Kiir og Machar signerte avtalen i nabolandet Sudan søndag, melder nyhetsbyrået AFPs korrespondent. Avtalen innebærer at opprørsleder Machar blir gjeninnsatt som første visepresident i en samlingsregjering som skal ha totalt fem visepresidenter.
Borgerkrigen i Sør-Sudan brøt ut etter at president Kiir i 2013 ga daværende visepresident Machar sparken som følge av en langvarig maktkamp. De to rivalene mobiliserte sine respektive folkegrupper, dinka og nuer, til kamp.
Krigen har krevd titalls tusen menneskeliv og utløst Afrikas største flyktningkrise siden folkemordet i Rwanda i 1994.
Begge parter er blitt anklaget for grove overgrep under krigen. Samtidig trues befolkningen av sult, og sju millioner mennesker vil ifølge FN trenge mathjelp utenfra i 2018.
Brutt våpenhvile
Et regionalt fredsmeklingsforsøk ledet i juni til en «permanent» våpenhvile som ble brutt innen få timer. Siden har meklingen fortsatt, og Kiir og Machar undertegnet en midlertidig avtale om maktdeling 25. juli.
Da ble det sagt at de fire andre visepresidentpostene skulle fordeles mellom andre politiske grupper. Deretter skulle de to rivalene få tre måneder på seg til å danne en overgangsregjering sammen. Denne skal bestå av 35 statsråder, 20 fra Kiirs gruppe, ni fra Machars side og de øvrige seks fra andre grupper. Overgangsregjeringen skal styre landet i tre år, het det da den midlertidige avtalen ble inngått.
Ung stat
Landets nasjonalforsamling skal i henhold til avtalen bestå av 550 representanter, blant dem 332 fra Kiirs gruppe og 128 fra Machars.
Hvordan Sør-Sudan skal styres på regionalt nivå, er fortsatt et åpent spørsmål.
Sør-Sudan ble selvstendig i 2011 etter en 22 år lang borgerkrig mot Sudan som endte med en fredsavtale i 2005. USA, Norge og Storbritannia spilte en viktig rolle i forhandlingene.
En avtale om maktdeling, tilsvarende den som ble undertegnet søndag, ble også inngått i 2015, men denne brøt sammen året etter, og Machar flyktet i eksil. Han har siden sittet under husarrest i Sør-Afrika.