.
Bistandsaktuelt fikk være flue på veggen i klasserommet:
«Den 37-årige mannlige læreren har store forventninger til sine elever – og spesielt til jentene. Med det hvite krittet i hånden peker Berthé på Rabiata. Han vil teste henne i franske gloser», skrev reporteren.
Rabiata lot seg ikke be to ganger. Med sirlig løkkeskrift skrev hun: «Siffloter» (å fløyte).
– «Très bien»,kommenterer læreren.
– Mentaliteten her er i ferd med å endre seg. Før tenkte både mødre og fedre at døtrene deres burde holde seg til husarbeid og gifte seg tidlig. Men nå er mange overbevist om at det er fint å sende både gutter og jenter til skolen, konstaterte han.
