Til forsiden

Mange urfolksgrupper i Amazonas har mistet store deler av sin opprinnelige befolkning i møtet med omverdenen. Men flere har sett en befolkningsøkning de siste årene. I 1969 var det bare 50 mennesker fra Ikpeng-gruppen igjen, men gruppen ha mer enn tidoblet antallet. Melobo Ikpeng har stått i frontlinja for deres rettigheter og vern av regnskog gjennom et langt liv. Da Bistandsaktuelt besøkte Xingu i 2012 fortalte han at urfolksgruppa bruker befolkningsveksten i argumentasjonen om utvidelse av vernede områder. Foto: Espen Røst

Folket hans står i front for å redde regnskogen

FRAMSKRITT: Opp mot 30 prosent av «svaret på klimatrusselen» ligger i å redde regnskogen, ifølge Klima- og skoginitiativets leder. Regnskogfondet mener urfolk er blant de viktigste garantistene for å bevare regnskogen, men fortsatt er urfolks rettigheter best ivaretatt «på papiret».

Av Espen Røst Publisert: 02.11.2018 07:02:03 Sist oppdatert: 02.11.2018 07:02:03

Om man flyr nordover fra Cuiabá i Brasil, ser man mil etter mil med beitemarker og dyrket land. Men etter et par timer i propellfly skimtes en tydelig linje i landskapet der nede. Jordbruksarealer på den ene siden, regnskog på den andre.

Hvert år ødelegges fortsatt tusenvis av kvadratkilometer med tropisk skog, men i Xingu-reservatet har urfolksgruppen Ikpeng bidratt til å bevare nesten tre millioner hektar. Melobo Ikpeng har vært en av lederne for urfolksgruppen gjennom en årrekke. Han har stått i frontlinja for gruppens rettigheter og vern av regnskog gjennom et langt liv. Lars Løvold i Regnskogfondet mener urfolk er en garantist for bevaring av regnskogen.

– Urfolk forsvarer sine leveområder. De siste årene har det kommet en rekke studier som klart viser at urfolksterritorier har meget lav avskoging – ofte like lavt eller lavere enn nasjonalparker, sier den tidligere lederen i Regnskogfondet til Bistandsaktuelt.

Brasils suksess?

Løvold, som nå er seniorrådgiver i organisasjonen, mener de viktigste tiltakene for å bevare regnskog de siste 20 årene, har skjedd i Brasil.

– På slutten av 1990-tallet var avskogingen i brasiliansk Amazonas mer enn dobbelt så stor som nå sier han.

Han viser til at den gjennomsnittlige avskogingen fra 1996 til 2005 var 19 500 kvadratkilometer årlig, mens avskogingen i perioden 2008-2017 – i den perioden Norge har belønnet Brasil for redusert avskoging – er 7 000 kvadratkilometer i året.

– Redusert avskoging er et resultat av politisk fokus på hvor alvorlig det er for kloden at regnskogene raseres, sier den tidligere «regnskog-sjefen».

Løvold var på 1990-tallet blant pådriverne for at Norge skulle satse på regnskogbevaring. Han forteller at konvensjonen om biologisk mangfold var det sentrale «møtepunktet» for å ta vare på skogen

– Den gang handlet handlet det hovedsakelig om å bevare artsmangfoldet i regnskogen. Det ble gjort mange gode vedtak, men det var veldig lite handling. Så kom skog, anerkjent som en vesentlig klimaregulator, inn i klimaforhandlingene på Bali i 2007. Det gjorde at regnskog fikk en helt annen plass både politisk og bevilgningsmessig, sier Løvold.

Tropisk skog vs regnskog

Han sier at det finnes «forbløffende lite pålitelig global statistikk på regnskog», men mer på tropisk skog, som inkluderer tørr tropeskog og savanner. Løvold peker mot FAOs Global Forest Resources Assessments fra 2015, der det heter at netto tap av tropisk skog er redusert med mer enn 50 prosent de siste 25 årene.

Netto tap av skog betyr avskoging pluss gjenvekst. Løvold forklarer at i perioden fra 1990 til 2000 mistet verden 104 000 kvadratkilometer tropisk skog hvert eneste år.

– Siden den gang har avskogingen sunket jevnt, og ifølge FAO mistet vi 64 000 kvadratkilometer tropisk skog i året i perioden 2010 til 2015. Det er selvfølgelig alt for mye, men den gode nyheten er at det er nesten 40 prosent mindre enn før.

Løvold peker på at store områder regnskog er blitt beskyttet som verneområder eller urfolksterritorier de siste tjue årene og omtaler dét som et stort framskritt.

– 45 prosent av hele Amazonasområdet (alle 9 landene; journ.anm) er formelt beskyttet. Det er et ekstremt høyt tall sammenlignet med andre deler av verden. Min drøm er at hele Amazonas forvaltes slik at regnskogens livsviktige økosystemtjenester bevares. Det betyr at regnskogen må brukes bærekraftig, slik at ressursuttaket kan pågå til evig tid. Man må kunne bo i og bruke skogen, men det må skje på en bærekraftig måte, sier Løvold.

