Disse måtene å finansiere væpnede grupper på er i ferd med å bli viktigere enn mer tradisjonelle finansieringsformer som kidnapping, utpressing og narkotikasmugling, er konklusjonen i rapporten World Atlas of Illicit Flows, som ble lagt fram onsdag.
Av over 250 milliarder kroner som årlig genereres på ulovlig vis i konfliktområder, går 96 prosent til organiserte, kriminelle grupper. Disse pengene bidrar i neste omgang til å finansiere væpnede konflikter, ifølge rapporten.
– Organisert kriminalitet undergraver i stadig større grad fred, sikkerhet og utvikling, sier direktør Mark Shaw i Global Initiativ Against Transnational Organized Crime.
Organisasjonen har utarbeidet atlaset over de ulovlige pengestrømmene i samarbeid med Interpol og det norske Rhipto-senteret, som samarbeider med FN.
– Kriminelle nettverk og deres aktiviteter nører opp under væpnede konflikter, som i neste omgang undergraver rettssikkerheten, sier Interpols generalsekretær Jürgen Stock.
Svimlende summer
Rapporten viser at ulovlig utvinning av naturressurser som gull, olje, tømmer, kull og andre mineraler genererer anslagsvis 38 prosent av pengestrømmene til væpnede grupper i konfliktområder.
– Når inntektene fra disse naturressursene kombineres med ulovlig skattlegging og utpressing fra de samme ikke-statlige, væpnede gruppene, blir tallet så høyt som 64 prosent, heter det i en pressemelding.
Narkotikasmugling står for 28 prosent av de illegale pengestrømmene, anslås det i rapporten, mens 26 prosent av pengene kommer fra ulovlig skattlegging, utpressing, konfiskering og plyndring.
Gaver fra eksterne givere og penger tjent på ulovlig kidnapping og utbetaling av løsepenger genererer omkring 3 prosent av de ulovlige inntektene, mens ulovlig utvinning av og handel med kull og antikviteter står for rundt 1 prosent hver.
– Å bekjempe organisert kriminalitet må anses som en betydelig faktor i konfliktforebygging og konfliktløsning, hvis vi skal lykkes med å bevare freden, sier Rhipto-senterets leder Christian Nellemann.
Taliban og al-Shabaab
Ifølge rapporten tjener verdens sju største opprørsgrupper samlet årlig mellom 8 og vel 11 milliarder kroner på den ulovlige virksomhet.
I 2017 tjente 40.000 Taliban-medlemmer mellom 610 og 772 millioner kroner på skattlegging, av særlig narkotika, landområder og landbruksvarer, og på gaver fra utlandet.
Sommeren 2017 tjente islamistgruppen IS i Irak og Syria vel 80 millioner kroner i måneden.
– I dag, med dramatiske tap av landområder, rår IS trolig ikke over mer enn en firedel av dette, heter det.
Men på høyden av sin makt, i 2014, tjente IS ifølge rapporten totalt mellom 4,5 og nesten 14 milliarder kroner.
Rapporten trekker også fram de sammenslåtte, al-Qaida-tilknyttede gruppene HTS i Sahel-området i Afrika og JNIM i Syria. Begge gruppene tjener inntil 280 millioner kroner på ulovlig skattlegging, gaver fra utlandet, kidnappinger med krav om løsepenger, utpressing og smugling av sigaretter og narkotika.
Andre grupper som finansierer sin virksomhet med kriminell virksomhet, er Boko Haram i Nigeria, al-Shaabab i Somalia og FARC i Colombia.
– Styrket håndheving av loven, informasjonsdeling og analysearbeid er avgjørende for å hindre, forpurre og beseire voldelige væpnede grupper og de organiserte kriminelle aktørene som skaper en situasjon med straffrihet og ustabilitet, ifølge rapportforfatterne.