– Alle analyser av krisa i Mali viser at en rent militær løsning ikke er mulig, sier Ambroise Dakouo fra tenketanken Alliance for Rebuilding Governance in Africa (ARGA).
– Vi kan ikke være dogmatiske. Vi må være åpne for dialog med disse gruppene og finne ut om forsoning er mulig. Vi må finne ut hva de vil ha og hva vi kan godta, legger han til.
Bølger av utenlandske soldater, sammen med maliske regjeringsstyrker, har ikke klart å utrydde ekstremistgruppene som tok kontrollen over ørkenområdene i nord i 2012. Store deler av området er fortsatt lovløst, til tross for en fredsavtale fra 2015. Den hadde som mål å få slutt på den langvarige konflikten mellom nomadiske tuareger i nord og regjeringen, som sitter i sør.
Jihadistene, som ikke var med på avtalen, ble i 2013 drevet ut av byene de hadde erobret i nord. Men deres angrep krever fortsatt ofre og sprer seg til midtre deler av landet, og truer større deler av sør. Tidligere i april angrep militante forkledd som FN-soldater to baser i den gamle ørkenbyen Timbuktu nord i Mali. De drepte en FN-soldat og såret flere titalls fler.
I slutten av mars angrep væpnede menn et hotell sentralt i Mali kort tid etter at statsministeren hadde vært på besøk. I begynnelsen av april var det sammenstøt mellom væpnede grupper og franske og maliske styrker nær grensa mot Niger. I begge tilfeller var angriperne mistenkt for å være jihadister.
Maliske myndigheter håper den nye G5 Sahel sub-regional force, med soldater fra Mali, Burkina Faso, Niger, Tsjad, og Mauritania, endelig kan gi framgang i kampen mot de militante islamistene.
Men innflytelsesrike observatører, blant dem flere politiske og religiøse nøkkelpersoner, argumenterer stadig kraftigere for en helt annen strategi: Forhandlinger med jihadistgrupper.
Tiébilé Dramé er en av dem. Han er tidligere utenriksminister, og var med på forhandlingene som førte fram til den såkalte Ouagadougou-avtalen, som gjorde det mulig for folk som bodde i områder kontrollert av væpnede grupper å delta i presidentvalget i Mali i 2013.
Ali Nouhoum Diallo, tidligere president i nasjonalforsamlingen, er en annen. Og de får tilslutning av Mahmoud Dicko, president i High Islamic Council i Mali og en av landets mektigste geistlige.
Tanken om å samtale med ekstremistgrupper, som regjeringen til nå har utelukket, har blitt mindre og mindre tabubelagt. En meningsmåling uført i november viser at et knapt flertall av maliere (55,8 prosent) er tilhengere av slike forhandlinger. Målingen ble gjort av Friedrich Ebert-stiftelsen, og hadde respondenter i alle regionale hovedsteder samt hovedstadsdistriktet Bamako.
Forslaget om dialog er ikke helt nytt. Det ble diskutert under 2017-konferansen for nasjonale forståelse i Bamako. Deltakerne, rundt 300 representanter for regjeringen, opposisjonen, væpnede grupper og sivilsamfunnet, gikk inn for åpne møter for å finne ut hva jihadistene egentlig vil.
Ett år etter har ideen tilsynelatende fått økt tilslutning. Men vanskelige spørsmål gjenstår.
Hvem skal en snakke med?
Iyad Ag Ghaly og Amadou Koufa er de to viktigste ekstremistlederne i Mali. Etter at han ikke klarte å bli leder for Frigjøringsbevegelsen for Azawad (MNLA) – den første gruppen som gikk til væpnede aksjoner mot den maliske hæren i 2012 – slo Ag Ghaly inn på en mer radikal linje og startet Ansar Dine, en gruppe med tilknytning til al-Qaida, som ville innføre streng islamsk lov i Mali. Gruppen opererer hovedsakelig nord i landet.
Koufa, en Fulani-predikant fra Mopti-regionen, etablerte den jihadistiske Liberation Front i 2015. Den opererer i områder midt i landet.
I mars i fjor kunngjorde disse to gruppene, sammen med Sahara-grenen av Al-Qaeda in the Islamic Maghreb (AQIM), at de gikk sammen i en allianse under navnet Jamaat Nosrat al-Islam wal-Mouslimin (Gruppen til støtte for Islam og muslimer, forkortet JNIM eller GNIM).
Ifølge Dakouo fra tenketanken ARGA vil et av målene for dialogen med ekstremistene være å isolere fremmedkrigere innen deres rekker.
– Det vil gi oss et klarere bilde av standpunktene til jihadistbevegelsene som er maliske. Vi vil også få vite at de andre gruppene ikke er maliske, og det vil gi oss kjennskap til våre motstanderes sanne natur, sier han.
Denne strategien kan også bidra til å få slutt på stemplingen av bestemte etniske grupper, som fulaniene, som ofte urettmessig blir sett som tilhengere av Koufa.
