Det var mange frammøtte da sosialdepartementet holdt informasjonsmøte om den nye pensjonsordningen i Kiambu-distriktet utenfor Nairobi 4. mai i år.

Kenya: 500 000 har søkt om alderspensjon

Kenya skal gi sine eldre økt trygghet ved å gi dem alderstrygd. Over en halv million kenyanere står nå klare til å motta statlige bidrag. For de fleste er det første gang i deres liv.

– Pensjonspengene vil komme godt med, fastslår 71-årige Mary Njeri.

I over seksti år har hun bodd i Kibera-slummen i Nairobi. Tidligere livnærte hun seg ved å selge grønnsaker, men så en dag sviktet helsa. Slik har det vært de siste årene – ingen fast inntekt.

– Livet har vært vanskelig, siden jeg ikke lenger kan gå til markedet for å skaffe grønnsaker som jeg kan selge, sier Njeri.

Uten arbeidsevne og inntekt har hun levd et sparsommelig og trist liv de siste årene, under fattigdomsgrensen. Det er en skjebne hun deler med mange andre i samme aldersgruppe i dette østafrikanske landet. Pensjonsordninger har tidligere bare vært for statsansatte og de som har hatt råd til private forsikringer.

 

Pensjon: 162 kr per måned

Men nå har den kenyanske regjeringen besluttet å bistå de mange eldre. I det nylig framlagte statsbudsjettet for 2018/19 har finansministeren satt av 17,3 milliarder shilling (omlag 1,4 mrd. kroner) i kontantoverføringer til de eldre. Utbetalingene skjer uten støtte fra utenlandske bistandsgivere.

Meningen har tidligere vært å lansere ordningen på nasjonalt nivå fra og med mai måned, men registrering av mottakere og etablering av bankkonti for de eldre har tatt lengre tid enn beregnet. Fire ulike privatbanker er involvert i den praktiske gjennomføringen på lokalt nivå, og skal blant annet sikre at lokale «pay-points» finnes i rimelig nærhet til brukerne. I tillegg har myndighetene utvidet fristen for de eldre til å registrere seg, med en begrunnelse om at uvær har hindret ferdsel i deler av landet.

Så snart det praktiske er på plass vil eldre over 70 år motta sine første faste pengeoverføringer fra staten. Noen steder er man allerede i gang med utbetalinger. Beløpet som vil bli utbetalt er på 4000 kenyanske shilling, om lag 325 norske kroner, annenhver måned. Per måned vil det bety omlag 162 kroner.

Kenyas nasjonale folketelling i 2017 viste at landet har 973 000 mennesker over 70 år.

 

En halv million har søkt

– Hittil har rundt 566 000 mennesker søkt om å bli inkludert i myndighetenes program for de over 70 år, opplyser Susan Mochache, departementsråd for sosial beskyttelse.

Drøyt 60 prosent av søkerne er kvinner. Det endelige antallet mottakere vil bli offentliggjort etter at myndighetene har sjekket at søkerne er reelle og oppfyller minimumskriteriene. Det er også meningen at de eldre skal få gratis helsehjelp igjennom det statlige National Hospital Insurance Fund.

Et løfte om gjennomføring av en universell pensjonsordning var en hovedsak i president Uhuru Kenyattas valgkamp i fjor, og bidro trolig til hans valgseier.

«Ved å tilby en jevnlig, betingelsesløs støtte til folk over 70 år annenhver måned må det antas at dette vil kunne sørge for hardt tiltrengt støtte, slik at de kan få tilgang til helsetjenester og andre tilbud», heter det på sosialdepartementets nettside.

 

Fire av ti er fattige

Visepresident William Ruto mener at regjeringen de siste fire årene har investert tungt i sosiale programmer med fokus på å bygge opp sosiale sikkerhetsnett. I en befolkning på 44 millioner - der fire av ti lever under fattiigdomsgrensen – er det likevel mange som mener at myndighetenes trygghetsnett for innbyggerne er altfor dårlig utbygd.

– Myndighetene har i fireårsperioden brukt 66 milliarder shilling (rundt 140 millioner kroner) på programmer for pengeoverføring til fattige og sårbare befolkningsgrupper, inkludert eldre og foreldreløse barn, sier visepresident Ruto.

Unicefs representant i Kenya, Werner Schultink mener kontantstøtteprogrammene innebærer en svært nødvendig sosial beskyttelse for sårbare eldre i et land hvor mange mangler adgang til grunnleggende tjenester som helse, vann og sanitær.

– Situasjonen for de eldre har blitt verre også i urbane områder, som følge av en forferdelig prisstigning. I tillegg lever vi i en tid hvor tradisjonen for å ta seg av slektninger er i ferd med å bryte sammen, sier den Nairobi-baserte analytikeren Ian Nyoro.

 

Utbetales til bankkonti

Utbetalingene fra det nye pensjonsprogrammet med det lokale navnet Inua Jamii vil bli foretatt via mottakernes bank- eller mobilbank-konti. Det forutsetter at trygdemottakere har gyldige nasjonale ID-kort, personnummer og mobiltelefon-nummer. Alt dette vil det kunne ta tid å få på plass.

I tillegg til pensjonsordningen er det også etablert en kontantstøtteordning for mennesker med omfattende funksjonsnedsettelse. Beskjedne 1,2 milliarder shilling (rundt 2,5 millioner kroner) er avsatt til denne ordningen.

– Heller alderstrygd enn barnetrygd

– Fordelen med alderspensjon kontra andre ordninger er at de er ordninger som gjelder for alle. Det gjør at man både reduserer muligheten for svindel og at de oppnår stor politisk backing. Dette er viktige byggesteiner i en gradvis utbygging av en velferdsstat, sier den britiske forskeren Stephen Kidd (bildet).

Han representerer forskningsinstituttet Development Pathways og er blant Europas ledende eksperter på sosiale velferdsordninger.

– Vår forskning på dette viser også at de er svært målrettede i å bekjempe fattigdom. Andelen fattige blant eldre er betydelig høyere enn i andre alderssegmenter. Dessuten treffer man både mange uføre og man treffer husholdninger med mange barn, sier Kidd.

Den briitiske forskeren, som også har vært rådgiver for den kenyanske regjeringens alderstrygdprogram, viser til at mange eldre er aleneforsørgere i husholdninger med barn. Årsaken er blant annet at en del foreldre har dødd som følge av aids.

Kidd vektlegger sterkt den politiske komponenten ved oppbyggingen av velferdsprogrammer. Dette er også en viktig årsak til at han sterkt anbefaler universelle ordninger framfor behovsprøvde.

– Skal velferdsordninger bli økonomisk bærekraftige på lengre sikt må de ha bred politisk oppslutning. Alderstrygd er foreløpig den type ordning det er lettest å få oppslutning om, sier forskeren.

Hans erfaring er at andre ordninger, som barnetrygd, som oftest møtes med bred skepsis i det sørlige Afrika.

– Holdningen er at «foreldre bør jobbe, ikke motta gaver» og at slike ordninger bare vil oppmuntre folk til å få flere barn, sier Kidd.

Briten viser til et forsøk fra Unicef på å introdusere barnetrygd i Zambia. – Dette stuntet «avgikk ved døden» etter en tid da det ikke fikk tilstrekkelig politisk støtte, sier Kidd.

Publisert: 03.07.2018 08:45:23 Sist oppdatert: 03.07.2018 08:45:24