Tirsdag morgen ankom Listhaug og hennes følge Sudan, det første stoppet på reisen der samtaler med landets regjering sto på planen.

I tillegg skal innvandringsministeren besøke Etiopia og Kenya, opplyser en av hennes rådgivere til NTB.

I alle tre landene står møter med myndighetene på planen. I tillegg skal Listhaug etter eget ønske se nærmere på flyktningers situasjon og levekår. Turen skal vare fram til søndag.

– Vi skal reise for å se på flyktningsituasjonen i Afrika. Slik det er nå, dreier store deler av flyktning- og asyldebatten seg om andre områder og man hører knapt om noe av det som skjer med dem jeg vil kalle «de glemte flyktningene», sier Listhaug.

Returavtaler

– Vi skal møte myndigheter og internasjonale organisasjoner som har god kunnskap om flyktningstrømmen i Afrika. Det er et kontinent som ser ut til å være helt glemt i Norge og resten av verden, sier Listhaug.

En viktig hensikt med turen er imidlertid å få på plass returavtaler med de tre landene.

– Returpolitikken er høyt prioritert i Norge, så det vil bli naturlig for oss å sørge for at mennesker som ikke har krav på opphold her, kan sendes tilbake til landene de kommer fra, uttalte Listhaug i forkant av turen.

Menneskerettsorganisasjonen Amnesty advarer på sin side sterkt mot å inngå avtaler med sudanske myndigheter og landets president, som er ettersøkt for folkemord.

Paradoks

– Det er nedslående å se hvor langt Norge og Europa er villige til å strekke seg for å hindre at mennesker på flukt kommer til vår del av verden, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty Internasjonal Norge til NRK.

Den internasjonale straffedomstolen i Haag anklager Sudans president Omar al-Bashir for å stå bak blant annet drap, tortur, voldtekter og for å ha drevet hele folkegrupper på flukt i Darfur vest i Sudan.

– Det er et stort paradoks at man er villig til å samarbeide med et slikt regime, sier Ekeløve-Slydal.

Bytte med bistand

I fjor opplyste Listhaug at regjeringen jobber for å få på plass returavtaler med flere land. Listhaug skal være villig til å gi bistand i retur for å få på plass slike avtaler, skriver Bergens Tidende.

Norge er blant få land som har returavtale med Etiopia, men fram til 2016 nektet landet å ta imot noen som ikke reiste frivillig. Tidligere statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) besøkte da landet og fikk løfter om at prosessen skulle settes i gang.

Den gang var det rundt 800 etiopiere uten lovlig opphold i Norge. Siden er rundt 70 av dem blitt tvangsreturnert, ifølge tall fra UDI.

Hjelp i nærområdet

Norge har ingen returavtale med Sudan, der Listhaug skal se nærmere på hvordan det kan ytes hjelp i nærområdet.

I 2016 kom det 458 sudanske asylsøkere til Norge. I fjor hadde tallet falt til 39, viser UDIs statistikker.

Kenya er vertsland for flere hundre tusen somaliske flyktninger. Somaliere er også blant de største gruppene i norske asylmottak. I fjor kom det imidlertid bare 51 somaliske asylsøkere til Norge.