Ekstremistene er drevet ut av byene, men angriper til stadighet.
Er jihadist-gruppene virkelig åpne for dialog?
I mai 2017 skal utsendinger fra Koufa og Ag Ghaly angivelig ha tilnærmet seg Ali Nouhoum Diallo og Mahmoud Dicko, den tidligere presidenten i nasjonalforsamlingen og den innflytelsesrike geistlige.
Dicko er velegnet til å fungere som mellommann for disse ekstremistlederne, dersom tilnærmingene blir gjenopptatt, sier professor Kissimi Gakou, kriminolog ved universitetet i Bamako og spesialist på sikkerhetsspørsmål.
– De anerkjenner spesielle verdier hos han som gjør at tvilen kommer han til gode, og som gjør det mulig for han å samhandle med dem, sier han.
Men Gakou mener ekstremistgruppenes kompromissløse ideologi betyr at de er fundamentale motstandere av dialog.
– Problemet med jihadistene er at de har maksimalistiske (ekstreme) posisjoner. De vet at de har evne til å kjempe til siste blodsdråpe. Alt de har er vold, sier han.
- Les også: Why some Malians join armed groups
Et annet hinder for samtaler er at ekstremistgruppene i Mali er allierte med større organisasjoner i Sahel-regionen, mener Fahad Ag Mohamed, generalsekretær i den regjeringsvennlige organisasjonen Imghad og alliertes Tuareg-selvforsvarsgruppe, eller GATIA.
- Du kan ikke forhandle med én uten godkjenning fra de andre. Hvis vi skal snakke med Amadou Koufa, må han ha samtykke fra Iyad (Ag Ghaly), som i sin tur trenger samtykke fra (AQIM-leder Abdel Malek) Droukdel, sier han.
Ag Mohamed legger til at han ikke tror disse større gruppene vi la sine allierte forhandle med regjeringen i Mali.
Hva skal man diskutere?
Innføring av sharia-lov i hele Mali er jihadistenes langsiktige mål.
Samtalene kan ikke omfatte «sharia og islamiseringen av landet», sier Adama Ben Diarra, talsmann for Waati Sera-bevegelsen, som jevnlig organiserer demonstrasjoner til støtte for den nasjonale hæren.
Men Dakouo fra ARGA sier det er en misforståelse at det å innlede samtaler innebærer en aksept av sharia.
– Dialog er en mekanisme for kriseløsning. Parameterne må være den republikanske staten, rettferdighet og rettsstatsprinsipper, sier han.
Målet for samtalene bør være å få ekstremistgruppene med i avtalen om fred og forsoning som ble gjort med tuaregene, sier Dakouo.
Men Ag Mohamed, generalsekretær i den regjeringsvennlige gruppen, sier et slikt scenario er umulig.
– Hvis du starter en prosess med dem (ekstremistene) vil det bli en helt annen prosess. Det har ingenting å gjøre med avtalen som ble undertegnet i 2015, sier han.
Menneskerettsbrudd?
Noen ekstremistgrupper er beskyldt for alvorlige brudd på menneskerettighetene.
Den internasjonale menneskerettsorganisasjonen FIDH har fremmet søksmål mot noen av de maliske ekstremistgruppene for seksuell vold, og har inngitt rettslige klager mot noen av deres ledere, blant dem Ag Ghaly.
– Mali har innført en nasjonal politikk med overgangsrettigheter, bemerker Dakouo. Han fastholder at det kan bli etablert mekanismer for å behandle menneskerettsbrudd samtidig som dialogen foregår. Han understreker også at Malis regjering og regjeringsstyrkene også beskyldes for menneskerettsbrudd.
Hva med internasjonale allierte?
Grenseoverskridende aspekter ved konflikten i Mali veier også tungt i vurderingene. Frankrike og FN er allerede dypt involvert i forsøkene på å få en løsning på landers krise, så det vil være vanskelig for Bamako å handle på egen hånd ved å gå inn i unilaterale samtaler med ekstremistgrupper.
– Saken går langt ut over Malis grenser. Mali kan ikke engasjere seg i dialog før de har overbevist alle partnere om at en slik tilnærming er relevant. Hvis ikke, er det en tapt sak, sier Gakou.
De internasjonale aktørene som er engasjert i Mali, har standhaftig nektet å inngå i forhandlinger med ekstremistgrupper.
– De er terrorister, sa Frankrikes daværende utenriksminister Jean-Marc Ayrault i fjor, som reaksjon på en oppfordring fra en internasjonal konferanse om å vurdere samtaler med jihadistene.
– Hvordan skal du forhandle med terrorister? Dette er en kamp uten tvisyn.
Dakouo fastholder imidlertid at en dialog kan være en lovende mulighet, som ble gitt legitimitet ved at deltakerne på konferansen i 2017 ga klar støtte til ideen. Regjeringen må bare «finne de rette argumentene» om de bestemmer seg for å slå inn på den veien, sier han.
