Kina har foreløpig gjort det godt i Afrika. Helt siden tidlig på 1990-tallet har dere toppledere aktivt besøkt og pleiet forholdet til afrikanske land. De har brukt lånefinansiering til å støtte opp om kinesiske firmaer i Afrika og sikret tilgang til naturressurser. I dette tiåret er Kina blitt Afrikas viktigste partner.
– Kineserne har vært ganske slu i måten de bruker egne nasjonale sparemidler til å finansiere lån i Latin-Amerika og Afrika. De store midlene er ikke gavebistand, men lån med normal rente som skal betales tilbake på ulike måter – enten i form av naturressurser eller inntekter fra energi- og jernbaneprosjekter. I tillegg er det ofte kinesiske firmaer som utfører prosjekter og leverer materiell. De hjelper Afrika samtidig som de gir egne selskaper et hjelpende hånd, påpeker Luke Patey, seniorforsker ved Danish Institute for International Studies og Oxford Institute for Energy Studies. Han deltok nylig på næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling.
Kina har i perioden 2000 til 2016 lånefinansiert prosjekter i Afrika til en verdi av 100 milliarder dollar. Deres direkte investeringer er mye lavere, under tre milliarder dollar. Statlige kinesiske firmaer står for rundt halvparten av dette. Det er små og mellomstore kinesiske bedrifter, uten bånd til staten, som preger bybildet i mange afrikanske land.
– Mange kinesere ser langsiktige muligheter i Afrika. De investerer først, og løser problemer i etterkant, sier Patey.
Skillet mellom kinesiske lån og direkte investeringer er ofte noe uklart når man diskuterer Kina i Afrika, påpeker Thierry Pairault ved det franske forskningsinstituttet CNSR. I en blogg sier han at «Kina investerer ikke i afrikansk infrastruktur, men bygger og finansierer afrikanske investeringer i infrastruktur». Han mener at Afrika er mer å betrakte som «en kunde enn en partner» for Kina. Han påpeker at Kinas interesse for å investere i Afrika falt fra 3,2 milliarder dollar i 2014 til 2,4 milliarder dollar i 2016. Kinesiske investorers satsinger i hele Afrika tilsvarer det de investerer i Tyskland.
Afrika må ta styringen
Patey mener at afrikanske land må ta mer av styringen i forholdet til Kina.
– Afrikanske stater må kopiere det Kina i sin tid gjorde på hjemmebane med Japan og Vesten. Afrikanerne må insistere på at kinesiske firmaer har samarbeid med lokale partnere; at de overfører kunnskap. Afrikanske land må bruke det kommende tiåret til å lære av Kina og bygge opp eget næringsliv, sier Luke Patey.
I fjor lanserte Kina et ambisiøst infrastruktur og utviklingsprogram, Belt and Road Initiative, som strekker seg landeveien fra Kina til Europa og sjøveien til Afrika og videre nordover. Asia, Afrika og Latin-Amerika inngår i planene. Patey mener det er viktig å huske at Belt and Road-programmet er heller ikke primært et kinesisk investeringsprogram, men et låneprogram, der kinesiske penger gis i lån til land eller firmaer som er med.
– Afrika har vært Kinas treningsplass for Belt and Road. Her har de forsøkt en rekke prosjekter som Addis til Djibouti-jernbanen, Benguela-linjen og flere damanlegg, der det er gitt lån med ulike former for tilbakebetaling, sier Patey.
Han tviler på om særlig mange afrikanske land har råd til å kaste seg på mange nye store prosjekter sammen med Kina.
– Gjeldsnivået på kontinentet stiger. Dersom råvarepriser igjen faller eller stagnerer kan det oppstå nye kriser, påpeker han.
Hva kan Norge lære?
Patey mener norsk næringsliv har fire ting å lære av Kina i Afrika:
1. Norske firmaer bør gjøre som kineserne og betrakte Afrika som en mulighet, og slutte å betrakte Afrika som en helhet bestående av sult, krig og korrupsjon.
– Det er viktig å se på «lommer» i Afrika der det er stabilitet og godt styresett – flere land i Øst-Afrika, Sør-Afrika og Ghana er eksempler på dette, sier Patey.
2. Se etter markedsmuligheter – et sted å selge produkter.
3. De nye veier, jernbanelinjer, havner og flyplasser som Kina bygger åpner opp for all næringslivet – og bør utnyttes.
4. Det er mulig å samarbeid med kinesiske firmaer for å utvikle produksjonskjeder. Norske firmaer har en rekke fordeler når det gjelder etiske standarder og godt styresett.
