– Jeg tror ikke det finnes noe enkelt svar, sier Stig Holmqvist til Bistandaktuelt. Hans nye bok «Diktatorens blick» forteller om hvordan Robert Mugabe gikk fra å være en frihetshelt i Zimbabwe til å bli en avsatt diktator.
– Mugabes barndom og oppvekst må ha preget ham. Som liten gutt ble han mobbet. Da han satt fengslet på 60-tallet ble han adoptert som samvittighetsfange av en svensk Amnesty-gruppe. Etter at han ble løslatt kom han til Sverige. De som møtte Mugabe i Sverige oppfattet han som en veldig sympatisk person som det var lett å prate med. Men han hadde også en annen side. Han kunne bli veldig sint og var veldig sta. Han hadde klare samarbeidsproblemer: Når han først hadde bestemt seg så fantes det ikke kompromiss.
– Gjennom alle årene var det hans første kone, Sally, som mdempet hans negative sider. Hun hadde en helt annen personlighet enn Mugabe. Hun var ofte i Sverige i årene da Mugabe satt i fengsel. Sally var hans forankring til virkeligheten. Han var paranoid. Jeg tror at da Sally døde i 1992 mistet han en del sperrer. I 1994 kom Nelson Mandela til makten i Sør-Afrika. Det var noen som sa at «da solen stod opp så bleknet stjernen». Mugabes internasjonale rolle forandret seg og han fikk ikke lenger den anerkjennelsen som han ønsket seg.
- Les også: Demokrati-show med soldater på scenen
Holmqvist påpeker at det Mugabe helt fra de første årene etter at han fikk makten i 1980 førte en brutal politikk mot opposisjonen. Han organiserte forfølgelsen av støttespillere til det andre store partiet i landet i Matabeleland og Midlandsprovinsen. Mer enn 20000 mennesker ble drept av elitestyrken Den 5. brigaden, som ble trent av Nord-Korea.
– Det har vært mange afrikanske heltersom frigjorde landene sine fra enten kolonimakten eller hvite mindretallsregimer. Men er det slik at vi i Vesten tilla dem egenskaper som vi ville at de skulle ha: at de var demokrater og menneskerettighetsforkjempere?
– Vi vil at de skal være helter. I det første tiåret etter uavhengighet var det ingen i Sverige som ville kritisere Mugabe. Selv om vi visste om Matabeleland-massakrene så valgte vi å si at det var Sør-Afrika som stod bak. Vi ville se et bestemt bilde. Det var mange som hadde jobbet i Amnesty-gruppene som hadde vanskelig for å forstå da bildet av Mugabe begynte å endre seg i begynnelsen av 1990-tallet.
– Sverige ville se Mugabe som en helt. De stilte ikke spørsmål. Mugabe var i Sverige kort tid etter at han hadde tatt makten. Da sa han at han skulle «utvikle Zimbabwe til å bli et Sverige i Afrika». Det var det vi ville høre. Dette var en mann vi kan stole på, sier Holmqvist.
I boken påpeker han at Sverige til og med økte sitt bistandsbudsjett til Zimbabwe med 100 millioner kroner bare et halvt før Mugabe ble avsatt. Han mener det var nok for å kjøpe Sverige plass i FNs sikkerhetsråd.
– Mugabe ble avsatt i november i fjor. Emmerson Mnangagwa overtok som president. Er det fare for at man gjør den samme feilen med det nye styret i Zimbabwe – og betrakter dem som demokrater?
– Ja, absolutt. Den nye presidenten og de militære som omgir han var med fra begynnelsen. De er den gamle garden. Mnangagwa var sikkerhetsansvarlig da massakrene fant sted i Matabeleland. De har mye blod på hendene. Det var et militærkupp mot Mugabe.
– De som styrer nå er redde for Mugabe. De vet at han kjenner til alle deres hemmeligheter. Han vet hvilke elskerinner de har, og hvilken bankkontoer de har rundt om i verden. De vil ikke stille han for riksrett for da vil mye kunne avsløres som de ikke vil skal komme fram, sier Holmqvist.
Robert Mugabe bor fortsatt i sitt luksusvilla, Blue Roof, i Harare sammen med sin andre kone, Grace. Der vil han nok få lov til å bo fram til han dør. Da vil han nok bli begravet på det monumentale Heroes Acre utenfor byen. Den store militærforlegningen midt i Harare, som under hele Mugabe-perioden beholdt kolonitidens navn, «King George VI», er omdøpt til «Tongogara» - for å hendre geriljakommandanten som var Mugabes største politiske utfordrer ved uavhengigheten, og som døde i en mystisk bilulykke.
