– Det er ikke slik at denne ordningen løser alle problemer, men for de studentaktivistene som er i en prekær situasjon der man blir truet på livet, blir muligheten til å ta en høyere utdanning i Norge en livreddende løsning, sier Beathe Øgård, leder i SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond).
I 2011 tok organisasjonen initiativ til ordningen «Students at Risk», og fikk finansiering fra Utenriksdepartementet. Målet var at forfulgte studentaktivister som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i sine hjemland skulle få beskyttelse og mulighet til å fullføre utdanningene sine. Det skulle skje i Norge.
Inspirert av «Scholars at Risk», en tilsvarende ordning for beskyttelse av truede akademikere, ønsket SAIH å gi studenter som ble truet eller forfulgt i autoritære regimer en sjanse til å få et trygt opphold. I tillegg skulle de få muligheten til å fortsette å studere i Norge.
Utsetter seg selv for fare
– Bakgrunnen for at SAIH tok initiativ til ordningen var at vi så et økende antall angrep på høyere utdanning og studenter. Som en organisasjon drevet på bakgrunn av internasjonal solidaritet ønsker vi å kunne støtte disse studentene. Vi vil vise at vi ikke tillater at de blir truet til taushet, sier hun.
Les også:
Øgård synes det var viktig å opprette en egen ordning for studentaktivister. Når studenter utsetter seg selv for fare ved å ytre seg eller organisere seg må de også ha krav på å få den samme beskyttelsen som truede akademikere får gjennom andre ordninger.
– Mange angrep på studenter går under radaren. Ordningen bidrar til å fremheve studenters rolle som menneskerettighetsforkjempere og sender et viktig signal til autoritære regimer om at vi ikke tillater at studenter knebles til taushet, sier hun.
Hvem er studentene?
Utvelgelsen av studenter til ordningen foregår gjennom en nominasjonsprosess hvor en rekke aktører har mulighet til å nominere kandidater på bakgrunn av sin kjennskap til menneskerettighetsnettverk, blant annet SAIH og Utenriksdepartementets ambassader. Et fellestrekk ved studentene som blir nominert er at de "gjennom ytringer, politisk organisering eller annen aktivisme har blitt utvist, truet, fengslet eller forfulgt av myndigheter eller andre ikke-statlige aktører i sine hjemland".
Ordningen administreres av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Det er en omfattende opptaksprosess hvor nominerende aktører og utenriksstasjonene bistår i å verifisere informasjon og utføre bakgrunnsjekk av kandidatene.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) kobles på senere for å vurdere språklige og akademiske kvalifikasjoner. Diku har avtaler med norske høgskoler og universiteter som tilbyr plass til studentene. Målet er at studentene får ta studieprogram som tilsvarer utdanningen de begynte i hjemlandet. I siste del av opptaksfasen vurderes kandidatene av UDI for å få studentvisum.
Det er noen kandidater som faller fra i løpet av denne prosessen.
– Mange truede studenter har ikke tilstrekkelige engelskkunnskaper, og vi ser at en stor andel er bachelorstudenter. Dessverre er det få tilgjengelige bachelorprogrammer som tilbys på engelsk i Norge.
Bekymret for at ordningen kan forsvinne
Nå står det fire-årige pilotprosjektet i fare for å forsvinne. Siste kull ble tatt opp i høst, og det er foreløpig uklart om ordningen vil videreføres. I så fall kreves det at det blir satt av friske midler i neste års statsbudsjett.
Da utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) fikk skriftlig spørsmål på Stortinget om «Students at Risk» tidligere i år, kom hun ikke med noen avklaring av hva som vil skje videre. Det bekymrer SAIH-lederen.
– Vi ser at menneskerettighetsaktivister trenger mer, og ikke mindre beskyttelse, i tiden som kommer. Nicaragua og Zimbabwe er to eksempler. I Nicaragua har situasjonen tilspisset seg med store demonstrasjoner hvor studentene utfordrer den sittende presidenten. Dette har blitt møtt med vold og forfølgelse av studenter. I etterkant av valget i Zimbabwe har det vært arrestasjoner av studentledere og andre som har ytret seg, sier Øgård.
Kan være farlig å vende hjem
Det finnes fremdeles noen områder hvor ordningen kan forbedres. Ett av disse er hvordan studentenesom vender hjem etter endt utdanningsopphold i Norge blir fulgt opp. Mens noen av aktivistene kommer tilbake til en ny og bedre politisk situasjon, kan andre risikere å bli overvåket avav myndighetene.
– Om ordningen blir videreført ønsker vi at UD i større grad skal tilrettelegge for at studentene skal følges opp når de vender tilbake for å arbeide for demokrati og menneskerettigheter. Vi må kunne yte bistand hvis de skulle havne i en uønsket situasjon når de kommer hjem, sier hun.
Samtidig har nettopp «Students at risk» i mange tilfeller også styrket aktivistene, ifølge Øgård. Hun sier programmet gir studentene mulighet til å knytte globale menneskerettighetskontaker og gir nyttig kunnskap som brukes i hjemlandet. For studentene oppleves det som en merverdi å kunne studere i et demokratisk land hvor kritisk tenkning blir oppmuntret. I tillegg til at de aller fleste har fått et økt handlingsrom til å kunne fortsette sin aktivisme samt opplyse nordmenn om situasjonen i sine hjemland.
De fleste vil hjem
– Etter fullførte studier har flere studenter fått jobbellertilbud om doktorgrad. Men de fleste vil tilbake og utgjøre en forskjell i hjemlandet.
Det er flere solskinnshistorier fra studentene som har deltatt i programmet. Om den gambiske aktivisten som kjempet mot kjønnslemlestelse og ble fengslet, men som etter opphold i Norge ble ansatt på ett universitet i hjemlandet og er tilbake som aktivist i sivilsamfunnet. Eller den zimbabwiske kvinnelige studentlederen på 25 år som vendte tilbake og i slutten av juli ble valgt inn i parlamentet som yngste kvinne.
Men hver students situasjon er forskjellig, og det er ikke alle som har mulighet til å reise tilbake til en bedret sikkerhetssituasjon. Noen av studentene vil fremdeles befinne seg i livsfare om de vender hjem og er derfor nødt til å se etter andre muligheter etter endte studier i Norge.
Utrede nordisk ordning?
– Men studentene har en fullført grad i bagasjen som kan skape nye muligheter i tillegg til at ordningen har latt dem fortsette sitt arbeid for demokrati og menneskerettigheter under trygge forhold sier Øgård.
I høst skal en anbefaling om å utrede en nordisk «Students at Risk» ordning opp i Nordisk Råd Flere andre nordiske land har nå vist interesse for ordningen og skal vurdere om de ønsker å etablere tilsvarende ordninger.
Om ordningen videreføres i Norge avhenger av politisk ledelse i Utenriksdepartementet som snart skal ta sin beslutning.