Til forsiden

Fattige land bygger sosial sikkerhet

Sosiale velferdsordninger har bidratt til at rundt 50 millioner mennesker har kommet seg ut av ekstrem fattigdom, konkluderte en rapport fra Verdensbanken tidligere i år. Både i Asia og Afrika strekkes det nye sikkerhetsnett rundt innbyggerne.

Av Gunnar Zachrisen Publisert: 02.11.2018 06:43:06 Sist oppdatert: 02.11.2018 06:43:07

I India lanserte statsminister Narendra Modi for rundt en måned siden verdens største helsetrygghetsprogram: 500 millioner fattige indere skal få sykeforsikring.

Programmet lover å gi en helseforsikring på opptil 500 000 rupi, drøyt 56 000 kroner, til fattige som trenger behandling for alvorlige sykdommer. I første omgang skal 100 millioner fattige familier, eller omtrent 500 millioner mennesker, identifiseres som mottakere av forsikringen.

Også i fattige afrikanske land er ulike trygdeordninger på frammarsj – med helt eller delvis nasjonal finansiering. Barn, uføre og eldre er typiske målgrupper.

Både Kenya og Uganda står på listen over land som har begynt å innføre alderstrygd. Reformen anses som svært viktig i en tid med økt mobilitet og der storfamilienes rolle svekkes. Tap av arbeidsevne kan for mange eldre føre til at man går fra relativ velstand til plutselig fattigdom og nød.

100-åring fikk madrass

I Uganda møtte Bistandsaktuelt tidligere i år 100 år gamle Veria Nazziwa. Hun hadde nylig for første gang mottatt alderstrygd, og datteren hadde kjøpt noe helt spesielt til henne; en madrass til sengen. Det var en luksus hun aldri tidligere hadde unnet seg.

– Mor kaller den «Museveni», etter presidenten. Hun mener jo det var en gave fra ham, fortalte datteren.

Den nye skumgummimadrassen var et slags mirakel som hadde skjedd den aldrende landsbykvinnen denne dagen. For første gang i sitt liv hadde hun fått penger av staten. –Kontanter rett i hånden!

50 000 ugandiske shilling var det hun fikk utbetalt. For småbønder på landsbygda er det en solid slump penger – tilsvarende om lag 105 kroner. Og utgjør om lag 20 prosent av normale månedsutgifter for de fattigste husholdningene på landsbygda i Uganda, ifølge landets myndigheter.

– Første gang kjøpte vi madrassen, neste gang en gris, fortalte datteren – som svarte på den gamle damens vegne.

Forskerne applauderer

Verdensbankens forskere applauderer utviklingen. Det er klare bevis på at sosiale støtteordninger er svært effektive verktøy i den globale kampen mot fattigdom, konkluderer de en ny rapport som ble lansert tidligere i år.

Slike ytelser kommer stadig oftere i form av kontantoverføringer. Land som har et godt utbygget nett av sosiale støtteordninger viser raskere framgang enn andre land, mener forskerne.

Eksempler på sosiale støtteordninger er kontantoverføringer, utdeling av varer (som mat, medisiner og innsatsvarer), sysselsettingstiltak i offentlig regi og gratis skolemat.

Økonomisk vekst må til

Optimisme om fornyet sterk vekst i Afrika, preger rapportene til Den afrikanske utviklingsbanken.

Økonomisk vekst er en helt nødvendig forutsetning for å skape jobber og å redusere fattigdom, mener de fleste økonomer. Stadig flere vektlegger også betydningen av en god fordelingspolitikk internt i landene.

Mange land i Afrika opplevde vekstrater mellom seks og ti prosent i de første årene av dette århundret, riktignok fra et veldig lavt nivå. Typiske eksempler var Mosambik, Etiopia, Angola og Zambia.

For flere av landene skyldtes veksten økt utenlandsk interesse for afrikansk olje og mineraler, blant annet fra Kina og andre land i Asia. Frihandelsavtalen som flere land hadde med USA bidro også til nyinvesteringer. Staten har stått bak større investeringsprosjekter i flere av landene, blant annet infrastruktur.

Da oljeprisene falt og prisene på varer som kobber sank veksten i Afrika i 2016 til rundt 2,2 prosent. Det er ikke nok til å redusere fattigdommen i regionen, i tråd med FNs nye mål. Korrupsjon, kostnader ved store låneopptak og svak fordelingspolitikk svekker også mulighetene for å bedre folks levekår.

I år og neste år tror Afrikabanken at den reelle økonomiske veksten vil ligge på over fire prosent. Noen land som Ghana og Etiopia vil trolig oppleve en vekst på over 8 prosent.

Problemet for Afrika er at de gode vekstratene ikke er fulgt av like stor vekst i sysselsetting.

Mellom 2000 og 2008 var veksten i nye jobber på rundt 2,8 prosent. Andelen fattige i Afrika har sunket, men på grunn av befolkningsveksten har antallet økt (se artikkel side 7).