Heroin er blitt en av Mosambiks viktigste eksportvarer på det illegale markedet. Det finansierer valgkamper og eiendomsveksten i hovedstaden Maputo og byer nord i landet. I Kenya smører heroin-penger politikken og mektige kriminelle nettverk.
Heroinen stammer i hovedsak fra Afghanistan. I Pakistan lastes narkotikaen i partier fra 100 til 1000 kilo over på tradisjonelle dhow-trebåter med motor. De krysser sørvestover til Afrikas østkyst. Dette er gamle handelsruter. Den verdifulle lasten losses da over på små fiskebåter noen kilometer fra kysten. Disse frakter smuglervarene til en øde strand eller bukt der nye mellommenn plukker opp lasten.
Noen større partier smugles også i containere som losses i havner som Nacala i Mosambik eller Mombasa i Kenya. Narkotikaen gjemmes så i biler og lastebiler som kjøres videre til Sør-Afrika eller vestover. Derifra finner stoffet veien til Europa. Noe av dopet omsettes lokalt.
Kriminelle gjenger florerer i Sør-Afrika, Mosambik, Tanzania, Kenya, Somalia og Uganda. De har noe overlappende virksomhet. Det smugles også hasj, khat, tømmer, nesehorn, elfenben og løvebein. Noen nettverk driver også med menneskesmugling.
Ødeleggende for økonomien
– Den kriminelle økonomien har siden 2000 i stadig økende grad korrumpert lokale økonomier, heter det i en ny rapport skrevet av Global Initiative against Transnational Organized Crime (GI TOC) med base i Geneve. Lokale granskere og internasjonale forskere har samlet informasjon fra rundt 240 personer som kjenner til handelen langs østkysten av Afrika. Norge støtter dette initiativet.
– Den ulovlige økonomien har klare bånd til korrupsjon på høyeste nivå. Heroin-handelen er blitt integrert inn i det politiske systemet, sier Simone Haysom, en av forfatterne av rapporten på telefon fra Sør-Afrika.
Rapporten viser at mange ulike aktører i narkohandelen i både Kenya, Tanzania og Mosambik har fått politisk beskyttelse mot at de bidrar til valgkampkassene til bestemte kandidater og partier. Etter press fra givere, samt innsatsen fra president John Magufuli er båndene mellom narkobandene og politikerne blitt noe svakere i Tanzania. Men de er ikke borte.
I Kenya har det ofte vært opposisjonspolitikere som har blitt hjulpet av narkobaroner, påpeker Haysom. Guvernøren av Mombasa har lenge vært kjent som en kriminellhøvding med stor politisk innflytelse.
– Valg i Afrika er blitt stadig dyrere. Mange steder er det vanskelig for politikere og partier å samle penger. Når samtid den offentlige kontrollen med hvordan penger samles inn og brukes er svak, åpner det veien for ulovlige penger, påpeker Haysom.
– Kriminalitet fungerer derfor bedre i svake demokratier enn i autoritære stater.
Heroin- og politiker-nettverkenes sammenfiltring bidrar ifølge henne til at statlige kontrollinstitusjoner som politi eller tollvesenet forblir svake.
Bandekrig og stengte skoler
Selv om det meste at heroinen som kommer til det sørlige Afrika smugles videre, er Afrika den verdensdelen der bruken av heroin vokser raskest. Der var det nesten helt fraværende for 20 år siden. Sør-Afrika er landet med størst antall heroin-brukere på kontinentet.
Det fører til både et offentlig helseproblem, og hemmer utviklingen i områder der narkobandene kjemper om kontroll, påpeker Haysom.
I byer som Cape Town, Mombasa og Nairobi kjemper bander voldelige kamper med skytevåpen for å sikre seg kontroll over bydeler. Drapsstatistikkene øker.
– Kriminelle kontrollerer bydeler. Og når det er kamp må skolene stenges og ambulanser kan ikke komme inn i området, forteller hun.
