Indonesia er verdens tredje største regnskogland, og skogområdene på den indonesiske delen av øya Ny-Guinea er blant de mest uberørte.
Frykten blant forkjempere for regnskogen er at hogst- og plantasjeinteresser som ikke lenger kan ekspandere i andre deler av Asia nå skal flytte virksomheten hit.
Det er derfor et kraftig signal at den folkevalgte guvernøren i provinsen Papua Barat, Dominggus Mandacan, nå vil øke verneområdene i sin provins betydelig og trekke tilbake hogstlisenser som allerede er gitt. Provinsen er på størrelse med to ganger Finnmark fylke, og det meste er dekket av skog.
− Det er i skogen folk lever, spesielt urbefolkningen, og derfor er det viktig å beskytte den og forvalte den godt, sa Dominggus til Bistandsaktuelt tidligere i sommer, i etterkant av konferansen Oslo Tropical Forest Forum.
Papua Barat ble i 2015 erklært som en naturvern-provins, og nå vil politikerne i provinsen gå et skritt videre gjennom betydelig sterkere vern av naturressursene.
- Les også: Indonesia: Fatwa mot skogbranner
Målet er at skogen skal beholdes intakt for framtidige generasjoner. Det er også gitt signaler om at det ikke skal gis tillatelser til å etablere flere plantasjer for palmeolje. Dominggus, som er bare ett år inn i sin første guvernørperiode, sier at det også skal lages retningslinjer for å sikre urfolks rettigheter til skogen.
I Indonesia spiller guvernørene, som er direkte valgt i lokalvalg, en svært viktig politisk rolle – ikke minst når det gjelder bruk av naturressurser.
Vil doble vernet skog
Papua Barat er en av to provinser som utgjør Indonesias del av Ny-Guinea. Papua Barat og naboprovinsen Papua har et mer utvidet selvstyre enn de øvrige provinsene i Indonesia.
Provinsmyndighetene er i ferd med å utarbeide forslag til vedtak som skal legges fram for den folkevalgte provinsforsamlingen. Det arbeides med planer om å utvide andelen av vernet skog fra dagens 36 prosent til 70 prosent.
- Les også: Hard kritikk av regnskogsatsingen
Raseringen av regnskog i andre deler av Indonesia skremmer. Høyt tempo i avskoging og hyppige skogbranner ute av kontroll har preget utviklingen på flere av de store øyene, blant dem Sumatra og Borneo.
− Vi ser at dette kan ha en stor påvirkning på lokalsamfunnene. Vi ønsker ikke en slik utvikling, sa Charlie Heatubun, som var en del av delegasjonen fra Papua Barat til konferansen i Oslo.
Heatubun er leder for provinsens forsknings- og utviklingsbyrå.
Ønsker direkte kobling mot Norge
Provinsen ønsker mulighet til å koble seg direkte på økonomiske overføringer fra Norge og andre land som gir kompensasjon for å ta vare på regnskogen. Det vil i så fall bety en ny kurs for Norge. Norges regnskogmilliarder har hittil i all hovedsak gått via nasjonale programmer i partnerlandene.
Siden 2008 er det utbetalt 22 milliarder kroner gjennom det norske klima- og skoginitiativet, med nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner som viktigste mottakere. Av dette har 1,1 milliard kroner gått til Indonesia.
Hittil er det ikke kommet på plass noen permanent løsning for hvordan Norge skal betale Indonesia for faktiske reduksjoner i avskoging.
Myndighetene i Papua Barat ønsker en finansieringsmåte der penger for vern av regnskog kan gå direkte til lokalsamfunn i provinsen uten å gå veien om andre.
− Det er lokalsamfunnene som står i bresjen for å beskytte skogen, sa Heatubun til Bistandsaktuelt.
Mener initiativet er «veldig lovende»
− Papua er den delen av Indonesia der man fortsatt har massive deler av urskogen stående intakt. Dette er veldig lovende, sier Per Fredrik Ilsaas Pharo, spesialrådgiver i Klima- og miljødepartementet og leder for det norske klima- og skoginitiativet, til Bistandsaktuelt.
Han legger til at det ennå gjenstår å se hva som i praksis blir resultatet av initiativet, som fortsatt er i støpeskjeen. Om resultatet blir en stopp i alle konsesjoner for hogst, vil det imidlertid være «ekstremt interessant», mener Pharo.
Ifølge spesialrådgiveren er det ikke noe prinsipielt i veien for å etablere ordninger der penger fra Norge kanaliseres direkte til støtte for skogrike provinser som Papua Barat og naboprovinsen Papua. Hovedstrategien er å gå via hovedstaden Jakarta, men det kan finnes fleksible løsninger.
− Vi har som primærstrategi å jobbe med indonesiske myndigheter, sier Pharo, men legger til at om de nasjonale myndighetene i Indonesia ønsker en løsning der disse provinsene får en større rolle, er mulighetene åpne.
Pharo sier at det i en tidlig fase av skogsamarbeidet med Indonesia, som et pilotforsøk, ble arbeidet direkte mot provinsnivå, og at man kan tenke seg at dette kan gjøres på nytt.
− Går foran som eksempel for resten av verden
Det norske Regnskogfondet berømmer guvernør Dominggus for å stake ut en modig kurs for sin provins.
− Jeg synes dette er helt fantastisk. Vi vet jo hvor mye penger som ligger i å utnytte skogen. Å ta et valg som vektlegger langsiktig gevinst, er imponerende, sier Anja Lillegraven, leder for Regnskogfondets arbeid i Asia.
Lillegraven kjenner Indonesia og sier at hun aldri tidligere har hørt om et med hennes øyne så positivt initiativ fra en provinsguvernør.
Hun understreker at arbeidet til guvernøren i Papua Barat blir støttet av en rekke frivillige organisasjoner, blant dem samarbeidspartnere av Regnskogfondet. Det arbeides nå med å utforme den konkrete politikken som skal bevare de verdifulle skogområdene. Blant annet skal det gjennomføres en større konferanse med internasjonal deltagelse i oktober.
Ber Norge gi aktiv støtte
Regnskogfondet oppfordrer Norge til å spille en aktiv rolle ved å støtte opp under den skogrike provinsen som så langt har unngått de verste miljøødeleggelsene. Lillegraven mener Norge kan gjøre en betydelig innsats i Papua Barat.
− Norge kan spille en viktig rolle ved å støtte opp under politiske initiativer. Det vi ofte ser, er at når den politiske viljen mangler, så skjer det ikke noe. Når vi nå er i en situasjon der den politiske viljen er på plass, tror jeg at norsk støtte kan være veldig viktig, sier hun.
Avskogingen i Papua Barat har så langt vært mindre omfattende enn i andre deler av Indonesia. Siden 2001 har provinsen mistet 2,5 prosent av det skogdekte arealet, ifølge Global Forest Watch. Til sammenligning er det tilsvarende tallet for hele Indonesia 15 prosent. Tallene fra Global Forest Watch omfatter reduksjon i skogareal i både naturlig skog og plantasjer.
Ny-Guinea regnes som verdens nest største øy etter Grønland. Indonesias del utgjør halve øya. Området som i dag utgjør provinsene Papua Barat og naboprovinsen Papau ble innlemmet i Indonesia etter en omstridt folkeavstemning i 1969.
Til sammen har indonesisk del av Ny-Guinea skog tilsvarende to og en halv ganger Norges skogareal, ifølge Global Forest Watch.
