I skogåret 2018 ble nær 8000 kvadratkilometer regnskog fullstendig rasert i brasiliansk Amazonas. Tallene indikerer at avskogingen tilsvarer et areal på størrelse med Vest-Agder fylke og er det høyeste avskogingstallet siden 2008.
– Dette er svært dårlige nyheter, sier daglig leder i Regnskogfondet Øyvind Eggen.
Tallene fra brasilianske miljømyndigheter er ikke endelige, og vil bekreftes på nyåret. Først da vil Norges utbetalinger for «skogåret 2018» fastsettes, men de foreløpige tallene ligger på omtrent samme nivå som for skogåret 2016.
Den gang fikk Brasil mye kritikk og klarte å redusere avskogingen med nesten tusen kvadratkilometer i 2017. Nå er den positive utviklingen fra fjoråret altså reversert.
- Les også: Avskogingen var allerede varslet
– De siste årene har vært preget av økonomiske nedgangstider og politisk krise i Brasil. Den sektoren som står sterkest både økonomisk og politisk er jordbruksindustrien. Soya, kjøtt, bomull og kaffe står for store deler av landets eksportinntekter og støttes av en mektig jordbrukslobby i den brasilianske kongressen. Den jobber for svekket miljølovgivning og fri tilgang til å ta i bruk nye skogområder, sier Eggen til Bistandsaktuelt.
– Overraskendende utvikling
Regnskogfondets leder påpeker at de politiske signalene stimulerer både jordeiere og tømmerhoggere til ulovlig hogst og avskoging, siden de tror at sjansen for å bli straffet for brudd mot miljølovgivningen er minimal. I tillegg førte valgkampen i Brasil til at store deler av offentlig sektor nærmest stanset opp. Dét rammet også skogovervåkingen, konstaterer Eggen.
På spørsmål fra Bistandsaktuelt sier lederen i Regnskogfondet at det er en tendens at avskogingen har økt i de svakeste regulerte verneområdene.
– Vi har ikke sett data på hvordan avskogingen fordeler seg mellom småskala og storskala hogst. Men 85 prosent av økningen har skjedd i tre delstater:
Pará, Mato Grosso – og Acre.
– Pará og Mato Grosso preges av kveg-rancher og soyadyrking. De har lenge vært de verste avskogings-delstatene i Brasil. Den store negative overraskelsen er Acre, som har vært en brasiliansk pioner innen skogbevaring, sier Eggen.
Han forteller at avskogingen i Acre økte med 82 prosent (fra 257 til 470 kvadratkilometer) det siste skogåret.
– Dette kan henge sammen med at de politiske vindene i delstaten har snudd. Etter mange valg der guvernøren har kommet fra arbeiderpartiet PT, var det i høst en høyreorientert og lite skogvennlig guvernør som vant valget.
Mer næringsliv i Amazonas?
Den ferske rapporten fra landets myndigheter – som viser at rundt 7900 kvadratkilometer ble avskoget i fjor – ble møtt med forferdelse. Mange forventer en ytterligere forverring når Jair Bolsonaro tiltrer som president 1. januar.
I valgkampen varslet Bolsonaro nemlig ifølge NTB at han ville slå sammen miljø- og landbruksdepartementet. Det er ikke sikkert dét blir en realitet, men han har også flagget at han vil legge til rette for mer landbruk, veibygging, atomkraft og annen næringsvirksomhet i Amazonas.
– Det er mye totalskadd skog. Situasjonen er veldig bekymrende. Og det som er ille, vil bli verre, sier Marcio Astrini i Greenpeace i en uttalelse til The Guardian.
Avskogingen, som har hatt en økning på 13,7 prosent på ett år, skjer til tross for at landet har hatt en økning i budsjettet og målrettet arbeid utført av landets miljøbyrå Ibama for å redusere avskogingen.
– Vi må øke mobiliseringen på alle nivåer i regjeringen, samfunnet og i den produktive sektoren for å bekjempe ulovlig miljøaktivitet, sier miljøminister Edson Duarte i en uttalelse.
– Må fortsette samarbeidet
Regnskogfondets leder Øyvind Eggen mener det nå blir viktigere enn noen gang at næringslivet krever at Brasil holder sine forpliktelser. Ofte har internasjonal kritikk påvirket brasiliansk politikk, men det er ikke sikkert at dette er det mest effektive virkemiddelet i dagens situasjon, mener han.
– Mange høytstående personer i Bolsonaros team er nasjonalistisk orientert og ser med mistro på utenlandsk innblanding i det de oppfatter som indre brasilianske anliggender. Det kan tenkes at det mest konstruktive kan være å se bort fra en del av valgkamp-retorikken, og forvente at Brasil vil stå ved sine forpliktelser til å redusere avskogingen med 80 prosent innen 2020.
Eggen mener ikke at den negative utviklingen bør føre til noen nedskalering av Norges samrbeid med regnskoglandet. Snarere tvert i mot:
– Norge må videreføre samarbeidet om det brasilianske Amazonasfondet. I tillegg bør både Norge og andre internasjonale aktører støtte organisasjoner og institusjoner som slåss for en framtidsrettet miljø- og klimapolitikk med respekt for urfolks grunnlovsfestede rettigheter.
- Les også: Regnskogfondet uenig med Regnskogfondet
Bistandsaktuelt har forsøkt å få en kommentar til de ferske avskogingstallene fra ledelsen i Klima- og miljødepartementet, men har så langt ikke lyktes med det.