Mosambiks problem
I Mosambik har heroin-transitten vært dominert av et lite nettverk rundt tre mosambikiske familier av asiatisk herkomst med tette bånd til regjeringspartiet. De har kontrollert transitt-handelen med heroin i Mosambik de siste 25 årene, heter det i en rapporten «The heroin coast».
Forskerne har identifisert tre familier i Mosambik som styrer den ulovlig handelen: nettverket til partriarken Momade Abdul Rahim (kjent som MBS), Gulam Rassul Moti som driver et bilutleiefirma, og Ayoob-familien som eier eiendommer i Maputo. Ingen av familieoverhodene er blitt dømt for narkotika-forbrytelser, men MBS er på etterlyst-listen til USA. Flere av kildene til rapporten trekker fram deres forbindelser til heroin-handelen og deres tette bånd til regjeringspartiet Frelimo.
MBS skal ha støttet valgkampen til daværende president Armado Guebuza med 8 millioner kroner i 2009.
Narkofamiliene skal ifølge rapportens kilder nyte godt av beskyttelse fra lokalpolitikere og offiserer i etterretningstjenesten (SISE). Granskerne oppdaget også at når politiet gjør store heroin-beslag, så kan varene «forsvinner» i de offisielle oversiktene, eller bli rapportert som hasj eller andre stoffer.
Byen Nacala, nord i Mosambik er blitt beryktet som smuglerhaven. En familie med støtte fra en rekke nøkkelpersoner kontrollerer byen. De har også konsesjon til å drive skannerne på containerhavnen som skal brukes for å finne ulovlige varer og inndrive toll.
Lovlig og ulovlig næringer blandes
– I Mosambik har de ulovlige pengekanalene for partistøtte gjort at myndighetene har få insentiver til å gjøre kampen mot kriminalitet mer effektiv, mener Haysom.
Joseph Hanlon, mangeårig Mosambik-ekspert ved London School of Economics and Political Sciences mener at dagens president i Mosambik, Filipe Nyusi, i motsetning til hans to forgjengere, trolig ikke har direkte bånd til narkofamiliene, og at hanønsker å redusere omfanget. Samtidig har regjeringen behov for at de rike familiene investerer i statlige obligasjoner og bidra til regjeringspartiets valgkampkasse.
Deler av narkotrafikken begynner også å bli mer desentralisert. Bruk av mobilteknologi gjør at smuglingen kan gjøres med flere «frilans»-aktører.
– Det kan hende det er for seint for den korrumperte staten og regjeringspartiet å endre seg. Korrupsjon er blitt inngrodd, og Frelimo er blitt avhengig av rike givere. Dette er penger som kommer fra narkotika, betaling for kontrakter og penger skummet av fra bistandsprosjekter, skriver Hanlon.
– Opposisjonspartiene utfordrer ikke korrupsjon. Det ser ut til at de ønsker makt for selv å kunne forsyne seg, skriver Hanlon som har fulgt Mosambik tett siden 1980-tallet og har skrevet flere bøker om landet.
Utviklingsspørsmål
– Med unntak av den ene gangen USA fordømte MBS, har det internasjonale samfunnet, givere, långivere og internasjonale organer valgt å forholde seg taus om heroin-trafikken, skriver Hanlon. Han mener givere har ønsket å rendyrke bildet av Mosambik som en god utviklingspartner.
Haysom mener at organisert kriminalitet endelig har begynt å komme på agendaen til utviklingsaktørene.
– Forhåpenligvis blir denne virksomheten betraktet som en utviklingssak og ikke en sikkerhetsproblem. De fleste sikkerhetstilnærminger har mislyktes tidligere, sier hun.
– Hvordan bør givere agere framover i land som Mosambik?
– Giverne i Mosambik har ikke det beste rykte når det gjelder å konfrontere den mosambikiske regjeringen på korrupsjonsspørsmål. Dersom du ikke er villig til å snakke om statlig innblanding i korrupsjon, da vil du ikke kunne løse problemet. Et utgangspunkt må være å bli mer bekvem med å ta de ubehagelige samtalene om hvordan staten bidrar til organisert kriminalitet, sier Haysom.