Krever massivt taktskifte

Det perspektivet er Per Fredrik Pharo enig i. Han mener det er oppnådd mye positivt i en ekstremt vanskelig kontekst. På spørsmål om hvordan tilstanden for klodens regnskoger hadde vært om man ikke hadde intensivert arbeidet, svarer KoS-lederen med å eksemplifisere fra Brasil:

– Hvis gjennomsnittet i den årlige avskogingen fra 1995 til 2005 hadde fortsatt, ville Brasils Amazonas vært 120 000 kvadratkilometer mindre i dag. Det tilsvarer 1/3 av hele Norges areal. Dette er en kamp i motvind og resultatene må ses i lys av det, sier Pharo og trekker frem seks punkter han mener har vært viktige i arbeidet for å redde regnskogen:

Erkjennelsen av regnskogens betydning for klimaet: Skog er bl.a inkludert som et eget kapittel i Parisavtalen.
«For ti år siden ble skogbevaring sett på som en ren utgiftspost. Det virkelighetsbildet har snudd».
Økt kunnskap om hva som skjer med skogen: «Det gjør det enklere å lage og ikke minst håndheve et lovverk som beskytter skogen».
Urfolk er viktig: «En større erkjennelse internasjonalt og i sentrale skogland for at urfolk er best til å ta vare på skogen».
«Privat næringsliv var uinteressert i skogbevaring for 10 år siden. Nå er store deler av det private næringsliv våre nærmeste allierte».
«Ikke minst, stor fremgang i sentrale skogland som Brasil, Colombia, og Indonesia».

Ledelsen i klima og miljødepartementet har gjentatte ganger uttalt at 30 prosent av «svaret på klimatrusselen» ligger i å redde regnskogen. Vi spør hva som må til for at det målet skal nås?

– Om vi skal få til det, må avskogingen ned mot null. Det krever et massivt taktskifte. Men det er mulig å få til – for de siste ti årene er det lagt et solid grunnlag for en større omstilling.

Det mangler ikke lovverk, det mangler implementering

Susan Fay Kelly, Policy-rådgiver i Regnskogfondet

De siste ti årene er det lagt et solid grunnlag for en større omstilling

Per Fredrik Pharo, leder for det norske klima- og skoginitiativet (KoS) i Klima- og miljødepartementet.

Min drøm er at hele Amazonas forvaltes slik at regnskogens livsviktige økosystem bevares

Lars Løvold, seniorrådgiver i Regnskogfondet

Framskritt for urfolksrettigheter – på papiret

Mange urfolksgrupper er godt organisert. De fremmer sine perspektiver i politiske fora – både nasjonalt og internasjonalt – i mye større grad i dag enn for bare få år siden. Flere utdanner seg, de kjenner sine rettigheter og tar del i prosesser der de tidligere ikke ville blitt hørt. Det er på disse områdene vi har sett de mest positive endringene, mener Regnskogfondets policy-rådgiver Susan Fay Kelly.

– Så ja, det har vært framskritt for urfolksrettigheter. På papiret har de vært mange og store.

Kelly peker på at ILO-konvensjonen om urfolksrettigheter ble vedtatt i 1989.

– I årene etterpå så vi et fokus rettet mot urfolk og deres rettigheter som bidro til FNs Urfolkserklæring i 2007. På bakgrunn av den ble det etablert FN-mekanismer og støtte til rettighetskamp over hele verden. I tillegg har flere land, spesielt i Latin-Amerika, utviklet gode nasjonale lovverk for å ivareta urfolksrettigheter. Til sammen har alt dette vært viktig for å anerkjenne urfolk, sier Kelly.

– Men du sier «på papiret»?

– Ja. Det mangler ikke lovverk, det mangler implementering, for i virkeligheten er bildet ganske annerledes. Urfolks hverdag har i liten grad endret seg. De siste ti årene har vi sett at urfolk som kjemper for sine landområder stadig oftere utsettes for vold, trusler og drap. Urfolksområder står ofte urørt, og stater og næringsliv vil ha tilgang til disse områdene for økonomisk vinning. Kamp om landområder og naturressurser har ført til at det i snitt drepes fire miljøforkjempere i uka. Urfolk er spesielt utsatt, sier Kelly.

Hun ser ingen tegn på at situasjonen vil bedres i nær fremtid, og påpeker at kampen om landområder trolig bare vil eskalere: Befolkningsvekst gir økt behov for areal til matproduksjon, infrastruktur og bosetting.

Kelly påpeker at urfolk ofte påføres et anti-utviklings-stempel.

– Men den utviklingen de fleste stater og selskaper ønsker er ikke bærekraftig. Hvis vi skal nå målene i Parisavtalen, må vi beskytte verdens regnskoger, natur og miljø, og menneskene som står i frontlinja i kampen for disse. Samtidig må vi huske på at disse menneskene kan lære oss mye om en utvikling som spiller mer på lag med naturen.