Copyright 2018 The Associated Press. All rights reserved.
Minst 817 mennesker ble drept og flere tusen ble såret da egyptiske sikkerhetsstyrker åpnet ild mot demokratiforkjempere på Rabia al-Adawiya-torget i Kairo 14. august 2013. Bildet viser skadde tilhengere av Foto: AP / NTB scanpix

Fem år etter: Ingen er stilt til ansvar for Kairo-massakre

Fem år har gått siden egyptiske sikkerhetsstyrker slo til mot motstandere av de militæres maktovertakelse i Kairo og drepte minst 817 demonstranter, uten at noen er stilt til ansvar.

– Egyptiske myndigheter har verken etterforsket eller straffeforfulgt et eneste medlem av sikkerhetsstyrkene fem år etter deres systematiske omfattende drap på i hovedsak fredelige demonstranter på Rabia al-Adawiya-torget i Kairo, konstaterer Human Rights Watch.

Hundrevis av demonstranter som deltok i protestene er derimot straffeforfulgt og dømt til lange fengselsstraffer.

– Myndighetenes eneste respons fem år etter massakren, er å beskytte de som var ansvarlige for disse forbrytelsene fra straffeforfølgelse, sier lederen for Human Rights Watchs virksomhet i Midtøsten, Sarah Leah Whitson.

– Responsen på forbrytelsene på Rabia al-Adawiya-torget og mangelen på rettferdighet for ofrene, har vært total taushet fra Egypts allierte, legger hun til.

 

Militærkupp

Egypts første demokratiske president, Mohamed Mursi, ble styrtet i et militærkupp ledet av hærsjefen Abdel Fattah al-Sisi 3. juli 2013.

Kuppet utløste omfattende protester og tusenvis av demonstranter, mange av dem fra Det muslimske brorskap, opprettet en teltleir ved Rabia al-Adawiya-moskeen i sentrum av Kairo.

14. august 2013 slo egyptiske sikkerhetsstyrker til, åpnet ild mot demonstrantene og ryddet teltleiren.

 

Massakre

– I løpet av få timer drepte sikkerhetsstyrkene minst 817 demonstranter, konstaterer Human Rights Watch som etter et års gransking la fram en fyldig rapport om det de betegner som det største massedrapet i Egypts moderne historie.

– Drapene var ikke bare alvorlige brudd på internasjonale menneskerettslover, men var også trolig en forbrytelse mot menneskeheten, gitt sin omfattende og systematiske natur, samt beviser som tyder på at de var ledd i en politikk, konkluderte menneskerettighetsorganisasjonen.

 

Norge fortsetter samarbeidet

Året etter massakren ble Sisi valgt til president i Egypt i et valg opposisjonen boikottet. I mars i år sikret han seg gjenvalg, etter først å ha satt samtlige motkandidater ut av spill.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fordømte ikke valget, men ga uttrykk for bekymring over at valgdeltakelsen var lav, særlig blant Egypts unge. Hun understreket samtidig Norges vilje til samarbeide videre med den tidligere kuppmakeren.

– Vi ser fram til videre samarbeid med Egypt om viktige spørsmål i regionen. Egypt står overfor betydelige utfordringer. Det er avgjørende at landet i de neste årene arbeider for å styrke og utvide demokratiet, sa hun i en kommentar til Sisis gjenvalg.

 

Immunitet

28. juli undertegnet Sisi en ny lov som gir ham anledning til å innvilge diplomatisk immunitet for offiserer som ellers kunne ha risikert pågripelse under besøk i andre land.

Egyptiske myndigheter fastholder at det var demonstrantene på Rabia al-Adawiya-torget som hadde skylden for massakren 14. august 2013, fordi de satte seg til motverge da sikkerhetsstyrkene rykket inn.

– Uten rettferdighet forblir Rabia al-Adawiya et åpent sår. De som hadde ansvaret for massedrapet på demonstranter, bør ikke få anledning til å skjerme seg selv for ansvaret til evig tid, sier Whitson.

Om utviklingen i Egypt

  • 25. januar 2011 brøt det ut massedemonstrasjoner mot Egypts mangeårige president Hosni Mubarak, som etter tre uker overlot makten til et militærråd.
  • Det muslimske brorskaps politiske fløy, Frihets- og rettferdighetspartiet, ble størst i valget på nasjonalforsamling som fulgte.
  • Militærrådet oppløste forsamlingen før presidentvalget der Brorskapets kandidat Mohamed Mursi ble Egypts første demokratisk valgte president.
  • Knapt ett år senere ble Mursi styrtet i et militærkupp, ledet av hærsjefen Abdel Fattah al-Sisi.
  • Det muslimske brorskap ble siden forbudt, og titusenvis av opposisjonelle, både sekulære og islamister, ble fengslet. Mange ble dømt til døden, Mursis dødsdom ble opphevet i 2016.
  • I 2014 vant Sisi et nyvalg som opposisjonen boikottet.
  • I mars 2018 ble han gjenvalgt etter å ha satt samtlige reelle motkandidater ut av spill.
  • Menneskerettighetsgrupper som Amnesty International anklager regimet for omfattende brudd på menneskerettighetene. (NTB)

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.08.2018 11:59:01 Sist oppdatert: 14.08.2018 12:28:26